Wikipedia

Portal:Mat og drikke

Portal:Mat og drikke/Oppslag

Cscr-featured.png
A small cup of coffee.JPG
Brente kaffebønner av typen Coffea arabica

Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Både skall og fruktmasse fjernes, og bare kjernen, det vi kaller bønnene (frøet), blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen blandes på forskjellige måter med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm.

Portal:Mat og drikke/Aktuelt

Akevitt er et skandinavisk brennevin («det nordiske nasjonalbrennevinet») med rundt 40 volumprosent alkohol, som kan være klart eller ha en gyllen farge. I Norge er akevitten laget på potet, mens nabolandene produserer akevitt på korn. Poteter blir most og gjæret, og blir så destillert. Råspriten blir deretter rektifisert før den settes sammen med krydderdestillat og vann. Deretter venter fatmodningen, som er spesiell for de fleste norske akevittene.

Pinnekjott.jpg
Pinnekjøtt er en tradisjonell norsk matrett av saltet og tørket ribbe av sau (eller geit[1][2]) som har vært brukt særlig som festmat til jul.[3] Retten går også under navn som julesteik, pinnesteik, julaftansteik eller joleftasteik,[4][5][6][7] juleribbe,[8] ribbesteik, sidesteik, saueside,[6][9][10] pinnesteik, ribbe, saueribbe,[11][12] smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe.[13] På Vestlandet der retten opprinnelig var mest utbredt var betegnelsen saueribbe eller ribbe vanlig. Opphavet til navnet pinnekjøtt er uklart.[14] Navnet kan komme av bjørkepinnene som brukes i oppskriften som innebærer dampkoking.[15][16] Andre oppskrifter tilbereder pinnekjøttet uten bruk av dampkoking blant annet koking i vann eller melk og steking i ovn eller over glør.[17][7][3][18] Eksempelvis kommer navnet «julesteik» fra steking av ribbene på glør.[1] Olga Ambjørnrud oppgir at «pinnesteik» tilberedt ved steking over glør trolig er den eldste måten å tilberede pinnekjøtt og at i Aust-Agder praktiseres denne metoden stadig.[4]

Retten kan dokumenteres tilbake til 1700-tallet i Norge, men er trolig langt eldre.[19] Tradisjonen med tørket og røykt sauekjøtt spredte seg trolig fra Fastlands-Norge til Færøyene og Island fra 1000-tallet.[20]

Klippfisk.jpg

Klippfisk er saltet og tørket fisk av torske-familien. Den produseres helst av torsk, men hyse, lange, brosme eller sei kan også brukes. Klippfisk er et mer foredlet produkt enn tørrfisk. Tørrfisk tørkes ute i kjølig vind og er ikke tilsatt salt. Tørrfisk er en eldre konserveringsmetode. Klippfisk tørkes nå innendørs, og er alltid tilsatt store mengder salt.

Stekt flesk er en tradisjonell norsk matrett, som kan eksistere som lokale tradisjonsretter med ulikt innhold. Stekt flesk er dessuten en viktig ingrediens i mange andre retter. Flesket som brukes er vanligvis lettsaltet sideflesk som skives, men også spekeflesk og bacon benyttes.
Et glass med pilsnerøl
Rauchbier tappes fra en øltønne.

Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdig drikke brygget på korn. Ordet nedstammer fra et urindoeuropeisk ord som omtrent tilsvarer alut. Øl er kjent fra oldtiden, og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. I Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.»

I første omgang var altså boten på tre øre, det vil si verdien av en halv ku. Hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt utlegd (landsforvisning) og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene.[21] Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Gulatingsloven opererer også med begrepet ølførhet: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør.[22]

I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften i det 12. århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging. Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget med humle.[23]

Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging, og var blant annet avgjørende ved brygging av «India Pale Ale», som ble brygget i Storbritannia og nådde frem til salgsstedet i India ca. tolv måneder senere. Det høye humleinnholdet gjorde smaken overveldende bitter i ferskt øl, men når det kom frem etter å ha krysset ekvator to ganger, var smaken mildnet til noe som av flere beskrives som «hvitvin».[24]

I Norge er det tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danske Carlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget pilsnerøl. Mest solgte er danske Tuborg.[25]

Begrepet fatøl blir i dag ofte brukt om øl som er lagret på tanker. Tradisjonelt sett brukes denne betegnelsen om øl som har vært lagret på eikefat. Denne lagringen gjorde at ølet fikk en noe dypere farge enn pils, og en mer utpreget smak.

