Portal:Mat og drikke

Portal:Mat og drikke/Oppslag

Cscr-featured.png
A small cup of coffee.JPG
Brente kaffebønner av typen Coffea arabica

Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Både skall og fruktmasse fjernes, og bare kjernen, det vi kaller bønnene (frøet), blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen blandes på forskjellige måter med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm.

Portal:Mat og drikke/Aktuelt

Akevitt er et skandinavisk brennevin («det nordiske nasjonalbrennevinet») med rundt 40 volumprosent alkohol, som kan være klart eller ha en gyllen farge. I Norge er akevitten laget på potet, mens nabolandene produserer akevitt på korn. Poteter blir most og gjæret, og blir så destillert. Råspriten blir deretter rektifisert før den settes sammen med krydderdestillat og vann. Deretter venter fatmodningen, som er spesiell for de fleste norske akevittene.

Pinnekjott.jpg
Pinnekjøtt er en tradisjonell norsk matrett av saltet og tørket ribbe av sau (eller geit[1][2]) som har vært brukt særlig som festmat til jul.[3] Retten går også under navn som julesteik, pinnesteik, julaftansteik eller joleftasteik,[4][5][6][7] juleribbe,[8] ribbesteik, sidesteik, saueside,[6][9][10] pinnesteik, ribbe, saueribbe,[11][12] smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe.[13] På Vestlandet der retten opprinnelig var mest utbredt var betegnelsen saueribbe eller ribbe vanlig. Opphavet til navnet pinnekjøtt er uklart.[14] Navnet kan komme av bjørkepinnene som brukes i oppskriften som innebærer dampkoking.[15][16] Andre oppskrifter tilbereder pinnekjøttet uten bruk av dampkoking blant annet koking i vann eller melk og steking i ovn eller over glør.[17][7][3][18] Eksempelvis kommer navnet «julesteik» fra steking av ribbene på glør.[1] Olga Ambjørnrud oppgir at «pinnesteik» tilberedt ved steking over glør trolig er den eldste måten å tilberede pinnekjøtt og at i Aust-Agder praktiseres denne metoden stadig.[4]

Retten kan dokumenteres tilbake til 1700-tallet i Norge, men er trolig langt eldre.[19] Tradisjonen med tørket og røykt sauekjøtt spredte seg trolig fra Fastlands-Norge til Færøyene og Island fra 1000-tallet.[20]

Klippfisk.jpg

Klippfisk er saltet og tørket fisk av torske-familien. Den produseres helst av torsk, men hyse, lange, brosme eller sei kan også brukes. Klippfisk er et mer foredlet produkt enn tørrfisk. Tørrfisk tørkes ute i kjølig vind og er ikke tilsatt salt. Tørrfisk er en eldre konserveringsmetode. Klippfisk tørkes nå innendørs, og er alltid tilsatt store mengder salt.

Stekt flesk er en tradisjonell norsk matrett, som kan eksistere som lokale tradisjonsretter med ulikt innhold. Stekt flesk er dessuten en viktig ingrediens i mange andre retter. Flesket som brukes er vanligvis lettsaltet sideflesk som skives, men også spekeflesk og bacon benyttes.
Lutefisk.jpg

Lutefisk eller lutfisk er tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen. Lutefisk er tradisjonell mat i Norden unntatt Danmark. Med nordisk utvandring til USA har skikken med å spise lutefisk også spredd seg dit.

Portal for Mat og drikke

Mat og drikke er i tillegg til å være en livsnødvendighet, av de viktigste kulturbærende faktorene i et samfunn, og forskjellige nasjoner og kulturer har forskjellige matvaner. Noen matvaner vandrer over landegrenser og har blitt en del av en internasjonal populærkultur.

Portal:Mat og drikke/Ticker

I nyhetene
  1. ^ a b Sandanger, Per (2000). Gamle ord og talemåtar frå Sande og grannekommunane på ytre søre Sunnmøre. Larsnes: Sandanger. 
  2. ^ «Slik lager du pinnekjøtt av geit». www.ostlendingen.no. 29. november 2013. Besøkt 21. desember 2016. 
  3. ^ a b Ambjørnrud, Olga (1992). Norsk mat - tradisjoner og gamle matretter. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN 8252914772. 
  4. ^ a b Ambjørnrud, Olga (1984). Norsk mat. [Stabekk]: Den norske bokklubben. ISBN 8252510957. 
  5. ^ Kongsvik, Åse (1999). Fjordamat: kokeboka for Sogn og Fjordane. Førde: Sogn og Fjordane bondekvinnelag. ISBN 8291722064. 
  6. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Brunstad
  7. ^ a b Buen, Marianne A. (1986). Fogtdals matleksikon : all verdens oppskrifter fra A til Å. 20 : Rogaland - Sogn og Fjordane - Sør-Trøndelag - Telemark. Oslo: Fogtdals bibliotek. 
  8. ^ Andersen, Bo Lilledal (1994). Mat frå Telemark. Skien: Telemark bondekvinnelag. 
  9. ^ Breilid, Magnus (1970). Agder i segn og soge. IV. Kristiansand. 
  10. ^ Ruud, Marit (1990). Hverdagsmat på landsbygda ved århundreskiftet. Oslo: Norsk etnologisk gransking. 
  11. ^ Hagen, Arnt (1996). I solgangsbris og skjelle: til minne om mor og far. Molde: A. Hagen. s. 99. ISBN 8290393725. 
  12. ^ Kongsvik, Åse (1999). Fjordamat - kokeboka for Sogn og Fjordane. Førde: Sogn og Fjordane bondekvinnelag. ISBN 8291722064. 
  13. ^ Brattebø, Anne-Lise (2000). Den store boken om julemat & julepynt. Kristiansund: Kom forlag. ISBN 8290823673. 
  14. ^ «Pinnekjøtt». Språkrådet (norsk). Besøkt 12. juli 2017. 
  15. ^ VG:Pinnekjøtt
  16. ^ Svar fra spraakraadet
  17. ^ Buen, Marianne A. (1986). Fogtdals matleksikon : all verdens oppskrifter fra A til Å. 18 : Hordaland - Møre og Romsdal - Nord-Trøndelag. Oslo: Fogtdals bibliotek. ISBN 8290388047. 
  18. ^ Godø, Marie (1985). Mat- og drikkeoppskrifter frå Indre Nordfjord i eldre tid. Stryn: Stryn bondekvinnelag. 
  19. ^ «Tradisjon og kultur bak julematen». forskning.no. Besøkt 20. desember 2016. 
  20. ^ «Vil beskytte pinnekjøtt fra Norge». VG. 8. mars 2016.