Setesdal

dalføre mellom Hovden og Evje i Agder

Setesdal er dalføret langs Otravassdraget fra Evje i sør til Hovden i nord. Dalen ligger i fylket og landskapet Agder og i landsdelen Sørlandet. På begge sider av dalen ligger Setesdalsheiene. Setesdal omfatter kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle.

Setesdal
LandNorges flagg Norge
Kart
Setesdal
58°55′13″N 7°43′14″Ø

Byglandsfjord i Setesdal, D/B «Bjoren» er en vedfyrt dampbåt som trafikkerer strekningen Byglandsfjord-Bygland og Bygland-Ose i Setesdal søndager i juli
På kirkevei i Setesdal, foto fra midt på 1900-tallet. Den gamle bondekulturen er levende - bunaden er fremdeles en folkedrakt.

Riksvei 9, Setesdalsveien, er dalens hovedkommunikasjonsåre fra Kristiansand og gjennom hele Setesdal til Haukeligrend i Telemark i nord.

Setesdal er kjent for sin tradisjonelle bondekultur der særlig Setesdalsbunaden, sølvsmedkunst og folkemusikk holdes i hevd. I 2019 ble sang, dans og musikk fra Setesdal oppført på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.[1]

Dalen og distriktet

rediger

Navnet Setesdal ble opprinnelig brukt bare om de to nordligste kommunene i fylket, Bykle og Valle. Området nedenfor ble kalt Otrudal. I neste omgang forskjøv grensen for Setesdal seg sørover til Bygland med Byglandsfjord. Man brukte da begrepene Øvre- og Nedre Setesdal. I dag regner man at hele dalføret fra Bykle til og med kommunene Iveland og Evje og Hornnes hører til Setesdal.[trenger referanse] Mer enn halvparten av tidligere Aust-Agders areal tilhørte Setesdalskommunene. Området var tidligere en del av distriktet Råbyggelaget i Agder, dengang kystområdene gikk under navnet Agdesiden.

 
«Parti fra Sætersdalen»

Distriktet Setesdal omfatter den nordvestlige delen av Agder fylke, med de fem kommunene Valle, Bykle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland. Tettstedet Evje er regionalt sentrum. Andre tettsteder fra sør mot nord er Birketveit, Byglandsfjord, Bygland, Ose, Rysstad, Valle, Bykle og Hovden. Setesdal har et areal på 4 855,97 km²[2] og 8 255 innbyggere 1. januar 2015.[3] Det utgjør 53,0 % av arealet og 7,2 % av folkemengden i tidligere Aust-Agder fylke.

I 2011 ble det gjennomført en folkeavstemning i Aust-Agder om sammenslåing med Vest-Agder til ett fylke (Agder). Ja-andelen i Setesdal var 69,0 %, men resultatet for hele Aust-Agder samlet var en nei-andel på 66,7 %.

Natur og geografi

rediger

Det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet har noen større, nord-sør-gående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av istider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Setesdalen og de andre større elvedalene i Agder.[4] Fjellområdene i Setesdalen består av drøyt 1 milliard år gammelt grunnfjell med sur jord, og hvor bare Otras avsetninger av grus- og løssmasser gir egentlig grunnlag for jordbruket langs dalen. Jordbrukstradisjonen har gitt en særegen og rik kultur, men har ikke gitt grunnlag for noen stor befolkning, og den svært isolerte beliggenheten av dalen har skapt svært egne dialektformer.

Kommunikasjoner

rediger

Riksvei 9, Setesdalsveien, går fra Kristiansand i sør, opp gjennom hele Setesdal til den møter E134 ved Haukeligrend i Telemark i nord. Langs veien har Setesdal Regionråd reist belyste granittbautaer som er dekorert med regionens symbol, «kruller».

Setesdal har også egen flyplass, Valle flyplass.

Et arkeologisk funn er Langeid-sverdet ( - funnet i 2011). Funnet ble gjort under gravearbeider ved omlegging av Riksvei 9 på Langeid i Bygland.

Kommuner

rediger

Setesdal er inndelt i fire kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[5] Flatemål
km²[6]
Målform Ordfører Parti
4219
 
Evje og Hornnes kommune
  Evje og Hornnes Evje 3 967 550,23 Nøytral Morten Haraldstad KrF
4220
 
Bygland kommune
  Bygland Bygland 1 180 1 311,66 Nynorsk Runar Flåt Granheim Ap
4221
 
Valle kommune
  Valle Valle 1 205 1 265,31 Nynorsk Lars Tarald Myrum Sp
4222
 
Bykle kommune
  Bykle Bykle 1 011 1 467,13 Nynorsk Hans Blattmann Ap

Kommunehistorikk

rediger

I 1838 ble området inndelt i kommunene Evje og Vegusdal, Hornnes og Iveland, Bygland og Valle. I 1877 ble Evje og Vegusdal delt i Evje og Vegusdal kommuner. I 1886 ble Hornnes og Iveland delt i Hornnes og Iveland kommuner. I 1902 ble Bykle utskilt fra Valle. i 1915 ble Hylestad utskilt fra Valle. I 1962 ble Evje og Hornnes slått sammen til Evje og Hornnes kommune, og Hylestad ble gjeninnlemmet i Valle. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1967 ble Vegusdal innlemmet i Birkenes kommune.

