Gamle Hvam Museum

Gamle Hvam Museum består hovedsakelig av den gamle storgården Store Hvam, som ligger høyt til på Hvam i Nes kommune i Akershus. Gården har vært en av de rikeste på Romerike, og slektene kan følges tilbake til 1300-tallet. I tillegg til husene på tunet omfatter museet også en husmannsplass, en tømmerkoie og et seteranlegg med tre bygninger.

Gamle Hvam Museum
Store Hvam
Sted		Hvam i Nes kommune i Akershus
Type		Friluftsmuseum
Museumsdirektør		Tom Jøran Bauer (Museumsbestyrer/konservator)
Gamle Hvam Museum 60°06′07″N 11°23′03″Ø
Adresse		Store-Hvamsvegen 26, 2165 Hvam
Nettsted		https://mia.no/gamlehvam
Gamle Hvam Museum på Commons

Bryggerhuset

Svalgangsbygningen fra 1728

Her fra svalgangen

Gulbygningen fra 1820

Fjøset

Låven

Bua som deler tunet i to

Historie

Etablering

På Hvam er det drevet jordbruk i mer enn 1 500 år. Navnet Hvam hører med til de enkle, usammensatte naturnavnene som de eldste gårdene fikk – liksom Fjell, Berg, Ås osv. Hvam betyr kort dal eller senkning omgitt av høyder, men med en utgang til en av sidene. Årsaken til senkningen var et leirras som tok store masser ut i Glomma. Den opprinnelige Hvams-gården ble sannsynligvis etablert der hvor Hvam videregående skole ligger i dag, noen steinkast unna museet. Rundt år 1000 ble gården delt i to, med ett bruk hvor museet ligger i dag – Store Hvam – og ett bruk på østsida av "Hvammen" – Vesle Hvam. Rundt 1300 ble en ny gård etablert på tomtene av den opprinnelige, og denne gården fikk navnet Tomter.

Fra gård til museum

Gården var i privat eie frem til 1908. Da ble den solgt til Udenes sognestyre, som også kjøpte Tomter og Vesle-Hvam. Videre fikk Akershus amt (Akershus fylke) kjøpe 900 mål jord fra sognestyret, inkludert Tomter og Vesle-Hvam. Fylket ønsket å bygge ny landbruksskole og hadde vurdert flere eiendommer før de bestemte seg for Hvam i Nes. Skolen stod ferdig i 1911 på det som hadde vært Tomter gård. I 1910 besluttet Udenes sognestyre å forære Akershus amt Svalgangsbygningen, så fremt den ble flyttet opp til landbruksskolen på Tomter. Imidlertid mente mange, deriblant amtmann Ole Furu, arkitekt Arnstein Arneberg samt arkitekt Carl Berner i Fortidsminneforeningen, at bygningen måtte settes i stand der den stod. Denne innstillingen ble fulgt, og det var Arnstein Arneberg som ledet restaureringsarbeidet. Dette arbeidet var ferdig i 1915. Svalgangsbygningen ble nå tatt i bruk som museumsbygning. Landbruksskolen hadde ansvaret for museet, som i starten altså var den restaurerte Svalgangsbygningen, og første rektor på landbruksskolen, Martin Døsen, var også første museumsbestyrer. Døsen sørget for at både inventar og gammelt landbruksutstyr ble samlet inn.

Siden 1980 har skolen og museet vært to selvstendige enheter. I dag er Gamle Hvam en avdeling av Akershusmuseet, mens bygninger og samlinger eies av Akershus fylkeskommune.

Bygninger

På Gamle Hvam museum er det i alt 21 antikvariske bygninger, der seks av bygningene er fredet og de øvrige er verneverdige.
Bygningene er godt sikret med sprinkleranlegg og varslingsanlegg, samt sikret mot lynnedslag.

