Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Wikimedia-listeartikkel
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv er et begrep knyttet til aktivt vern av immateriell kultur, og er et tema som for alvor ble satt på den politiske dagsorden med Unesco-konvensjonen av 17. oktober 2003.

Kart som markerer steder som er registrert hos UNESCO som mesterverk innen muntlig og immateriell verdensarv
Den immaterielle kulturen har av sin egenart fortonet seg som usynlig versus den materielle, men ble gjennom Unesco gjort til et spesielt hovedsatsingsområde. I globalt perspektiv er immateriell kulturarv ikke bare viet oppmerksomhet, men også atskillige bekymringer mht. til alle muntlige kulturtradisjoner og kulturelle kunnskaper som daglig forsvinner fra det menneskelige repertoar.
Steder på UNESCOs listeRediger
(Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO)
Innhold: Topp A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å |
ARediger
AlbaniaRediger
AlgerieRediger
- 2005, 2008 – Ahellil i Gourara-regionen (Polyfon musikk, poesi, dans og sanger)
- 2012 – Riter og håndverk knyttet til bryllupstradisjonen i Tlemcen.[1]
- 2013 – Den årlige pilgimsvandringen til Sidi Abd el-Qader Ben Mohammeds mausoleum.[2]
- 2013 – Imsad-musikk knyttet til tuaregene. (Sammen med Mali og Niger).[3]
- 2014 – Sebiba-ritualer og -seremonier i Djanet-oasen.[4]
- 2015 – Pilegrimsreisen til Sbuâ og mausoleet til Sidi El Hadj Belkacem.[5]
AndorraRediger
- 2015 – Ildfester til sommersolverv (sammen med Spania og Frankrike)[6]
ArgentinaRediger
- 2009 – Argentinsk tango (sammen med Uruguay)[7]
- 2015 – Maleteknikken Fileteado, i Buenos Aires.[8]
ArmeniaRediger
- 2005/2008 – Musikk til treoboen Duduk.[9]
- 2010 – stenhuggerkunst, korssten (Khachkar).[10]
- 2012 – fremførelsen av eposet David fra Sasun.[11]
- 2014 – fremstilling av lavasj-brødet.[12]
- 2017 – ringdansen Kochari.[13]
AserbajdsjanRediger
- 2003/2008 – Den tradisjonelle aserbajdsjanske Mugam-musikken (sang- og instrumentalmusikk med mye improvisasjon)[14]
- 2009 – Asjikenes kunst.[15]
- 2009 – Norouz. (Sammen med India, Irak, Iran, Kirgisistan, Pakistan, Syria, Tyrkia og Usbekistan.)[16]
- 2010 – Aserbajdsjanske tepper.[17]
- 2012 – Tar (strengeinstrument), bygging og spill.[18]
- 2014 – Fremstilling og bruk av Kelaghayi, kvinnelig hodeplagg av silke.[19]
- 2015 – Kobbersmedkunst fra Lahij.[20]
- 2017 – Kunsten å bygge og spille på Kamandjeh. (Sammen med Irak).[21]
- 2017 – Matretten dolma, fylte vinblader.[22]
BRediger
BangladeshRediger
- 2005/2008 – Sangene tilhørende Baul.[23]
- 2013 – Tradisjonell jamdani-vevkunst.[24]
- 2016 – Mangal Shobhajatra, fargerikt festopptog i Dhaka, på nyttårsdagen ifølge den reformerte bengalske kalender.[25]
BelgiaRediger
- 2003 – Karnevalet i Binche.[26]
- 2008 – Drager og kjemper brukt i religiøse prosesjoner i Belgia og Frankrike.[27]
- 2009 – Det hellige blods prosesjon i Brugge.[28]
- 2010 – Jaarmarkt, i Sint-Lievens-Houtem.[29]
- 2010 – Karnevalet i Aalst.[30]
- 2010 – Krakelingen og Tonnekensbrand, kringlekasting- og seinvintersbålsfesten i Geraardsbergen.[31]
- 2011 – Årskulltradisjonen i Leuven.[32]
- 2012 – De religiøse marsjene i Entre-Sambre-et-Meuse.[33]
- 2012 – Marsjene ved Entre-Sambre-et-Meuse.[33]
- 2012 – Rekefisket med hest i Koksijde.[34]
- 2016 – Falkoneri (sammen med Tyskland, Frankrike, Italia, Kasakhstan, Katar, Marokko, Mongolia, Østerrike, Pakistan, Portugal, Saudi-Arabia, Spania, Sør-Korea, Syria, Tsjekkia, Ungarn og De forente arabiske emirater).[35]
- 2016 – Belgisk ølbrygging.[trenger referanse]
BelizeRediger
Benin, Nigeria og TogoRediger
- 2001 – Ritualene i Gelede: Maskedans, kunsthåndverk til Yoruba-nago-folket
BhutanRediger
- 2005 – Maskedans for trommeslagere i Drametse
