Åpne hovedmenyen

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Wikimedia-listeartikkel
Kart som markerer steder som er registrert hos UNESCO som mesterverk innen muntlig og immateriell verdensarv

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv er et begrep knyttet til aktivt vern av immateriell kultur, og er et tema som for alvor ble satt på den politiske dagsorden med Unesco-konvensjonen av 17. oktober 2003.

Den immaterielle kulturen har av sin egenart fortonet seg som usynlig versus den materielle, men ble gjennom Unesco gjort til et spesielt hovedsatsingsområde. I globalt perspektiv er immateriell kulturarv ikke bare viet oppmerksomhet, men også atskillige bekymringer mht. til alle muntlige kulturtradisjoner og kulturelle kunnskaper som daglig forsvinner fra det menneskelige repertoar.

Steder på UNESCOs listeRediger

(Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO)


ARediger

  AlbaniaRediger

  AlgerieRediger

  • 2005, 2008 – Ahellil i Gourara-regionen (Polyfon musikk, poesi, dans og sanger)
  • 2012 – Riter og håndverk knyttet til bryllupstradisjonen i Tlemcen.[1]
  • 2013 – Den årlige pilgimsvandringen til  Sidi Abd el-Qader Ben Mohammeds mausoleum.[2]
  • 2013 – Imsad-musikk knyttet til tuaregene. (Sammen med Mali og Niger).[3]
  • 2014 – Sebiba-ritualer og -seremonier i Djanet-oasen.[4]
  • 2015 – Pilegrimsreisen til Sbuâ og mausoleet til Sidi El Hadj Belkacem.[5]

  AndorraRediger

  • 2015 – Ildfester til sommersolverv (sammen med Spania og Frankrike)[6]

  ArgentinaRediger

 
Lavasj-brød fra Armenia.

  ArmeniaRediger

 
Duduk-obo
  • 2005/2008 – Musikk til treoboen Duduk.[9]
  • 2010 – stenhuggerkunst, korssten (Khachkar).[10]
  • 2012 – fremførelsen av eposet David fra Sasun.[11]
  • 2014 – fremstilling av lavasj-brødet.[12]
  • 2017 – ringdansen Kochari.[13]

  AserbajdsjanRediger

  • 2003/2008 – Den tradisjonelle aserbajdsjanske Mugam-musikken (sang- og instrumentalmusikk med mye improvisasjon)[14]
  • 2009 – Asjikenes kunst.[15]
  • 2009 – Norouz. (Sammen med India, Irak, Iran, Kirgisistan, Pakistan, Syria, Tyrkia og Usbekistan.)[16]
  • 2010 – Aserbajdsjanske tepper.[17]
  • 2012 – Tar (strengeinstrument), bygging og spill.[18]
  • 2014 – Fremstilling og bruk av Kelaghayi, kvinnelig hodeplagg av silke.[19]
  • 2015 – Kobbersmedkunst fra Lahij.[20]
  • 2017 – Kunsten å bygge og spille på Kamandjeh. (Sammen med Irak).[21]
  • 2017 – Matretten dolma, fylte vinblader.[22]

BRediger

  BangladeshRediger

 
Bauls

  BelgiaRediger

 
Fra karneval i Binche
  • 2003 – Karnevalet i Binche.[26]
  • 2008 – Drager og kjemper brukt i religiøse prosesjoner i Belgia og Frankrike.[27]
  • 2009 – Det hellige blods prosesjon i Brugge.[28]
  • 2010 – Jaarmarkt, i Sint-Lievens-Houtem.[29]
  • 2010 – Karnevalet i Aalst.[30]
  • 2010 – Krakelingen og Tonnekensbrand, kringlekasting- og seinvintersbålsfesten i Geraardsbergen.[31]
  • 2011 – Årskulltradisjonen i Leuven.[32]
  • 2012 – De religiøse marsjene i Entre-Sambre-et-Meuse.[33]
  • 2012 – Marsjene ved Entre-Sambre-et-Meuse.[33]
  • 2012 – Rekefisket med hest i Koksijde.[34]
  • 2016 – Falkoneri (sammen med Tyskland, Frankrike, Italia, Kasakhstan, Katar, Marokko, Mongolia, Østerrike, Pakistan, Portugal, Saudi-Arabia, Spania, Sør-Korea, Syria, Tsjekkia, Ungarn og De forente arabiske emirater).[35]
  • 2016 – Belgisk ølbrygging.[36]