Etymologi

François Jaques: Bønder nyter øl på en pub i (Sveits) – (1923)

Ordet øl kommer av det norrøne ǫl, som i sin tur stammer fra germansk *alúþ- og er beslekta med det engelske ordet ale. Norrønt hadde et annet ord for «øl», bjórr, som ble lånt inn fra vestgermansk *beura- og er beslekta med blant annet tysk Bier, engelsk beer og fransk bière.[26]

I norsk middelalder ble sterk mjød helst brukt til gjestebud, mens øl var en daglig drikk. Sterk øl ble kalt «bjorr» og lett øl ble kalt «munngått» (eller «damemunngått» for den svakeste varianten).[27]

Historie

I Norge ble det i høymiddelalderen importert en økende andel tysk øl og mjød. De første kommersielle bryggeriene ble etablert på 1500-tallet. Gulatingsloven hadde påbud om brygging av øl til jul, og mengden skulle tilsvare mannens og konens vekt i malt. Ved fødsler og gravferd («gravøl») ble det avholdt selskap med øl. «Barnsøl» ble til ordet «barsel». I Bergen var det på 1500-tallet over 100 «ølstuer».[28][26]

SitatEnno ei ølgjerd har me lova å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signa det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um ikkje så vert gjort, skal det bøtast 3 merker til biskopen. Men um nokon sit soleis 3 vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendommen vår, og han verts sannskyldig i det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Men han har høve til å gå til skrifte og gjera kyrkjebot og verta verande i Noreg. Um han ikkje vil det, skal han fara ut or landeigni (riket) åt kongen vår.Sitat
– Gulatingslovi (kapittel 7, Knut Robberstads oversettelse)[29]

Renhetsloven

I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» som ble innført i Bayern 23. april 1516.[30] Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.[trenger referanse]

12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med øl.[31] I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som ris, mais eller sukker, til erstatning for noe av maltet.

Overgjæret, undergjæret og spontangjæret øl

Øl deles inn i to hovedkategorier, lager og ale, der gjærtypen er blant faktorene som skiller de to. Lager, med pils som den vanligste undergruppen, er undergjæret, mens ale lages med overgjæring.

Undergjæret øl

Undergjæring vil si at gjæren faller til bunn i tanken og jobber seg oppover (bryter ned sukkerartene fra maltet). Tankene er derfor koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren. Undergjæret øl gjærer langsomt (alt fra 6 uker til 6 måneder) ved lav temperatur (3,5-15 grader celsius). Metoden ble først benyttet i Bayern i Tyskland, der ølet ble lagret i kalde huler. Metoden ble først vitenskapelig dokumentert da Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark lyktes i å isolere en enkelt gjærcelle i 1840.

Øltyper - undergjærede

  • Pilsner
  • Märzenøl    
  • Vienna lager

Overgjæret øl

Overgjæret øl gjærer hurtig (typisk 5-12 døgn) ved omkring 18-22 grader celsius. Det kalles overgjæret fordi gjæren ligger som et lag på toppen av ølet under gjæringen, i motsetning til undergjæret hvor gjæren fermenterer fra bunn til topp. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer. Overgjæring er mindre egnet til å omdanne sukker til alkohol, og vil derfor etterlate mer restsukker.

Øltyper - overgjærede

Spontangjæret øl

Spontangjæret øl gjæres ved villgjær i luften, uten at vørteren tilsettes eget gjær. Typisk spontangjæret øl er belgisk lambic og geuze.

Verdens sterkeste øl

I 2009 lanserte det skotske bryggeriet BrewDog ølet Tactical Nuclear Penguin med en alkoholstyrke på 32%.[32] Dette ble regnet som verdens sterkeste øl fram til da, etter at det tyske bryggeriet Schorschbräu hadde hatt et øl med en styrke på 31 %. Schorschbräu svarte da med Schorschbock, et brygg på 40 %, noe som var rekorden i to uker, fram til BrewDog produserte ølet Sink the Bismarck med en alkoholstyrke på 41 % .[33] Schorschbräu svarte da med en versjon av Schorschbock på 43 %[34] BrewDog tok tilbake ledelsen med ølet The End of History på 55 %,[35] og sa samtidig at de med dette gav seg i konkurransen.[36] Schorschbräu svarte med Schorschbock 57 % finis coronat opus.[37] I 2012 kom så det skotske bryggeriet Brewmeister med ølet Armageddon på 65 %, som nå er verdens sterkeste øl.[38]

Bryggeriet Koelscip har laget to øl på 45 og 60 % som kom inn mot slutten av kappløpet, men disse blir ikke anerkjent i alle ølkretser, da det har blitt reist tvil om de er blandet med brennevin.[39][40].