Administrative inndelinger

rediger

Kommunene Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes samarbeider i Setesdal Regionråd, mens Iveland er med i Knutepunkt Sørlandet (fra 2005).[7] Kommunene i distriktet sammenfattet med næringsregion Setesdal NHO. Distriktet tilhører domsmyndighetsområdet til Kristiansand tingrett under Agder lagdømme. I den norske kirken inngår hele distriktet i Otredal prosti under Agder og Telemark bispedømme, og inngikk i det tidligere Sætersdalen fogderi.

Tettsteder

rediger

Noen tettsteder i Setesdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[8]

Befolkningsutvikling

rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i de fem setesdalskommunene fra 1769 til 2015,[9][10] og Statistisk sentralbyrås hovedprognose for folketallet i 2040:[11]

År Iveland Evje og H. Bygland Valle Bykle Setesdal
1769 596 1 072 1 136 997 278 4 079
1801 711 1 278 1 215 1 171 326 4 701
1815 759 1 366 1 341 1 222 340 5 028
1825 835 1 502 1 497 1 396 388 5 618
1835 969 1 744 1 790 1 635 455 6 593
1845 1 030 1 853 1 956 1 883 524 7 246
1855 1 103 1 984 2 141 1 878 523 7 629
1865 1 097 1 974 2 227 1 907 531 7 736
1875 1 077 2 020 2 224 1 870 520 7 711
1890 1 072 2 029 2 061 1 788 498 7 448
1900 1 068 2 120 2 149 1 718 478 7 533
1910 1 067 2 491 2 194 1 709 486 7 947
1920 1 000 2 700 2 321 1 753 561 8 335
1930 1 130 2 815 2 001 1 675 654 8 275
1946 1 088 3 082 1 954 1 714 703 8 541
1950 1 091 2 946 1 842 1 669 647 8 195
1960 973 2 897 1 683 1 531 563 7 647
1970 757 2 930 1 552 1 444 464 7 147
1980 1 002 3 246 1 561 1 494 701 8 004
1990 1 139 3 368 1 389 1 416 757 8 069
2001 1 107 3 322 1 327 1 438 852 8 046
2020 1 326 3 635 1 160 1 161 975 8 257
2040 1 901 4 709 1 317 1 409 1 046 10 382

Stortingsvalgene 1906-1918

rediger

Sætersdalen var en valgkrets i Nedenes amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[12] Sætersdalen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Sætersdalen bestod av herredene Mykland, Vegusdal, Iveland, Hornnes, Evje, Bygland, Valle, Hylestad fra 1915 og Bykle med rundt 9 000 innbyggere og 4 500 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[13][14]

Valgresultat

rediger
Valgår Venstre Socialistene Kirkepartiet
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[15] 667 56,1% 54 4,5% 117 9,8%
349(V og Sm) 29,4%
1909[16] 751 65,3% 202 17,6% 180 15,7%
1912[17] 824 66,1% 397 31,8%
1915[18] 1 283 48,7% 1 882 65,8% 829 31,5% 961 33,6%
521 (V og L) 19,8%
1918[19] 1 083(V og L) 37,2% 1 827 64,9% 992 34,1% 971 34,5%
721
85
30,6%

Stortingsrepresentanter

rediger
Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Fhv. statsråd Lars Knutson Liestøl, Bygland Venstre Gårdbruker Anders Kristensen Skaiaa, Iveland
1910–1912 Fhv. statsråd Lars Knutson Liestøl, Bygland Venstre Gårdbruker Anders Kristensen Skaiaa, Iveland
1913–1915 Fhv. statsråd Lars Knutson Liestøl, Bygland(1) Venstre Gårdbruker Anders Kristensen Skaiaa, Iveland
1916–1918 Amtmann Sven Aarrestad, Arendal Venstre Kirkesanger J. O. Klepsland, Vegusdal
1919–1921 Lærer og gårdbruker Aasulv Eivindson Lande, Bygland Venstre og Landmandspartiet Gårdbruker Gunnar Torgeirson Rysstad, Hylestad

(1)Liestøl ble valgt, men døde før Stortinget ble konstituert.

Referanser

rediger
  1. ^ Heggheim, Sander (12. desember 2019). «Setesdals kulturtradisjon blir del av verdensarven». NRK. Besøkt 13. april 2021. 
  2. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014. 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  4. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148-149.
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014
  6. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014. 
  7. ^ NRK.no, Gunnar Kleiberg: «Iveland melder seg ut av Setesdal», 15. desember 2005 (Besøkt 8. januar 2013)
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  9. ^ Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefter for Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommuner.
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2015. Heile landet, fylke og kommunar.
  11. ^ Statitisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar i kommunene fremskrevet 2040. Middelalternativet.
  12. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  13. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  14. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  15. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  17. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  18. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  19. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenker

rediger