  BelizeRediger

  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med  Guatemala, Honduras og Nicaragua)[37]

  Benin,   Nigeria og   TogoRediger

  • 2001 – Ritualene i Gelede: Maskedans, kunsthåndverk til Yoruba-nago-folket

  BhutanRediger

  • 2005 – Maskedans for trommeslagere i Drametse

  BoliviaRediger

 
Llamerada-dansere i karnevalet i Oruro
  • 2001 – Karnevalet i Oruro
  • 2003 – Kallawaya-folkets kosmiske verdensanskuelse (myter, ritualer og medisin)

  BrasilRediger

  BulgariaRediger

  • 2005 – «Bistritsas bestemor», gammel polyfonsk sang, dans og rituelle tradisjoner i Shoplouk-regionen

CRediger

  ColombiaRediger

  • 2003 – Karnevalet i Barranquilla
  • 2005 – Kulturområdet Palenque de San Basilio

  Costa RicaRediger

  • 2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene

  CubaRediger

  • 2003 – Den tradisjonelle dansen og musikken til La Tumba Francesa i den tidligere provinsen Oriente

DRediger

  Den dominikanske republikkRediger

  • 2001 – Kulturområdet til «Den hellige ånds broderskap til congoene i Villa Mella»
  • 2005 – Cocoloenes dansedramatradisjoner

ERediger

  Ecuador og   PeruRediger

  EgyptRediger

  • 2003 – Eposet Taghribat Bani Hilal (musikalsk skildring av Hilal-stammens utvandring fra Den arabiske halvøy til Nord-Afrika)

  ElfenbenskystenRediger

  • 2001 – Signalhornmusikken til Tagwana-området

  EstlandRediger

  • 2003 – Kulturområdet på Kihnu (rituelle og seremonielle tradisjoner, klær, musikk spill og håndverk)
  • 2009 – Den polyfone Leelo-sangertradisjonen til Setukeserne

  Estland,   Latvia og   LitauenRediger

FRediger

  FilippineneRediger

  • 2001 – Hudhud-sangene tilhørende Ifuago
  • 2005 – Maranao-folkets helte-epos «Darangeh»

  Frankrike og   BelgiaRediger

 
Prosesjons-drage i Tarascon

  FrankrikeRediger

GRediger

  Gambia og   SenegalRediger

  • 2005 – Manndomsritualet «Kankurang»

  GeorgiaRediger

  GuatemalaRediger

  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med  Belize, Honduras og Nicaragua)[37]
  • 2005 – Rabinal Achí-balletten (maskedans, teater og musikk)

  GuineaRediger

  • 2001 – Kulturområdet Sosso-Bala i Nyagassola (rituelt sted, hvor det hellige instrumentet «Sosso-Bala» oppbevares)

HRediger

  Honduras

  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med  Guatemala, Belize og Nicaragua)[37]

IRediger

 
Kutiyattam-teater

  IndiaRediger

  IndonesiaRediger

 
Wayang-dukke
 
En indonesisk Kris-dolk

  IranRediger

  • 2009 – Norouz, nyttårs- og vårfest
  • 2009 – Radif, klassisk musikkrepertoar

  IrakRediger

  • 2003 – Maqam-musikken (klassisk sang og instrumentalkunst, oppstått etter arabisk, sentralasiatisk og ottomansk innflytelse)
  • 2009 – Norouz.[16]

  ItaliaRediger

 
Siciliansk marionett

JRediger

  JamaicaRediger

  • 2003 – Kulturarven knyttet til Maroons (etterkommere etter etniske grupper fra Afrika) i Moore Town

  JapanRediger

 
Bunraku-figur
 
Kabuki-skuespiller som fiskerhandler

  JemenRediger

  • 2003 – Sanger fra Sanaa (med tilhørende seremonier og ritualer)

  JordanRediger

 
Beduin i Wadi Rum
  • 2005 – Kulturområdet til beduinene i regionene Petra og Wadi Rum

KRediger

  KambodsjaRediger

  • 2003 – Kambodsjas kongelige ballett (Khmerfolkets klassiske dans)
  • 2005 – Sbek Thom, figurteater til Khmerfolket

  KirgisistanRediger

  • 2003 – Kunstformer knyttet til Akyn, sanger og fortellertradisjon av episke dikt (fulgt med selvkomponert og improvisert musikk)
  • 2009 – Norouz.[16]

