En ravine er en liten dal i løsmasseterreng, hovedsakelig dannet som følge av leirras og erosjon av bekker og elver. En ravine har som regel relativt bratte sider, typisk mellom tjue og sytti prosent stigning. Raviner kan ha aktive bekker, eller små elver, i bunnen, langs kanalen de opprinnelig ble dannet fra, men de har imidlertid ofte kun periodisk vannføring, ettersom den geografiske størrelsen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde en permanent vannføring. Raviner finnes i Norge hovedsakelig i østlandsområdet og i Trøndelag, i leireområder avsatt under marin grense etter istiden.

Ravine i Eidsberg.
Foto: Hans Rasmus Glomsrud.
Ravinelandskap i Vestfold, i nordlige del av Tønsberg kommune, vest for Kopstadkrysset på E18. Leirslettene i området ligger mellom 100 og 110 moh. Elvene i området, Hagaelva og Sørbyelva, ligger mellom 40 og 50 meter lavere nivå, med bratte skråninger, tilplantet med granskog, tidligere brukt til beitemark, i V-formet ravine. Utsnitt fra www.Norgeskart.no

Ravinelandskapene har siden begynnelsen av 1950-tallet vært utsatt for maskinell bakkeplanering for fulldyrking. Flere lokaliteter er vernet, blant annet Romerike landskapsvernområde rett sør for Oslo lufthavn.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger