Romerike
- For det historiske Middelshavsimperiet, se Romerriket.
Romerike (norrønt Raumaríki, «raumenes rike», av raumr: «larm, dunder» også Raumafylki) er et distrikt i Akershus fylke som omfatter følgende elleve kommuner: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes, Rælingen, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Aurskog-Høland. I tillegg har man tradisjonelt regnet med de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men denne inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Historisk sett var også deler av Glåmdalen med i distriktet: Helt fram til slutten av 1600-tallet hørte også Odalen til Raumafylki som en del av Nes prosti på Øvre Romerike. Også Solør (med vinger) var en del av Nes prosti i vikingtiden og dermed en del av Raumafylki.
Romerike | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Akershus | ||
Status | Distrikt | ||
Areal | 3 988,71 km²[1] | ||
Befolkning | 305 397[1] (2019) | ||
Bef.tetthet | 76,57 innb./km² | ||
Romerike 60°06′00″N 11°13′00″Ø |
Romerike har til sammen 317 096 innbyggere (2. kvartal 2022)[2][ikke i angitt kilde] og et areal på 3 989 kvadratkilometer. Jessheim og Lillestrøm har bystatus.
Det er vanlig å dele området inn i øvre og nedre deler, men nøyaktig hvilke kommuner som regnes til Øvre Romerike og hvilke som regnes til Nedre Romerike, varierer. Tettstedet Oslo har vokst seg inn i de vestlige delene av distriktet.
På grunn av den relativt flate geografien er dette et rikt jordbruksområde. sand og grus ble avsatt etter siste istid med marin leire over.
Glomma og Vorma møtes på Romerike ved Årnes, og det er betydelig avsetning av leire fra disse Norges to lengste elver, samt fra andre elver, som f.eks Leirelva. De to fossenes larm ga i sin tid opphav til navnet Raumelv om Glommas nedre løp.[3] Derfra fikk folket i regionen sitt navn, og regionen ble hetende Romerike, slik Romsdal har fått navn etter elven Rauma som løper gjennom den. Også det gamle navnet på Glomma, Glaumr, betyr «den larmende», «den glammende».
Fem grenseborger er kjent fra 600–700-tallet. I dag kan de bare spores i gårdsnavn. Alle fem gårdene ligger ved de naturlige innfallsportene til regionen: Nord ved Vormas første foss (Álaborg), i øst ved Glommas grense mot Odalen (Borgarhaugr), i nordvest ved det eldgamle tråkket ned fra Hadeland (også Borgarhaugr), i sør ved Tistedalsvassdraget (Húnaborg) og i sørvest ved ferdselsveien fra Oslofjorden (også Húnaborg).[4]
Kommuner
redigerRomerike er inndelt i 11 kommuner:
Nummer[5] | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[6] | Areal[7] | Målform[8] |
---|---|---|---|---|---|---|
3026 | Aurskog-Høland | Bjørkelangen | 17 841 | 1 144,8 | Bokmål | |
3027 | Rælingen | Fjerdingby | 19 311 | 71,68 | Nøytral | |
3029 | Lørenskog | Solheim | 45 945 | 70,55 | Nøytral | |
3030 | Lillestrøm | Lillestrøm | 90 313 | 456,61 | Bokmål | |
3031 | Nittedal | Nittedal | 25 097 | 186,23 | Bokmål | |
3032 | Gjerdrum | Ask | 7 135 | 83,19 | Bokmål | |
3033 | Ullensaker | Jessheim | 42 127 | 252,45 | Bokmål | |
3034 | Nes | Årnes | 24 087 | 640,77 | Bokmål | |
3035 | Eidsvoll | Eidsvoll | 26 949 | 456,5 | Bokmål | |
3036 | Nannestad | Nannestad | 15 358 | 340,98 | Bokmål | |
3037 | Hurdal | Hurdal | 2 933 | 284,95 | Bokmål |
Kommuneinndelingshistorikk
redigerI 1838 ble området inndelt i kommunene Skedsmo, Nittedal, Enebakk, Sørum, Fet, Aurskog, Høland, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Ullensaker, Eidsvoll og Nes. I 1869 ble Feiring skilt ut som egen kommune av Hurdal. Av Skedsmo ble Lørenskog og Lillestrøm skilt ut som egne kommuner i 1908. Av Aurskog ble Blaker skilt ut som egen kommune i 1919. Av Fet ble Rælingen skilt ut som egen kommune i 1929. Av Høland ble Setskog skilt ut som egen kommune i 1905, og resterende Høland delt opp i Nordre Høland og Søndre Høland kommuner i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1962 ble Blaker innlemmet i Sørum kommune, og Lillestrøm gjeninnlemmet i Skedsmo kommune. Samme år ble Enebakkneset på østsiden av Øyeren overført fra Enebakk til Fet kommune. I 1964 ble Feiring innlemmet i Eidsvoll kommune, og i 1966 ble Aurskog, Setskog, Nordre Høland og Søndre Høland slått sammen til Aurskog-Høland kommune. 1. januar 2020 ble Skedsmo, Fet og Sørum slått sammen til Lillestrøm, mens Rånåsfoss ble skilt ut fra Sørum til Nes. Samtidig ble Rømskog innlemmet i Aurskog-Høland.
Administrative inndelinger
redigerNæringsregioner (NHO):
- Øvre Romerike: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker.
- Nedre Romerike: Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen
- Øvre Romerike utvikling: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker.
- Samarbeidsrådet Nedre Romerike: Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen.
Domsmyndighetsområder, alle under Eidsivating lagmannsrett:
- Øvre Romerike tingrett: Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker.
- Nedre Romerike tingrett: Aurskog-Høland, Gjerdrum, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen.
