Alm
| Alm | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Ulmus glabra Huds., 1762 |
| Norsk(e) navn: | alm |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Rosales |
| Familie: | Almefamilien |
| Slekt: | Ulmus |
| IUCNs rødliste: | |
| data utilstrekkelig | |
| Nasjonal rødliste (Norge): [1] | |
 VU — Sårbar | |
| Habitat: | lavland, løvskog, parktre |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
Alm (Ulmus glabra) er et løvtre i slekten almer. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre trær gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». Denne sykdommen, som skyldes en soppart, har nærmest utradert almen fra store deler av kontinentet. I Norge, hvor almebestandene ligger spredt, har ikke sykdommen fått feste. Flere steder på Vestlandet har hjort ringbarket en vesentlig andel av almetrærne. Hjorten ringbarker selv de største almene i fjordliene i denne regionen og i flere naturreservater er hoveddelene av alle almetrær ringbarket.[trenger referanse] Alm vokser i Norge først og fremst i varme, sørvendte lier nord til Nordland. (Nordligste forekomst finnes i Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat i Beiarn.) Veden er hard og har stor brennverdi. Tidligere ble bladverket mye benyttet som dyrefôr, og styvede, gamle almetrær er et vanlig syn, spesielt på Vestlandet.
Bergalm (Ulmus ssp. montana) er en underart av alm, som kan bli 15 meter høy og er mer nordlig. Den vokser i steinurer og i bekkefar og daler og er klart formet som en utovergrenet busk. Bladplatene er tykke og læraktige, avlange og sagtannede.
TradisjonRediger
I tidligere tider ble den indre delen av almebarken malt opp og brukt som tilsetning i barkebrød.
Levested og utbredelse i NorgeRediger
Alm har ingen egen skogbestand i Norge, men den kan forekomme i dominerende enkeltflekker og i lier. I Norge er alm vanligst i lavlandet i sør og langs kysten til polarsirkelen. De mest kjente stedene man finner alm er Alvdal, Gol, Nore og Uvdal. Det finnes også en liten almskog på øya Gudfjellet, som ligger i Tunnsjøen lengst nord i Nord-Trøndelag. I 1949 ble det telt omkring 150-200 trær. Området som almen vokser på er i dag naturreservat. Tunnsjøen ligger like ved grensen til Sverige. Grensen mellom Nordli og Røyrvik går rett over øya.
Almen har lett for å få en almesykesopp, den sprer seg fort og dreper trærne. Almen er blitt utryddet i flere land i Europa og i Nord-Amerika. I Norge har man satt opp en «branngate». I dette området, mellom Vestfold og Telemark, blir almen overvåket nøye. Blir en alm angrepet av denne soppen, må den graves ned eller brennes.
Norges høyeste alm idag vokser på kirkegården i Risør.[2] Den er i overkant av 35 m høy. Alder anslås til 200 år.
LitteraturRediger
Nedkvitne, Knut og J. Gjerdåker Alm i norsk natur og tradisjon
ReferanserRediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019.
- ^ Prøver å redde høy alm Aust-Agder Blad 4. april 2012
Eksterne lenkerRediger
- (sv) alm hos Dyntaxa
- (en) alm i Encyclopedia of Life
- (en) alm i Global Biodiversity Information Facility
- (en) alm hos NCBI
- (en) alm hos ITIS
- (en) alm hos Tropicos
- (en) alm hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Ulmus glabra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ulmus glabra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ulmus glabra – detaljert informasjon på Wikispecies
