Våningshus er en benevnelse for beboelseshus særlig på gårdsbruk (øvrige bygninger omtales som uthus).[1][2] Betegnelsen er mest brukt utenfor byer og forekommer i byene eksempelvis på Grünerløkka i Oslo.[trenger referanse] Stue er en eldre betegnelse for bolighus, spesielt beboelseshus med ildsted.[3] Våningshusene varierte i størrelse og form, og avspeilet vanligvis gårdens rikdom. Form etter lokal byggeskikk.

Våningshus på Toten.

Ordet «våning» kommer av middelnedertysk wonen (å ha tilhold, bo) og woninge (bosted, tilhold) og gjenfinnes i moderne tysk som «Wohnung» (bolig) og verbet «wohnen» som betyr å bo samt i svensk «våning» (etasje, leilighet).[4][5]

En trolig grunn til at vi har fått ordet inn i språket, er at matrikkelen var et virkemiddel for beregning av skatt til kongen av Danmark-Norge, som hadde mange rådgivere av tysk opphav gjennom årene.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Molaug, Svein (1985). Vår gamle kystkultur. Dreyer. ISBN 8250421779. 
  2. ^ Byggteknisk leksikon. no#: Teknologisk forl. 1968. s. 428. 
  3. ^ Bokklubbens tobinds leksikon. Norge: Den norske bokklubben. 1991. ISBN 8252520472. 
  4. ^ Bjorvand, Harald (2000). Våre arveord. Norge: Instituttet for sammenlignende kulturforskning. ISBN 8270993190. 
  5. ^ Stokke, Løve (1997). Hus og husbygging i Romsdalen. Romsdalsmuseet. ISBN 8290251610.