  KinaRediger

 
Skuespiller i en Kunqu-opera
  • 2001 – Kunqu-operaen
  • 2003 – Musikken med Guqin (Soloframføring med siter)
  • 2005 – Den uiguriske musikkformen Muqam i den kinesiske regionen Xinjiang

  Kina og   MongoliaRediger

  • 2005 – Urtiin Duu, et tradisjonelt mongolsk musikkinstrument, lignende på en langeleik

LRediger

  Latvia og   LitauenRediger

  • 2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk

  LatviaRediger

  • 2009 – Suiti-kulturen

  LuxemburgRediger

MRediger

  MadagaskarRediger

  • 2003 – Den handlingsbårne kunnskapen knyttet til trehåndverket Zafimaniry

  MalawiRediger

  • 2005 – Den hellige dansen Vimbuza

  Malawi,   Mosambik og   ZambiaRediger

  • 2005 – Danseritualet «Gule Wamkulu» til Chewa-folket

  MalaysiaRediger

  MaliRediger

  MarokkoRediger

 
Djemaa el Fna

  MexicoRediger

  MongoliaRediger

 
En mongolisk musiker som spiller på hestehårsfiolinen Morin Khuur
  • 2003 – Den tradisjonelle og åndelige musikken utført på den mongolske hestehårsfiolinen Morin Khuur

  MosambikRediger

NRediger

  NicaraguaRediger

  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med  Guatemala, Honduras og Belize)[37]
  • 2005 – Det satiriske dramaet «El Güegüense»

  NigeriaRediger

  NorgeRediger

PRediger

  PakistanRediger

  PalestinaRediger

  • 2005 – Den palestinske fortellerformen «Hikaye»

  PeruRediger

  • 2005 – Taquile-området og dets tekstilkunst

RRediger

  RomaniaRediger

  • 2005 – Calus-tradisjonen innen spill, parodier, sang og dans

  RusslandRediger

  • 2001 – Kulturområdet og den muntlige kulturen knyttet til Semeiskije (trosfellesskap i det sørøstlige Sibir)
  • 2005 – Det tyrkiske folket jakutenes helte-epos Olonkho

SRediger

  Den sentralafrikanske republikkRediger

  • 2003 – De muntlige tradisjonene knyttet til Aka-Pygméer (polyfone, eksperimentelle sanger)

  SlovakiaRediger

 
Fujara-fløyte
  • 2005 – Fujara-fløyten, både selve instrumentet og dets musikk

  SpaniaRediger

  Sør-KoreaRediger

TRediger

  Tadsjikistan og   UsbekistanRediger

  TsjekkiaRediger

  • 2005 – Slovácko Verbunk, hurtig dans for menn

  TongaRediger

  • 2003 – Dansene og talesangene Lakalaka (seremonielle danser, akkompagnert av polyfone sanger)

  TurkmenistanRediger

  TyrkiaRediger

  TysklandRediger

  • 2016 - Samvirke[56]
  • 2016 - Falkoneri[35] (sammen med Belgia, Frankrike, Italia, Kasakhstan, Katar, Marokko, Mongolia, Østerrike, Pakistan, Portugal, Saudi-Arabia, Spania, Sør-Korea, Syria, Tsjekkia, Ungarn og De forente arabiske emirater.)
  • 2017 - Orgelbygging og orgelmusikk[57]

URediger

  UgandaRediger

  • 2005 – Det tradisjonelle håndverket i klesproduksjonen

  UsbekistanRediger

VRediger

  VanuatuRediger

  • 2003 – Sandtegningene i Vanuatu, med kunstneriske og kommunikative funksjoner.

  VietnamRediger

  • 2003 – Den vietnamesiske seremonielle Nha Nhac-musikken
  • 2005 – Kulturuttrykkene i det vietnamesiske høylandet knyttet til Gong-kulturen

ZRediger

  ZambiaRediger

  • 2005 – Makishi-maskeraden (til feiring av avslutningen av Mukanda-opptaksritusen)

  ZimbabweRediger

  • 2005 – Dansen Mbende-Jerusarema til Shona-folket (polyrytmisk musikk med akrobatisk dans)