Prostier, alle under Borg bispedømme i Den norske kirke:
- Øvre Romerike prosti: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker.
- Nedre Romerike prosti: Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen.
- Østre Borgesyssel prosti: Aurskog-Høland.
Tidligere fogderier:
- Øvre Romerike fogderi: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker.
- Nedre Romerike fogderi: Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen, samt Enebakk i Follo.
- Rakkestad fogderi: Rømskog i Aurskog-Høland
Største tettsteder
redigerDe største tettstedene på Romerike, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes) [9]:
- Oslo – Deler av tettstedet Oslo som ligger i kommunene Lillestrøm (61 459), Lørenskog (46 452), Rælingen (14 815) og Nittedal (10 909)
- Jessheim – 23 918 (Ullensaker)
- Råholt – 15 319 (Eidsvoll og Ullensaker)
- Fetsund-Østersund – 9 335 (Lillestrøm)
- Kløfta – 8 371 (Ullensaker)
- Rotnes – 7 728 (Nittedal)
- Eidsvoll – 6 672 (Eidsvoll)
- Sørumsand – 5 878 (Lillestrøm)
- Grønlund – 5 534 (Gjerdrum)
- Årnes – 5 107 (Nes)
- Maura – 4 602 (Nannestad)
- Bjørkelangen – 4 144 (Aurskog-Høland)
- Flateby − 3 887 (Enebakk)
- Løvstad – 3 567 (Nittedal)
- Aursmoen – 3 564 (Aurskog-Høland)
- Teigebyen – 3 345 (Nannestad)
- Auli – 2 929 (Nes)
- Neskollen − 2 893 (Nes)
- Smestad − 3 085 (Rælingen)
- Sand – 2 496 (Ullensaker)
Byer
redigerLillestrøm fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 1997, Jessheim i 2012.
Politikk
redigerStortingsvalget 2017
redigerValgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Romerike:[10]
Parti | Stemmetall | % | Romeriksrepresentanter |
---|---|---|---|
Arbeiderpartiet | 47 716 | 31,3 | Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli |
Høyre | 37 314 | 24,5 | Tone W. Trøen, Turid Kristensen |
Fremskrittspartiet | 27 634 | 18,2 | Himanshu Gulati, Kari Kjønaas Kjos |
Senterpartiet | 13 185 | 8,7 | Sigbjørn Gjelsvik |
Sosialistisk Venstreparti | 7 135 | 4,7 | |
Venstre | 5 745 | 3,8 | |
Kristelig Folkeparti | 3 736 | 2,5 | |
Miljøpartiet De Grønne | 3 699 | 2,4 | |
Rødt | 2 586 | 1,7 | |
Andre partier | 3 497 | 2,3 | |
Blanke stemmer | 1 002 | – | |
Valgdeltagelse | 153 249 | 78,4 | |
Antall med stemmerett | 195 582 | – |
Stortingsvalget 2013
redigerValgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Romerike:[11]
Parti | Stemmetall | % | Romeriksrepresentanter |
---|---|---|---|
Arbeiderpartiet | 49 766 | 34,6 | Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli |
Høyre | 38 865 | 27,0 | Tone W. Trøen, Mette Tønder |
Fremskrittspartiet | 29 124 | 20,3 | Kari Kjønaas Kjos, Ib Thomsen |
Venstre | 6 040 | 4,2 | |
Senterpartiet | 5 253 | 3,7 | |
Kristelig Folkeparti | 4 810 | 3,3 | |
Sosialistisk Venstreparti | 4 037 | 2,8 | |
Miljøpartiet De Grønne | 2 900 | 2,0 | |
Rødt | 996 | 0,7 | |
Andre partier | 1 954 | 1,4 | |
Blanke stemmer | 667 | – | |
Valgdeltagelse | 144 412 | 78,9 | |
Antall med stemmerett | 183 127 | – |
Stortingsvalgene 1906–1918
redigerRomerike valgte tre egne representanter til Stortinget i denne perioden. Det var tre enkeltmannskretser; Nedre Romerike, Mellem Romerike og Øvre Romerike.
Historie
redigerRaumaríki var før Norges rikssamling et småkongedømme som omfattet Romerike i tillegg til Solør og Odalen. Området var ifølge sagaen en sentral del av Norges rikssamling som Harald Hårfagre gjorde på 800-tallet. Senere ble Raumafylki et av fylkene som kong Sverre Sigurdsson delte landet inn i på 1100-tallet. Raumafylki hørte til landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.
Severdigheter
rediger- Eidsvoll 1814
- Bingen lenser
- Blaker skanse
- Skibladner
- Fetsund Lenser
- Skedsmo Bygdemuseum Huseby
- Urskog-Hølandsbanen "Tertitten"
- Stein skole
- Gamle Hvam Museum
- Forsvarets flysamling
- Nes kirkeruiner
- Auli mølle
- Funnefoss industriarbeidermuseum
- Rånåsfoss kraftstasjon
Referanser
rediger- ^ a b "Romerike"; Store norske leksikon; forfatternavn: Geir Thorsnæs; utgivelsesdato: 24. desember 2023; besøksdato: 1. januar 2024.
- ^ https://www.ssb.no/kommunefakta
- ^ Holmsen, Andreas (1977): Norges historie fra de eldste tider, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-03244-2. s. 94
- ^ Holmsen, Andreas (1977): Norges historie fra de eldste tider, s. 95
- ^ Regjeringen (3. januar 2020). «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2020». Arkivert fra originalen 27. april 2020. Besøkt 30. mars 2020.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Kartverket. «Arealstatistikk for 2020». Arkivert fra originalen 11. mai 2020.
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner på Romerike i Akershus». Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 31. oktober 2017.
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Akershus Arkivert 28. september 2013 hos Wayback Machine.