Glukose

stoffgruppe

Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6.[1] Glukose er den forbindelsen plantene fremstiller i fotosyntesen. Glukose spiller i tillegg en viktig rolle under celleåndingen. Glukose er et monosakkarid (mono = én),[1] og er den mest utbredte sukkerarten i planteriket. Glukose og fruktose er byggesteiner i sukrose (sakkarose), som er et disakkarid (di = to). Sukrose er det sukkeret vi bruker mest i dagliglivet og kalles også for bordsukker. Glukose finnes i fri tilstand i honning, grønnsaker og frukt.[2] Glukose inngår videre som byggestein i sammensatte sukkerarter og i polysakkarider som cellulose og stivelse.

Glukose

Alle karbohydrater, unntatt kostfiber (cellulose), blir omdannet til glukose i kroppen. Menneskekroppen kan kun ta opp monosakkarider (glukose, fruktose eller galaktose). Denne prosessen begynner allerede i munnen og fortsetter i tynntarmen. Når karbohydratene er brutt ned går de med blodet til leveren og omdannes der til glukose. Derfra går glukosen ut i blodbanen, og føres rundt til alle cellene ved hjelp av blodårene, og fraktes så inn i cellene ved hjelp av hormonet insulin. Noe av glukosen blir lagret i lever og muskler som stoffet glykogen, og er en reservekilde når vi trenger det.

Bindingene mellom sukkerenhetene (monomerene) i sammensatte sukkerarter bestemmer om kroppen klarer å dele dem opp til monomerer, for så å ta dem opp. Som regel klarer kroppen å bryte alle alfa-bindinger, men ingen beta-bindinger. Stivelse inneholder bare alfa-bindinger og kan derfor brukes til energi. Cellulose er lange glukosekjeder med beta(1,4)-bindinger imellom seg, og kan derfor ikke nedbrytes og absorberes. Fiber fungerer derfor ikke som et sukker for oss, men det har andre effekter som bl.a. økt peristaltiske bevegelser i tarmene.

Et unntak fra regelen er laktose som består av glukose og galaktose bundet sammen med en beta (1,4)-binding, men som nesten alle barn og de fleste voksne i Europa, Midtøsten og India likevel kan spalte via enzymet laktase. Voksne personer som helt eller delvis mangler dette enzymet får det som kalles laktoseintoleranse. I ur-amerikanske (99 %), østasiatiske (>90 %) og afrikanske folkeslag (20 % - 90 %) er forekomsten av laktoseintoleranse generelt høyere enn i europeiske folkeslag (2 % - 20 %).

Referanser rediger

  1. ^ a b Netgen. «Glukose - Meierileksikon hos Melk.no». Melk (norsk). Besøkt 2. september 2022. 
  2. ^ Kierulf, Peter (23. juni 2022). «glukose». Store medisinske leksikon. Besøkt 2. september 2022. 

Eksterne lenker rediger