ReferanserRediger

  1. ^ «Rites and craftsmanship associated with the wedding costume tradition of Tlemcen - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  2. ^ «Annual pilgrimage to the mausoleum of Sidi ‘Abd el-Qader Ben Mohammed (Sidi Cheikh) - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  3. ^ «Practices and knowledge linked to the Imzad of the Tuareg communities of Algeria, Mali and Niger - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  4. ^ «Ritual and ceremonies of Sebeïba in the oasis of Djanet, Algeria - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  5. ^ «Sbuâ, annual pilgrimage to the zawiya of Sidi El Hadj Belkacem in Gourara - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  6. ^ «Summer solstice fire festivals in the Pyrenees - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  7. ^ «Tango - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  8. ^ «Filete porteño in Buenos Aires, a traditional painting technique - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  9. ^ «Duduk and its music - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  10. ^ «Armenian cross-stones art. Symbolism and craftsmanship of Khachkars - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  11. ^ «Performance of the Armenian epic of 'Daredevils of Sassoun' or 'David of Sassoun' - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  12. ^ «Lavash, the preparation, meaning and appearance of traditional bread as an expression of culture in Armenia - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  13. ^ «Kochari, traditional group dance - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  14. ^ «Azerbaijani Mugham - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  15. ^ «Art of Azerbaijani Ashiq - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  16. ^ a b c d e f g h i «Nawrouz, Novruz, Nowrouz, Nowrouz, Nawrouz, Nauryz, Nooruz, Nowruz, Navruz, Nevruz, Nowruz, Navruz - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  17. ^ «Traditional art of Azerbaijani carpet weaving in the Republic of Azerbaijan - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  18. ^ «Craftsmanship and performance art of the Tar, a long-necked string musical instrument - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  19. ^ «Traditional art and symbolism of Kelaghayi, making and wearing women’s silk headscarves - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  20. ^ «Copper craftsmanship of Lahij - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  21. ^ «Art of crafting and playing with Kamantcheh/Kamancha, a bowed string musical instrument - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  22. ^ «Dolma making and sharing tradition, a marker of cultural identity - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  23. ^ «Baul songs - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017. 
  24. ^ «Traditional art of Jamdani weaving - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017. 
  25. ^ «Mangal Shobhajatra on Pahela Baishakh - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017. 
  26. ^ «Carnival of Binche - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  27. ^ «Processional giants and dragons in Belgium and France - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  28. ^ «Procession of the Holy Blood in Bruges - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  29. ^ «Houtem Jaarmarkt, annual winter fair and livestock market at Sint-Lievens-Houtem - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  30. ^ «Aalst carnival - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  31. ^ «Krakelingen and Tonnekensbrand, end-of-winter bread and fire feast at Geraardsbergen - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  32. ^ «Leuven age set ritual repertoire - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  33. ^ a b «Marches of Entre-Sambre-et-Meuse - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  34. ^ «Shrimp fishing on horseback in Oostduinkerke - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017. 
  35. ^ a b «Falconry, a living human heritage - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  36. ^ «Belgisches Bier». Wikipedia (tysk). 13. oktober 2017. Besøkt 26. desember 2017. 
  37. ^ a b c d «Language, dance and music of the Garifuna - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 27. desember 2017. 
  38. ^ UNESCO om maloyadansen
  39. ^ UNESCOs begrunnelse om Akiu no Taue Odori
  40. ^ UNESCO om chakkirako
  41. ^ UNESCO om daimokutate
  42. ^ UNESCO om dianichido bugaku
  43. ^ UNESCO om gagaku
  44. ^ UNESCO om hayachine kagura
  45. ^ UNESCO om hitachi furyumono
  46. ^ UNESCO om koshikijima no toshidon
  47. ^ UNESCOs begrunnelse, ramieproduksjon
  48. ^ UNESCOs begrunnelse, Oku-noto no Aenokoto
  49. ^ UNESCOs begrunnelse, papirproduksjon i Iwami
  50. ^ UNESCOs begrunnelse, dans Hokkaido
  51. ^ UNESCOs begrunnelse flytende museer, Kyoto
  52. ^ «Oselvar boat - reframing a traditional learning process of building and use to a modern context». UNESCO: Intangible Cultural Heritage. Besøkt 2. desember 2016. 
  53. ^ UNESCO om Sohbetmøter
  54. ^ UNESCO om Sehmaseremonien
  55. ^ UNESCO om oljebryting
  56. ^ «Idea and practice of organizing shared interests in cooperatives - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 
  57. ^ «Neueinträge in die UNESCO-Listen des Immateriellen Kulturerbes 2017». Unesco.de (tysk). Arkivert fra originalen 7. desember 2017. Besøkt 23. desember 2017. 

Eksterne lenkerRediger