Pollinering (bestøvning) er overføring av pollenkorn mellom blomstene på en eller flere planter, for at det skal kunne foregå en befruktning og frø kan dannes. Hos blomsterplantene overføres pollen fra åpne pollenknapper til arret. Hos nakenfrøede planter overføres pollen direkte til frøanlegget (mikropyle). Selv om blomsterplantenes organ for reproduksjon, blomsten, hos de fleste arter er tokjønnete er sjølpollinering ikke regelen. Mye av den utrolige variasjonen i form og farge hos blomstene, skyldes nettopp plantenes tilpasninger til krysspollinering.

Pollenbærere fulle av blomsterstøv - Amaryllis

Biotisk pollinering

rediger
 
Når honningbier høster nektar bestøves blomstene - insektpollinering
 
Når kolibrier høster nektar bestøves blomstene - fuglepollinering

Biotisk pollinering eller dyrepollinering betyr at pollenet transporteres av dyr. De fleste arter av blomsterplanter er tilpasset biotisk pollinering.

Blomsten kan ha spesielle utskillende organer, nektarier, som produserer sukker (sukrose, glukose og fruktose[1]) og aminosyrer i form av nektar og pollen, som derav blir en viktig næringskilde for dyra. Pollen har pollenkitt og en ytre struktur som gjør at de lett fester seg. Noen planter har sterkt spesialiserte artstro dyr som sørger for pollinering.

Insektpollinering

rediger

Insektpollinering (entomofili, gr. entomen – insekt) skjer der hvor blomstene er store og iøynefallende, har farget blomsterdekke med saftmerker og ofte zygomorfe blomster hvor insektet lett krabber inn.

Honningbier og humlers hårete kropper kan samle og holde opptil 15 000 pollenkorn. De flyr også fort og besøker mange blomster etter hverandre. Bier spiser pollen, men det blir nok igjen til å befrukte plantene.[2]

Fuglepollinering

rediger

Fuglepollinering (ornithofili, gr. ornis – fugl; philein – å elske) er spesielt vanlig i tropene. Plantene har ofte store blomster med sterke farger, spesielt knallrød, som tiltrekker seg fugler som kolibrier og honningetere.

Flaggermuspollinering

rediger

Flaggermuspollinering (chiropterofili, gr. cheir – hånd, pteron – ving) skjer hos planter som har hvite eller grønnlige blomster med muggen lukt; blomstene sitter utenfor løvverket enten på stammen (kauliflori) eller på lange blomsterstilker. Disse tiltrekker seg enkelte arter av flaggermus.[3]

Andre dyr

rediger

Pollinering av andre pattedyr enn flaggermus forekommer også hos noen arter.[4]

Abiotisk pollinering

rediger
 
Bartrær pollineres gjennom vindpollinering

Ved abiotisk pollinering transporteres pollenet av enten vind eller, sjeldnere, vann.

Vindpollinering

rediger

Vindpollinering (anemofili, gr. anemos – vind; philein – å elske) skjer der hvor blomsten er uanselig, åpent plassert, mangler duft og nektar og hvor lett pollen spres i store mengder. Dette skjer ofte tidlig om våren. Bartrær har pollen med luftsekker.

Vannpollinering

rediger

Pollinering kan også skje via vann (hygrofili) hvor blomstene er uanseelige uten skiltapparat. Hannblomstene kan også løsne og flyte på vannet f.eks. Vallisneria.

Referanser

rediger
  1. ^ Nicolson, Susan W.; Nepi, Massimo; Pacini, Ettore (Eds.), "Nectaries and Nectars", Springer Publications, 2007 p.9)
  2. ^ USAs jordbruksdepartement
  3. ^ T.H. Fleming, C. Geiselman og W.J. Kress (2010). «The evolution of bat pollination: a phylogenetic perspective». Annals of Botany. 104 (6): 1017–1043. ISSN 1095-8290. doi:10.1093/aob/mcp197. 
  4. ^ K.S. Bawa (1990). «Plant-pollinator interactions in tropical rain forests» (PDF). Annual Review of Ecology and Systematics. 21: 399–322. ISSN 0066-4162. JSTOR 2097031. 

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger