Nektar
Nektar (avledet fra latin nectar), honningnektar eller blomsterhonning er et sukkerholdig (sukrose, glukose og fruktose[1]) sekret som også inneholder alle de tjue aminosyrene og flere andre substanser, som organiske syrer, terpener, proteiner, vitaminer og ulike eteriske oljer med mer.[2]
Nektarier
redigerNektarier er et kjertelvev som produserer og skiller ut nektar, også kjent som både plantekjertler og honningkjertler.
Florale nektarier
redigerNektar produseres i blomstenes florale nektarier og skilles ut i honninggjemmene, en skål- eller sporeformet beholder som fins hos mange blomster med biotisk pollinering.
En såkalt nektarmarkør (et merke med kontrastfarge eller en spesiell form) leder pollinerende individer til nektariene i en blomst. Nektaren fungerer som belønning for besøkende, som regel insekter. For mange insekter er nektar en viktig en kilde til honning, for eksempel honningbier, humler, sommerfugler og nattsvermere, men også kolibrier, honningetere og noen flaggermusarter høster nektar og bidrar til den for planten viktige pollineringsprosessen.
Ekstraflorale nektarier
redigerOgså ikke-blomstrende planter kan ha nektarier som produserer nektar. Slike nektarier kalles ekstraflorale nektarier (utenfor-blomster nektarier) og kan skilles ut på ulike steder og deler av planten, som på blader, stilker og ledd. Slik nektar har ingen misjon i pollineringsprosessen, men kan derimot være en del av en plantes forsvarsstrategi. Det er eksempelvis kjent at noen arter maur utnytter slik nektar som en kilde til energi, og som takk for nektaren så forsvarer mauren planten mot skadedyr, som ulike planteetere (for eksempel planteetende larver).
Etymologi
redigerOrdet nektar stammer fra gresk mytologi og er avledet fra det latinske uttrykket nectar. De gamle grekerne regnet denne væsken som en «gudedrikk». Sammen med ambrosia (maten) skulle nektar (drikken) gi de greske gudene «udødelighet og evig ungdom».
Se også
redigerReferanser
rediger