Gårdstun

Gårdstun, tun eller gårdsplass er et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk. Som romlig begrep oppstår et tun når driftsbygningene blir plassert så tett at de danner et romlig fellesskap.

Et gårdstun i Norge

Et gårdstun i USA

Et portrom

Samlokalisering av våningshus kan skje når en større gård blir oppdelt ved arveskifte, der bønder samler husene sine for å oppnå driftsfordeler eller for gjensidig beskyttelse. I bymiljø har portrommet og borggården lignende funksjon.

Et tradisjonelt gårdstun kan være sammensatt av ett eller to våningshus, ildhus, bur, stall, ulike typer fjøs og låve. Badstue (for tørking av korn o.a.) og smie er gjerne trukket unna av hensyn til brannfaren.

Ofte er tunets midtpunkt markert ved et tuntre.

Historie

Begrepet tún er av gammelgermansk opprinnelse, og har utviklet seg ulikt i de enkelte språkavleggerne. På engelsk er town blitt betegnelsen for en samling av hus eller grend. På tysk er Zaun blitt ordet for gjerde. På nederlandsk er tuin blitt ordet for hage. På islandsk betegner nå tún en åker.

I Norge er det flere regionale byggeskikker med tun. Skikkene har også endret seg over tid. I Setesdal forekommer rekketun med innhus og uthus i hver sin rekke. På Sør- og Vestlandet forekommer klyngetun. Mot slutten av 1700-tallet utviklet det seg en byggestil på Østlandet med færre og større bygninger samlet omkring et firkantet tun. Samtidig ble det i Trøndelag bygget lukkede firkanttun. Lukkede firkanttun er også vanlig i Sverige, Danmark og Nordtyskland. I Gudbrandsdalen ble det utviklet totunsløsninger med et skille mellom inntun og uttun. Langs kysten i Nord-Norge ble det bygget sjøtun, med våningshus og uthus plassert ovenfor naust og brygge.^{[trenger referanse]}

I nyere tid er begrepet tun også brukt om andre samlinger av bygninger, som f.eks. «helsetun» og «bygdetun».