Flatbrød
Flatbrød er fra gammelt et ugjæret bakverk som er kjennetegnet ved at det er stekt på en bakstehelle av stein eller en takke av jern, etter at det er kjevlet ut til millimeter tykkelse som en rund skive, og stekt til det er tørt. Det ble stablet oppå hverandre og lagret tørt på et stabbur eller loft. Holdbarheten var minst ett år, kanskje lengre, og det ble ikke så lett skjemt, slik mel kunne bli.
| Flatbrød | |||
|---|---|---|---|
 En brødkorg med flatbrød. | |||
| Opprinnelse | Norge | ||
| Hovedingredienser | byggkorn | ||
Mot slutten av middelalderen blir flatbrød det vanlige hverdagsbrødet i Norge, der det nok har vært kjent siden siste halvdel av 1000-tallet eller før. Baksteheller til steking av brødet ble opprinnelig laget av en spesiell skifrig kleberstein. Hellene var typisk omkring 7 mm tykke og inntil 55 cm i diameter. Typen ble trolig vanlige i Norge etter at bekkekvernene dukket opp. Arkeologiske utgravninger i Oslo har avdekt at folk der for alvor må ha begynt å spise flatbrød fra rundt år 1100 og framover. Det er gjort en rekke funn av fragmenter etter baksteheller, der alle ser ut til å ha blitt gjort av kleberstein som stammer fra Ølve i Hardanger.[1]
Det mangler både redskap og omtale av flatbrød i skriftlige kilder som kan dokumentere tidligere bruk. I den tiden man brukte håndkvern var det trolig vanlig å male mel til dagens forbruk, men med vannkvernene fikk man tilgang til større porsjoner av mel og kunne da bake opp flatbrød for et lengre forråd. Flatbrødet kunne oppbevares i lang tid uten å ta skade. Ordet flatbrød nevnes første gang i en inntektsbok fra Bergenhus slott i 1519. Her fortelles det at det har kommet 14 tønner flatbrød fra Sunnhordland, og fra Hardanger fortelles det at flatbrød ble bakt på steinheller.[2]
Flatbrød ble bakt på gårdene i sammenheng med lefsebaksten. Ofte ble det bakt to ganger om året, om høsten og om våren, da var det god vannføring i bekker og elver, slik at man kunne få malt kornet til mel. Oppskriften kunne variere lokalt når det gjaldt forholdet mellom forskjellige melsorter. På vestlandet ble det særlig bakt mye flatbrød av havremel eller finere brød av importert rugmel. I resten av landet har byggmel eller en blanding av bygg og havre eller rug også vært vanlig. Bruken av hvetemel i flatbrødet bredte om seg da tilgangen på importert hvetemel ble bedre mot slutten av 1800-tallet.
Flatbrødet kunne spises tørt sammen med middagsmaten eller knuses og lages soll på. Flatbrødutkjevling var ingen enkel sak og gjorde bakstekjerringa populær og etterspurt.
Flatbrød ble fra tidlig på 1900-tallet også fremstilt industrielt og solgt pakkevis. Dette inneholdt ofte litt mere grovfiber enn det hjemmebakte. Av de kjente flatbrødfabrikkene i Norge lå Vestfold Flatbrødfabrik (Korni) på Barkåker i Tønsberg kommune. Et annet var Flatbrødfabrikken Ideal (Ideal), som opprinnelig lå i Vangsvegen i Hamar og ble oppkjøpt av svenske Wasa i 1987 og flyttet til Ottestad i Stange, før produksjonen ble nedlagt i Norge og flyttet til Sverige.
På østlandet har også ertebrød med en tilsetning av mel malt av gule erter vært populært. Ertebrødet blir fremdeles produsert kommersielt og en del av det blir eksportert til USA.
Knekkebrød er grovere og tykkere enn flatbrød. Svenske og finske fabrikanter leverer mange varianter av disse, men en kan fortsatt finne norsk flatbrød i butikkhyllene.
Se også
redigerLitteratur
rediger- Granlund, John (1956): «Baking». (I Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. København. Bind 1. Spalte 307-311.)
- Grøn, Fredrik (1942): Om kostholdet i Norge. Oslo.
- Sigum, Hilmar og Visted, Kristofer (1952): Vår gamle bondekultur. Oslo.
Referanser
rediger- ^ Petter B. Molaug. «Bakstehelle». Arkeologiske funn. Middelalder-Oslo, 2024. Besøkt 2024-10-13
- ^ Grøn (1942) s. 63.
Eksterne lenker
rediger- (en) Flatbread – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Se flatbrødbaking i DigitaltMuseum
