Badstue eller badstu kan være et eget hus, eller et rom i et hus, gjerne knyttet til bad eller svømmeanlegg.

Interiør i en badstu

Det internasjonale ordet sauna kommer fra Finland, og den finske form for badstue er også den mest velkjente, men mange kulturer har varianter som er tett på den finske. Disse er blant andre den nordamerikanske sweat lodge, den tyrkiske hamam, romernes termer, mayaindianernes temescal og den russiske banja.

Badstuen inneholder en elektrisk eller vedfyrt ovn med steiner. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Trebriskene er ofte laget av svartor. Øvrig utstyr er vannbøtte, øse, termometer og fuktighetsmåler. I en finsk badstu finnes det også bjørkeris med bladene på.

Bruken av badstuen startes med å varme opp ovnen til temperaturen blir passe høy. Innimellom tar en litt vann på steinene slik at luften fylles av damp. Dette overfører varmen fra steinene til alle overflater i rommet. I badstuen svetter man godt før badstubadet avsluttes med «kald avrivning» med bad i kaldt vann eller snø som stopper svettingen. Utebadstuer blir ofte bygget nær vann.

Bruk av badstu blir hevdet å ha helsemessige fordeler[1] , selv om de som har hjertesykdommer og enkelte andre plager anbefales å utvise forsiktighet.[2]

Før i tiden pleide finnene å bruke badstuen til det aller meste. Hjemmefødsler foregikk gjerne i badstua, der de nyfødte også fikk sin første vask. Badstu har alltid blitt brukt til både sosialt samkvem og til eget bruk. For finnene er ikke saunaen ansett som luksus, men som en nødvendighet. Finland har over 5 millioner innbyggere og det finnes over 3 millioner badstuer som tilsvarer én per hushold.[3]

Badstu-tradisjonerRediger

Etter finsk tradisjon pleier man å varme opp badstuen før man går inn, slik at man skal bli svett på en rolig og behagelig måte. Deretter kaster man vann på ovnen for å øke fuktigheten og man pleier gjerne å daske seg lett med en såkalt vihta eller vasta, som er en bunke bjørkekvister satt sammen til slikt bruk. Ved bruk av en slik vihta, får man et masserende og rensende resultat.

Badstue i Nord-EuropaRediger

Badstubad hadde utbredelse i store deler av Nord-Europa i middelalderen, også i Norden. Siden badetøy var ukjent, og begge kjønn hadde samme badedag, var dette noe som ble mislikt av presteskapet. Bruken gikk etter hvert i glemmeboken i middelalderen bortsett fra i Finland som har en ubrutt tradisjon.

Badstua er likevel en kjent bygning i norsk byggeskikk i hele landet[4]. Men badstua ble ikke brukt til bading, den ble brukt til tørking av korn, malt og kjøtt. Badstua var et hus for bruk av åpen ild, og den lå derfor gjerne for seg selv i utkanten av tunet; dette på grunn av brannfaren. Noen steder ble badstua erstattet av rene tørkehus, kalt tørkestove, mens på deler av Østlandet der man hadde mer korn å tørke brukte man større bygninger kalt (kjoner).

Badstue og røykbadstueRediger

Begrepet røykbadstue er introdusert som en presisering av en tradisjonell vedfyrt badstue i motsetning til en moderne badstue – som varmes opp med vedfyrt eller elektrisk badstueovn. Før elektriske ovner ble introdusert på 1900-tallet var det en selvfølge at en badstue var fyrt med ved.

Det finnes også såkalt Infrarød badstu eller også kalt IR sauna, der varmen stråles mot baderen uten at luften blir oppvarmet.

FarerRediger

Badstu er ikke ufarlig, og kan føre til utmattelse, hypertermi, heteslag og i verste fall være dødelig på grunn av varmen.[5] Dersom man er lenge inni badstuen kan kroppen også miste mye elektrolytter, på samme måten som etter hard trening. Risikoen for dehydrering kan reduseres ved å sippe elektrolyttholdig drikke med mens man er i badstuen.

Å være i badstu med store alkoholmengder i blodet kan ha alvorlige konsekvenser for helsen.[6][7] I de fleste badstu-relaterte dødsfallene i Finland hadde personene en underliggende sykdom, og de fleste var i tillegg beruset.[8]

Dersom man fyrer opp inni badstuen kan det også være fare for kullosforgiftning.

Det er viktig å ha en rømningsvei slik at man kan komme seg ut fra en badstu. Det har vært dødsfall fordi folk ikke har klart å komme seg ut fra en badstu.[9]

HelseeffekterRediger

Negative helseeffekter assosiert med mye bruk av badstu er større risiko for plutselig hjertestans.[10] Badstu kan være farlig dersom man har ustabil hjertekrampe (angina pectoris), alvorlig aortastenose (den vanligste typen hjerteklaffsykdom) eller nylig har hatt hjerteinfarkt.[11][12][13] Barn og eldre med hjertesykdommer eller epilepsi, samt personer som bruker alkohol eller kokain, er spesielt utsatte.[14] Badstu kan påvirke dannelsen av sædceller (spermatogenesen), og har blitt assosiert med tap av fertilitet hos menn i opptil to måneder.[15]

Positive helseeffekter assosiert med badstu er færre markører for betennelse i blodet,[16] redusert risiko for høyt blodtrykk,[17] mindre risiko for lungebetennelse,[18] og midlertidig lindring av forkjølelsessymptomer.[19] Badstu har også blitt assosiert med mindre risiko for demens og alzheimer.[20]

Det har blitt rapportert at de positive helseeffektene fra badstu (særlig relatert til blodkar) kan være ikke-kausale, altså at de som tar badstu også har en tendens til å delta i andre aktiviteter som er helsebringende.[21][22]

Badstu kan drepe lus dersom temperaturen overstiger 60 Celsiusgrader, men da må lusens egg klekkes først.[23]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ University of Wisconsin School of Medicine and Public Health: Sauna-Induced Sweating Offers Many Health Benefits (publisert 3. januar 2011) Besøkt 25. mai 2014
  2. ^ forskning.no: Hvor skummel er saunaen? (publisert 16. desember 2003) Arkivert 2014-05-25, hos Wayback Machine. Besøkt 25. mai 2014
  3. ^ http://www.stat.fi/tup/suoluk/suoluk_asuminen_en.html
  4. ^ Norske mylnor og kvernar, fyrste bandet, andre bolken, Statens Kornforretning, Oslo, 1933, s 20-22.
  5. ^ Her blir VM i sauna til et drama på liv og død (sterke bilder) - VGTV
  6. ^ «The sauna use» (PDF). 
  7. ^ «The sauna and alcohol». Ann. Clin. Res. 20 (4): 287–91. 1988. PMID 3218903. 
  8. ^ "Suomessa kuolee saunaan kymmeniä vuodessa", Iltalehti, 17 June 2012 Mal:In lang
  9. ^ På ett år døde to menn i badstuen til Thea (52)
  10. ^ Laukkanen, T; Khan, H; Zaccardi, F; Laukkanen, JA (April 2015). «Association between sauna bathing and fatal cardiovascular and all-cause mortality events.». JAMA Internal Medicine. 175 (4): 542–8. PMID 25705824. doi:10.1001/jamainternmed.2014.8187. 
  11. ^ Nagiev IuK (2003). «Duration-outcome relations in nonpharmacological treatment of chronic cardiac failure developed after acute myocardial infarction». Voprosy Kurortologii, Fizioterapii, I Lechebnoĭ Fizicheskoĭ Kultury (Russian) (3): 12–8. PMID 12852008. 
  12. ^ «Dangers of the Infrared Sauna». The Infrared Sauna Effect. Besøkt 10 May 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  13. ^ L Hannuksela, Minna; Ellahham, Samer (1. mars 2001). «Benefits and risks of sauna bathing». The American Journal of Medicine. 110 (2): 118–126. PMID 11165553. doi:10.1016/S0002-9343(00)00671-9. 
  14. ^ Press E (August 1991). «The health hazards of saunas and spas and how to minimize them». Am J Public Health. 81 (8): 1034–7. PMC 1405706 . PMID 1853995. doi:10.2105/AJPH.81.8.1034. 
  15. ^ Garolla, A; Torino, M; Sartini, B; Cosci, I; Patassini, C; Carraro, U; Foresta, C (2013). «Seminal and molecular evidence that sauna exposure affects human spermatogenesis». Human Reproduction. 28 (4): 877–85. PMID 23411620. doi:10.1093/humrep/det020. 
  16. ^ Laukkanen, JA; Laukkanen, T (March 2018). «Sauna bathing and systemic inflammation.». European Journal of Epidemiology. 33 (3): 351–353. PMID 29209938. doi:10.1007/s10654-017-0335-y.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  17. ^ Zaccardi, F; Laukkanen, T; Willeit, P; Kunutsor, SK; Kauhanen, J; Laukkanen, JA (1 November 2017). «Sauna Bathing and Incident Hypertension: A Prospective Cohort Study.». American Journal of Hypertension. 30 (11): 1120–1125. PMID 28633297. doi:10.1093/ajh/hpx102.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  18. ^ Kunutsor, SK; Laukkanen, T; Laukkanen, JA (November 2017). «Frequent sauna bathing may reduce the risk of pneumonia in middle-aged Caucasian men: The KIHD prospective cohort study.» (PDF). Respiratory Medicine. 132: 161–163. PMID 29229091. doi:10.1016/j.rmed.2017.10.018. 
  19. ^ Ernst E (1990). «[Hardening against the common cold – is it possible?]». Fortschr. Med. (German). 108 (31): 586–8. PMID 2258128. 
  20. ^ Laukkanen, T; Kunutsor, S; Kauhanen, J; Laukkanen, JA (1 March 2017). «Sauna bathing is inversely associated with dementia and Alzheimer's disease in middle-aged Finnish men.». Age and Ageing. 46 (2): 245–249. PMID 27932366. doi:10.1093/ageing/afw212.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  21. ^ Kivimäki, M; Virtanen, M; Ferrie, JE (October 2015). «The Link Between Sauna Bathing and Mortality May Be Noncausal.». JAMA Internal Medicine. 175 (10): 1718. PMID 26436738. doi:10.1001/jamainternmed.2015.3426.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  22. ^ Laukkanen, T; Khan, H; Zaccardi, F (October 2015). «The Link Between Sauna Bathing and Mortality May Be Noncausal-Reply.». JAMA Internal Medicine. 175 (10): 1719–20. PMID 26436740. doi:10.1001/jamainternmed.2015.3432.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  23. ^ Badstua tar knekken på lus

Eksterne lenkerRediger