Sven Aarrestad
Sven Aarrestad (født 8. oktober 1850 i Varhaug på Jæren, død 19. januar 1942 i Arendal) var en norsk avholdsmann og Venstre-politiker. Han var landbruksminister i Norge 1906–08.
| Sven Aarrestad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. okt. 1850[1] Hå kommune | ||
| Død | 19. jan. 1942 (91 år) Arendal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden St. Olavs Orden Dannebrogordenen | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Aarrestad ble født på Varhaug, som lå i Hå kommune, men flyttet med foreldrene til Time kommune som fireåring.
Han utdannet seg som folkeskolelærer og virket 1878–1891 som førstelærer ved Sande høyere allmennskole i Vestfold.
Politiker rediger
I 1891 ble han valgt som venstremann til stortingsrepresentant for Jarlsberg og Larviks amt og slo seg ved samme tid ned som gårdbruker i Sande. Han representerte Jarlsberg og Larviks amt 1892–1894 og (som «Samlingsmann») 1906–1909. 7. november 1906 ble han utnevnt til statsråd og ledet Landbruksdepartementet. Fra 23. oktober 1907 var han også sjef for Revisjonsdepartementet. Han fratrådte – sammen med resten av regjeringen Løvland – 19. mars 1908 og ble samme år utnevnt til amtmann i Nedenes amt. 1900–1909 var han medlem av Venstres landsstyre.
Aarrestad gav flere ganger støtet til viktige foranstaltninger innenfor landbruket (bl. a. dannelsen av Norsk Landmandsforbund), men størst betydning hadde han som forkjemper for avholdssaken. I 1883 ble han redaktør for avholdsbladet Menneskevennen, og han var formann i Det norske totalavholdsselskap 1887–1927; i det hele ble han etterhvert avholdspartiets ledende mann i Norge.
Sven Aarrestad var opphav til den såkalte Aarrestadlinjen i forbudsspørsmålet. Tilhengerne av denne ønsket at alkoholsalget skulle samles i monopoler ved folkeavstemning, og at disse med tiden skulle legges ned – også med folkeavstemning. Aarrestad ønsket ikke i første omgang et nasjonalt forbud, fordi han var bekymret for motreaksjoner fra de langt mindre tørrlagte bykommunene. Hans motstandere innen avholdsbevegelsen mente at en nasjonal folkeavstemning var godt nok mandat, og at helsegevinstene ved et brennevinsforbud ville være tilstrekkelig til å sikre at forbudet vedvarte.
Aarrestad ble av kongen 18. mars 1908 forfremmet til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Han var i 1901 blitt utnevnt til ridder av 1. klasse. Aarrestad var også innehaver av storkors av Dannebrogordenen.[2]
Verker rediger
- Bibelen og Afholdssagen (1889)
- Samlagsspørgsmaalet (med Andreas Lavik, 1895)
- Praktisk sundhedslære for skole og hjem (1900)
- Vort Stræv mod Rusdrikkene: Indlæg i Døgnets Strid (1905)
- Avholdsfolket og det nye ølet: foredrag (1913)
- Elisabeth Edland: et liv i det godes tjeneste (1920)
- Straum og bakevje: ymse innlegg i striden um forbodet (1922)
- Ta lærdom av livet (1923)
- Min stilling til forbudet i 1911 (1926)
- Om avvæpning (1927)
- Den store sak i vår tid (1930)
- Spredte trekk fra kampen om forbudet i Norge (1933)
Referanser rediger
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 29. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 70.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- Sven Aarrestad hos Store norske leksikon
- (da) Artikkelen bygger på det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).