Disse ølene er ikke brygget til så høy styrke, men destillert ved hjelp av nedfrysing og opptining, en prosess som gjør at en ikke ender med kun sprit, men også store deler av det opprinnelige ølet, for eksempel karbohydrater av forskjellig slag og ikke minst humle[41]

Ølmerker/bryggerier/ølguide

Europa

Tyskland

Andre

Utenfor Europa

Mexico

En flaske og et glass med det meksikanske ølmerket Negra Modelo.

USA

Andre

Se også

Litteratur

  • Johnsen, Vidar og Mortensen, Hylje (2009): Norsk øl. Tun forlag . ISBN 978-82-529-3286-7
  • Vogt, Nils red.(1921): Scous bryggeri. Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921. Kristiania.

Referanser

  1. ^ a b Sandanger, Per (2000). Gamle ord og talemåtar frå Sande og grannekommunane på ytre søre Sunnmøre. Larsnes: Sandanger. 
  2. ^ «Slik lager du pinnekjøtt av geit». www.ostlendingen.no. 29. november 2013. Besøkt 21. desember 2016. 
  3. ^ a b Ambjørnrud, Olga (1992). Norsk mat - tradisjoner og gamle matretter. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN 8252914772. 
  4. ^ a b Ambjørnrud, Olga (1984). Norsk mat. [Stabekk]: Den norske bokklubben. ISBN 8252510957. 
  5. ^ Kongsvik, Åse (1999). Fjordamat: kokeboka for Sogn og Fjordane. Førde: Sogn og Fjordane bondekvinnelag. ISBN 8291722064. 
  6. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Brunstad
  7. ^ a b Buen, Marianne A. (1986). Fogtdals matleksikon : all verdens oppskrifter fra A til Å. 20 : Rogaland - Sogn og Fjordane - Sør-Trøndelag - Telemark. Oslo: Fogtdals bibliotek. 
  8. ^ Andersen, Bo Lilledal (1994). Mat frå Telemark. Skien: Telemark bondekvinnelag. 
  9. ^ Breilid, Magnus (1970). Agder i segn og soge. IV. Kristiansand. 
  10. ^ Ruud, Marit (1990). Hverdagsmat på landsbygda ved århundreskiftet. Oslo: Norsk etnologisk gransking. 
  11. ^ Hagen, Arnt (1996). I solgangsbris og skjelle: til minne om mor og far. Molde: A. Hagen. s. 99. ISBN 8290393725. 
  12. ^ Kongsvik, Åse (1999). Fjordamat - kokeboka for Sogn og Fjordane. Førde: Sogn og Fjordane bondekvinnelag. ISBN 8291722064. 
  13. ^ Brattebø, Anne-Lise (2000). Den store boken om julemat & julepynt. Kristiansund: Kom forlag. ISBN 8290823673. 
  14. ^ «Pinnekjøtt». Språkrådet (norsk). Besøkt 12. juli 2017. 
  15. ^ VG:Pinnekjøtt
  16. ^ Svar fra spraakraadet
  17. ^ Buen, Marianne A. (1986). Fogtdals matleksikon : all verdens oppskrifter fra A til Å. 18 : Hordaland - Møre og Romsdal - Nord-Trøndelag. Oslo: Fogtdals bibliotek. ISBN 8290388047. 
  18. ^ Godø, Marie (1985). Mat- og drikkeoppskrifter frå Indre Nordfjord i eldre tid. Stryn: Stryn bondekvinnelag. 
  19. ^ «Tradisjon og kultur bak julematen». forskning.no. Besøkt 20. desember 2016. 
  20. ^ «Vil beskytte pinnekjøtt fra Norge». VG. 8. mars 2016. 
  21. ^ Bagge, Sverre (2005): Mennesket i middelalderens Norge, Oslo: Aschehoug, 82-03-23282-5, s. 101
  22. ^ Retterstøl, Nils (1998): Menneskesinnets irrganger, Oslo: Millenium, ISBN 82-517-8927-3, s. 124
  23. ^ Bundgaard, Peder (1996): København – du har alt, København: Borgen, ISBN 978-87-2-10049-96, s. 19
  24. ^ O'Hare, Mick (2006): Fins det noen som spiser veps?, Oslo: Kagge, ISBN 82-489-0627-2, s. 199-201
