Stengel er et planteorgan som finnes hos de fleste karplanter. Den kan ha mange funksjoner. I opprette stengler transporterer den vann og næring til plantens høyere deler, urtenes grønne stengler deltar i fotosyntesen, underjordiske stengler kan lagre opplagsnæring under overvintring. Stengler som danner beskyttende bark kaller vi stammer.

Stengelens rolleRediger

Karplantenes blader er spesialiserte planteorganer som skaffer planten næring ved å utføre fotosyntese. Hos blomsterplantene er blomsten et organ som fører til at det kan finne sted befruktning slik at fruktene kan spres og føre til nye planter. Stengelen bidrar til hensikten med disse organene ved at de løftes til en gunstigere posisjon.[1] Bladene får lettere tilgang til lys, og blomstenes pollen og frukter kan spres lettere. Samtidig fungerer stengelen som en transportvei for vann og næringstoffer som hentes ut av jorden via rotstystemet.

Lengdevekst i stengelen skjer ved at nye celler vokser mer i lengden enn i bredden. Celledeling som gir nye planteceller foregår i et delingsvev i skuddspissene, med unntak av gresstrå og snelleplanter hvor delingsvevet finnes like etter leddene (internodiene) som er karakteristiske for disse plantegruppene.[1]

Typer stenglerRediger

Urteaktige stengler vokser over jorden i en mer eller mindre opprett stilling. Planter som er urter i botanisk forstand utvikler stort sett ikke bark omkring stengelen og kalles urteaktige.[1] Når de unntaksvis gjør det likevel sier man at de får en vedaktig stengel, eller stamme. Grønnfargen i stengelen hos ettårige og flerårige urter, kommer av at cellene i stengelen inneholder kloroplaster fylt av grønt klorofyll. Det setter urteaktige stengler i stand til å utføre fotosyntese.[1]

Busker og trær, og urter med vedaktige stengler utvikler et langsgående delingsvev (kambium) som gir tykkelsesvekst. Da kalles de stammer. Dette delingsvevet kan danne beskyttende bark (korkhud, periderm) omkring stammen, eller danne stammens ledningvev og silvev (henholdsvis xylem og floem) som begge transporterer vann og næring til alle deler av planten.[1]

Når en stengel vokser horisontalt langs bakken eller under jorden kalles den en rotstengel eller rotstokk (rhizom). En hovedforskjell mellom stengel og rot er at stengelen kan utvikle bladanlegg som senere utvikler seg til blader.[1] En underjordisk stengel hos flerårige planter kan danne knoller eller løk og fungerer da som opplagsnæring.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f «stengel» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  2. ^ «løk - bred jordstengel». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 17. oktober 2021. 
  3. ^ Holtet, Einar Kr. «potet». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 17. oktober 2021. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger