Gullregnslekta

planteslekt

Gullregnslekta (Laburnum) er ei slekt i erteblomstfamilien som består av løvfellende trær og busker. De er svært populære hageplanter som har en spektakulær blomstring og er lette å dyrke.

Gullregnslekta
Gullregn (Laburnum anagyroides)
Nomenklatur
Laburnum
Fabr.
Populærnavn
gullregnslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenerteblomstordenen
Familieerteblomstfamilien
UnderfamilieFaboideae
TribusGenisteae
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: åpen skog
Utbredelse: fjelltraktene i Sør-Europa
Inndelt i

Barken på stammen er grågrønn og glatt, mens unge greiner som regel er grønne. Bladene er trekoblete, langstilkete og mangler akselblad. De duftende blomstene er samlet i 10–35 cm lange, hengende klaser. Frukten er en 4–7 cm lang belg som er litt innsnevret mellom frøene.

Slekta omfatter to arter, gullregn (L. anagyroides) og alpegullregn (L. alpinum), som vokser vilt i fjelltraktene i Sør-Europa fra Frankrike til Balkan og Romania. De vokser på godt drenert jord som gjerne kan være kalkholdig.

Gullregn inneholder alkaloidet cytisin og er svært giftig, selv om dødsfall er sjeldne. Symptomer på gullregnforgiftning er intens trøtthet, oppkast, koma, frådende munn og ulikt utvidete pupiller. Til tross for at planten er giftig, er den vertsplante for larvene til flere sommerfuglarter, som gullregnminérmøll og oksehodespinner.

Begge artene er blitt plantet i hager og finnes forvillet i Norge. Men de fleste gullregnplanter som nå dyrkes i hager, er hybridgullregn (L. × watereri). Den er en hybrid mellom de to artene og kombinerer alpegullregnets lange blomsterklaser og vanlig gullregn sine fyldige blomster. Den setter svært lite frø, og det er derfor mindre sjanse for at barn skal spise frøene.

Adamsgullregn (+Laburnocytisus adami) er en podningskimæra mellom gullregn og purpurgyvel (Cytisus purpureus) som av og til dyrkes i hager.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
 
Den berømte buegangen med gullregn i Bodnant Garden i Wales