  25. ^ Pedersen, Vidar: «Norges ti mest solgte øl», Godtdrikke.net.
  26. ^ a b De Caprona, Yann (2013). Norsk etymologisk ordbok. Oslo: Kagge Forlag. s. 488. 
  27. ^ En salig rus?: rus og røyk, bruk og misbruk i historien : Bryggens museum 3.5 1991 - 22.3 1992. Bergen: Bryggens museum. 1991. s. 3. ISBN 8290289421. 
  28. ^ En salig rus?: rus og røyk, bruk og misbruk i historien : Bryggens museum 3.5 1991 - 22.3 1992. Bergen: Bryggens museum. 1991. s. 3, 9-12. ISBN 8290289421. 
  29. ^ Gulatingslovi. Oslo: Samlaget. 1969. s. 20. 
  30. ^ «500 Jahre Reinheitsgebot: Von wegen Einheitsgebot». derStandard.at. Besøkt 22. april 2016. 
  31. ^ EuGH, Rs. 178/84 vom 12. März 1987 – Reinheitsgebot für Bier Arkivert 21. august 2011 hos Wayback Machine.
  32. ^ «World's strongest' beer with 32% strength launched», BBC News 26. november 2009. Lest 11. juli 2013
  33. ^ Brewdog: One Beer Too Many? - The Drink Business.
  34. ^ «Schorschbräu regains lead with 43 % ABV beer, TV report stirs up controversy», Beerpulse.com. 19. mai 2010
  35. ^ «BrewDog Unveils the World's Strongest, Squirreliest Beer Ever», Eater. Lest 12. juli 2013
  36. ^ «The End of History» Arkivert 29. oktober 2012 hos Wayback Machine., Brewdog.com. Lest 12. juli 2013.
  37. ^ «The World’s 10 Strongest Beers», The Drinks Business. Lest 12. juli 2013.
  38. ^ «The World’s 10 Strongest Beers», The Drinks Business. Lest 12. juli 2013.
  39. ^ «New Leader Emerges In Battle of Strongest Beer?», Brookstone Beer Bulletin. Lest 12. juli 2013
  40. ^ «Koelschip prøver at narre ølverden igen?», Beerticker.dk. Lest 12. juli 2013
  41. ^ «Durabelig kamp om verdens sterkeste øl». NTB. Dagens Næringsliv. 4. mars 2010. Arkivert fra originalen 5. mars 2010. Besøkt 5. mars 2010. «Skottenes siste bidrag i kappestriden er en øltype med det talende navnet Sink the Bismarck, som har en alkoholstyrke på hele 41 prosent, farlig nær det man finner i skotsk whisky. Schorschbraeus siste bidrag bærer navnet Schorschbock og holder 40 prosent, men de tyske bryggerne hevder å ha mer på lager. [...] Schorschbraeus bryggerimester Georg Tscheuschner stiller samtidig spørsmål ved det skotske ølet, og anklager BrewDog for å ha jukset ved å lagre det på gamle whiskyfat for å få opp alkoholprosenten. – Jeg vil at konkurransen skal være rettferdig, sier Tscheuschner, som om kort tid lover å presentere et «ekte» øl med en alkoholprosent på hele 45.» 

Eksterne lenker

Lutefisk.jpg

Lutefisk eller lutfisk er tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen. Lutefisk er tradisjonell mat i Norden unntatt Danmark. Med nordisk utvandring til USA har skikken med å spise lutefisk også spredd seg dit.

Portal for Mat og drikke

Mat og drikke er i tillegg til å være en livsnødvendighet, av de viktigste kulturbærende faktorene i et samfunn, og forskjellige nasjoner og kulturer har forskjellige matvaner. Noen matvaner vandrer over landegrenser og har blitt en del av en internasjonal populærkultur.

Portal:Mat og drikke/Ticker

I nyhetene
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Portal:Mat_og_drikke&oldid=20358412»