Bygninger som står på opprinnelig plass

• Svalgangsbygningen fra 1728 er en meget godt bevart tømmerbygning som ble fredet i 1921.
• Gulbygningen er den yngste bygningen på gården og er fra 1820. Den er også i tømmer, og er en midtkammerbygning. I dag rommer den blant annet en kafé og en landhandel.
• Det store steinfjøset er fra begynnelsen av 1800-tallet.
• Låven og stallen, som begge er oppført i tømmer, er fra andre halvdel av 1700-tallet.
• Den prektige bua (stabburet) deler gårdstunet opp i et inntun og et uttun, der uttunet var for dyra. Bua er fra andre halvdel av 1700-tallet. Klokka i toppen er fra 1837, og kan brukes.
• Potetkjelleren ligger i utkanten av museumsområdet. Den ble bygget rundt midten av 1800-tallet.

Tilflyttede bygninger

• Bryggerhuset er det eneste huset på hovedtunet som er tilflyttet fra en annen gård. Huset stod opprinnelig på Funni, som også ligger i Nes. Et bryggerhus ble brukt som et grovkjøkken. Det hadde jordgulv slik at det ikke var så farlig med søl fra slakt og vann, eller gnister fra grua.
• Gartnerstua som står på parkeringsplassen er fra 1920, og stod opprinnelig på landbruksskolen. Den er tegnet av Arnstein Arneberg.
• I Kjona ble det tørket korn, og noen ganger lin og malt. På grunn av brannfaren stod denne ofte litt utenfor tunet. Kjona på Gamle Hvam kommer fra Funni, og skal være i fra andre halvdel av 1700-tallet.
• Lintørka kommer fra Vesle-Hvam.
• Kvernhuset fra 1870-årene, har stått på Funnisaga. Store Hvam hadde imidlertid i sin tid egen kvern.
• Grisehuset er fra mellomkrigstida og kommer fra nabogården Midtstad.
• Sagbruk: Sagbenken er fra 1920-åra. Saghuset og -benken kommer fra gården Tveiten. Lokomobilen er en flyttbar dampmaskin som ble brukt som drivkraft for treskeverk eller sagbruk. Den er fra 1901.

Bygninger utenfor Store Hvam

• Setra ligger ca. 500 meter sør for tunet på Gamle Hvam, og består av tilflyttede hus fra Funnisetra og Funnisaga, begge Nes, samt Laumbsetra i Nannestad.
• Hansekoia er en liten, laftet koie fra rundt 1900. Den ligger på Hvamsmoen, et par kilometer fra museet for øvrig.
• Husmannsplassen Hvamshaugen hører også med til museet. Hvamshaugen var en av de eldste plassene som lå under Store Hvam, og den ligger sør for gården, ned mot Glomma. Husene som står på plassen i dag er hentet fra andre plasser som lå under Hvam.

Samlinger

Gamle Hvam museum har store samlinger av landbruksmaskiner og -redskaper fra de siste 200-250 år. Det er en omfattende samling med ca. 7000 gjenstander innen landbruk, håndverk og innredning. Museet har også en samling av gammelt leketøy.
I tillegg til gjenstander knyttet til jordbruket, har museet satset på innsamling av stauder og prydbusker fra Østlandet. Samlingen omfatter ca. 250 ulike arter.
Det er også utstillinger fra moderne landbrukshistorie og fra okkupasjonstiden.

Arrangementer

Gamle Hvams-dagen i august er tradisjonelt museets største arrangement gjennom året. Det samler mellom 1 100 og 1 700 mennesker. Da er det salg av rømmegrøt og byggmelsvafler, man kan få sitte på med en gammel Gråtass, se hvordan gammelt håndarbeid utføres og hvordan man steker flatbrød på takke, i tillegg til mye annet.
Videre er Førjul på Gamle Hvam i desember et arrangement der man får se hvordan juleforberedelser foregikk på en storgård i gamle dager.
Museet arrangerer også hagevandringer og eventyrdager.

Litteratur

• Bauer, Tom Jøran: Gamle Hvam – storgård og museum, Akademisk publisering, Oslo 2009. ISBN 978-82-8152-028-8
• Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. s. 15. ISBN 8271770039. 

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Gamle Hvam Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Gamle Hvam museum». Norsk kulturarv. Besøkt 31. juli 2021.