Staude
En staude er en urteaktig, flerårig plante som har ettårig stengel og bladverk. Deler av planten som vokser over jorden, det vil si stengel, blad og eventuelle blomster, visner bort i kulde- eller tørkeperioder, mens roten fungerer som et opplag for næring slik at planten kan skyte opp på nytt.[1]
Hos andre flerårige planter, altså som busker og trær, visner ikke stenglene ned. Da vil de etterhvert utvikle vedaktige stengler, eller stammer. I slike tilfeller tar hele planten vare på opplagsnæringen.[1]
Ordet staude brukes på norsk særlig om flerårige urter som dyrkes som prydplanter. Løk- og knollvekster der bladene visner etter blomstring og som spretter på nytt om våren, regnes likevel ikke som stauder. Det botaniske begrepet flerårig urt har en videre betydning og omfatter både viltvoksende og dyrkede pryd- og nytteplanter. Tysk skiller også mellom Staude og ausdauernde Pflanze. Svensk perenn og engelsk perennial brukes derimot i begge betydninger.[2]
Referanser rediger
- ^ a b Kamperud, Trond Øivind (1993). Vegetasjonslære. [Oslo]: Fag og kultur. s. 18-19. ISBN 8211001624.
- ^ «Staude». Store norske leksikon. Besøkt 11. mars 2021.
Litteratur rediger
- K. Langeland (2018). Stauder i norske hager (2 utg.). Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-529-3277-5.
- R. Bengtson m.fl. (1993). Staudeboka: med plantebeskrivelser. Oversatt og omarbeidet til norske forhold av M. Sandved og B. Sæbø. Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. ISBN 82-529-1303-2.