Erteblomstfamilien (Fabaceae) er en plantefamilie som omfatter 19 327 arter i 727 planteslekter[1], hvorav 20 slekter i Norge. Den er også en betegnelse på den ene av de 3 underfamiliene (eller stammene) i denne familien – nemlig undergruppen Papilionoideae – med anslått 600 slekter.

Erteblomstfamilien, belgfruktplanter
Tiriltunge, Lotus corniculatus
Nomenklatur
Fabaceae
Lindl., 1836
Synonymi
Leguminosae
Papilionoideae
Viciaceae
Populærnavn
erteblomstfamilien, belgfruktplanter
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenFabales
Økologi
Antall arter: omtrent 20 000
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: det meste av verden med unntak av polare strøk
Inndelt i

Erteblomstfamilien er den tredje største plantefamilien som finnes, bare overgått av orkidefamilien (Orchidaceae) med 22–25 000 arter og kurvplantefamilien (Asteraceae) med antatt 1 600 slekter og om lag 22 000 arter.

Blant erteblomstfamiliens arter finnes flere spiselige belgfrukter. Noen av disse er erter, bønner og peanøtter. Fôrplanter som soya, kløvere, vikker og luserner og prydplanter som lupiner og gullregn tilhører også denne artsgruppen.

Erteblomstfamiliens taksonomi rediger

Mimosafamilien (Mimosoideae) er en sannsynlig underfamilie i erteblomstfamilien. Den omfatter ca. 3 200 arter fordelt på 60 planteslekter. Det samme gjelder tamarindfamilien (Leguminosae-Caesalpinioideae), en sannsynlig underfamilie med ca. 400 arter.

Erteblomstfamilien, mimosafamilien og tamarindfamilien inngår alternativt i en større enhet eller «overfamilie» som kan kalles Leguminosae. På den internasjonale botaniske kongress i Wien 30. juni 2005 ble det gjort oppryddinger i slektene under mimosafamilien, blant annet akasieslekten.[2] Undergruppene og artene som inngår i underordenen Leguminosae forvaltes av en egen organisasjon ved University of Reading i Storbritannia.[3][4]

Nedenfor gjengis erteblomstfamiliens taksonomi med alle nordiske slekter, samt en utvalg andre, basert på APG II-systemet og nordisk botanikk.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Lewis, G., B. Schrire, B. MacKinder, and M. Lock (eds). 2005. Legumes of the world. Royal Botanical Gardens, Kew, UK.
  2. ^ International Code of Botanical Nomenclature (Vienna Code). Arkivert 6. oktober 2012 hos Wayback Machine. – navn autorisert gjennom Artikkel 18.5 i «Viennakoden».
  3. ^ Herbarium RNG and Plant Identification Service. The Harborne Building. University of Reading.
  4. ^ ILDIS (International Legume Database & Information Service) Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0

Eksterne lenker rediger