BoliviaRediger
- 2001 – Karnevalet i Oruro
- 2003 – Kallawaya-folkets kosmiske verdensanskuelse (myter, ritualer og medisin)
BrasilRediger
- 2003 – De muntlige og grafiske uttrykkene (Kusiwa) i Wajapi
- 2005 – «Samba de Roda», samba-dans fra Recôncavo Baiano i Bahia
BulgariaRediger
- 2005 – «Bistritsas bestemor», gammel polyfonsk sang, dans og rituelle tradisjoner i Shoplouk-regionen
CRediger
ColombiaRediger
- 2003 – Karnevalet i Barranquilla
- 2005 – Kulturområdet Palenque de San Basilio
Costa RicaRediger
- 2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
CubaRediger
- 2003 – Den tradisjonelle dansen og musikken til La Tumba Francesa i den tidligere provinsen Oriente
DRediger
Den dominikanske republikkRediger
- 2001 – Kulturområdet til «Den hellige ånds broderskap til congoene i Villa Mella»
- 2005 – Cocoloenes dansedramatradisjoner
ERediger
Ecuador og PeruRediger
EgyptRediger
- 2003 – Eposet Taghribat Bani Hilal (musikalsk skildring av Hilal-stammens utvandring fra Den arabiske halvøy til Nord-Afrika)
ElfenbenskystenRediger
- 2001 – Signalhornmusikken til Tagwana-området
EstlandRediger
- 2003 – Kulturområdet på Kihnu (rituelle og seremonielle tradisjoner, klær, musikk spill og håndverk)
- 2009 – Den polyfone Leelo-sangertradisjonen til Setukeserne
Estland, Latvia og LitauenRediger
- 2003 – Oppføringene innen sangerfestivalene i Baltikum
FRediger
FilippineneRediger
Frankrike og BelgiaRediger
Prosesjons-drage i Tarascon
- 2005 – Kjemper og drage-prosesjonene:
FrankrikeRediger
- 2009
- 2010
GRediger
Gambia og SenegalRediger
- 2005 – Manndomsritualet «Kankurang»
GeorgiaRediger
- 2001 – Den georgiske polyfonske (Chakrulo-sangen)
GuatemalaRediger
- 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Belize, Honduras og Nicaragua)[36]
- 2005 – Rabinal Achí-balletten (maskedans, teater og musikk)
GuineaRediger
- 2001 – Kulturområdet Sosso-Bala i Nyagassola (rituelt sted, hvor det hellige instrumentet «Sosso-Bala» oppbevares)
HRediger
IRediger
IndiaRediger
- 2001 – Kutiyattam: Sanskrit-teater i Kerala
- 2003 – Tradisjoneneknyttet til de vediske (gammel-indiske) rituelle sanger
- 2005 – Ramlila: den tradisjonelle fortellerformen i Ramayana
- 2009 – Norouz.[16]
IndonesiaRediger
Wayang-dukke
- 2003 – Dukketeateret Wayang (musikalsk figurteater)
- 2005 – Kris-dolk (asymmetrisk våpen med åndelig betydning)
- 2009 – Batikk
- 2010 – Angklung – idiofon laget av bambus, utbredt i Sørøst-Asia
IranRediger
IrakRediger
- 2003 – Maqam-musikken (klassisk sang og instrumentalkunst, oppstått etter arabisk, sentralasiatisk og ottomansk innflytelse)
- 2009 – Norouz.[16]
ItaliaRediger
Siciliansk marionett
- 2001 – Det sicilianske dukketater «Opera dei Pupi»
- 2005 – Tenorsangen i den sardinske gjeterkulturen
JRediger
JamaicaRediger
- 2003 – Kulturarven knyttet til Maroons (etterkommere etter etniske grupper fra Afrika) i Moore Town
JapanRediger
- 2001 – Nōgaku-teateret, med formene Nō og Kyōgen
- 2003 – Figurteateret Ningyō Jōruri Bunraku
- 2005 – Det japanske Kabuki-teateret
- 2009 – Akiu no Taue Odori - dans for gode avlinger[38]
- 2009 – Chakkirako- dans til nyttårsfeiringen[39]
- 2009 – Daimokutate - lokal, tradisjonell dans[40]
- 2009 – Dainichido Bugaku - keiserlig, rituell dans[41]
- 2009 – Gagaku - sang og danseliknende bevegelser[42]
- 2009 – Hayachine Kagura - dans med masker, akkompagnert av trommer, cymbaler og fløyte[43]
- 2009 – Hitachi Furyumono - parade i april under kirsebærblomstringen[44]
- 2009 – Koshikijima no Toshidon - de underjordiskes besøk nyttårsnatten[45]
- 2009 – Ojiya-chijimi, Echigo-jofu (Fremstilling av Ramie-stoffer i Uonumaregionen, Niigata)[46]
- 2009 – Oku-noto no Aenokoto - seremoni, landbruket[47]
- 2009 – Sekishu-Banshi (Papirproduksjon i regionen Iwami i Shimane)[48]
- 2009 – Ainu - tradisjonell dans, Hokkaido[49]
- 2009 – Yamahoko (festvognsseremoni i Kyoto Gion Matsuri)[50]
JemenRediger
- 2003 – Sanger fra Sanaa (med tilhørende seremonier og ritualer)
JordanRediger
KRediger
KambodsjaRediger
- 2003 – Kambodsjas kongelige ballett (Khmerfolkets klassiske dans)
- 2005 – Sbek Thom, figurteater til Khmerfolket
KirgisistanRediger
- 2003 – Kunstformer knyttet til Akyn, sanger og fortellertradisjon av episke dikt (fulgt med selvkomponert og improvisert musikk)
- 2009 – Norouz.[16]
KinaRediger
Skuespiller i en Kunqu-opera
- 2001 – Kunqu-operaen
- 2003 – Musikken med Guqin (Soloframføring med siter)
- 2005 – Den uiguriske musikkformen Muqam i den kinesiske regionen Xinjiang
Kina og MongoliaRediger
- 2005 – Urtiin Duu, et tradisjonelt mongolsk musikkinstrument, lignende på en langeleik
LRediger
Latvia og LitauenRediger
- 2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk
LatviaRediger
- 2009 – Suiti-kulturen
LuxemburgRediger
- 2010 – Danseprosesjon i Echternach
MRediger
MadagaskarRediger
- 2003 – Den handlingsbårne kunnskapen knyttet til trehåndverket Zafimaniry
MalawiRediger
- 2005 – Den hellige dansen Vimbuza
Malawi, Mosambik og ZambiaRediger
- 2005 – Danseritualet «Gule Wamkulu» til Chewa-folket
MalaysiaRediger
- 2005 – Mak Yong-teateret
MaliRediger
MarokkoRediger
- 2001 – Kulturområdet i tilknytning til markedspalssen Djemaa el Fna i Marrakech
- 2005 – Festivalen «Moussem» i Tan-Tan
MexicoRediger
- 2003 – Den indianske festivalen Día de los Muertos
MongoliaRediger
En mongolisk musiker som spiller på hestehårsfiolinen Morin Khuur
- 2003 – Den tradisjonelle og åndelige musikken utført på den mongolske hestehårsfiolinen Morin Khuur
MosambikRediger
- 2005 – Orkestermusikken Chopi Timbila
NRediger
NicaraguaRediger
- 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Guatemala, Honduras og Belize)[36]
- 2005 – Det satiriske dramaet «El Güegüense»
NigeriaRediger
- 2005 – Tradisjonene rundt Ifa-sannsigerskene til Yoruba-folket
NorgeRediger
PRediger
PakistanRediger
PalestinaRediger
- 2005 – Den palestinske fortellerformen «Hikaye»
PeruRediger
- 2005 – Taquile-området og dets tekstilkunst
RRediger
RomaniaRediger
- 2005 – Calus-tradisjonen innen spill, parodier, sang og dans
RusslandRediger
- 2001 – Kulturområdet og den muntlige kulturen knyttet til Semeiskije (trosfellesskap i det sørøstlige Sibir)
- 2005 – Det tyrkiske folket jakutenes helte-epos Olonkho
SRediger
Den sentralafrikanske republikkRediger
SlovakiaRediger
- 2005 – Fujara-fløyten, både selve instrumentet og dets musikk
SpaniaRediger
- 2001 – Det religiøse skuespillet Misteri d' Elx i Elche
- 2005 – Patum-festen i byen Berga ved Barcelona
- 2009 – Plystrespråket Silbo på La Gomera
- 2009 – Vanndomstolene ved den spanske middelhavskyst i Valencia og Murcia
- 2010 – Menneskepyramider i Catalonia
- 2010 – Flamenco i Andalucía
- 2010 – Sibyllens sang i Mallorca
- 2010 – Falkoneri
- 2010 – Middelhavskjøkkenet
Sør-KoreaRediger
- 2001 – Ritualene knyttet til de kongelige i Kongedømmet Joseon
- 2003 – Den episke, resiterende sangen Pansori
- 2005 – Dano-festivalen i Gangneung
TRediger
Tadsjikistan og UsbekistanRediger
- 2003 – Shashmaqom-musikk (jødisk improvisasjonsmusikk)
- 2009 – Norouz.[16]
TsjekkiaRediger
- 2005 – Slovácko Verbunk, hurtig dans for menn
TongaRediger
TurkmenistanRediger
TyrkiaRediger
- 2003 – Fortellertradisjonen Meddah (Muntre historier i teatralsk form med sanginnslag)
- 2005 – Dhikr (form for bønn og gudsdyrkelse) i tilknytning til Mawlawiya, knyttet til tenkningen til Mawlānā Jalāl-ad-Dīn Muhammad Rūmī
- 2009 – Norouz.[16]
- 2010 – Sohbetmøter, Tradisjonelle møter mellom menn, der det blir sunget, spilt og danset[53]
- 2010 – Semah - Seremoni til Alevitene[54]
- 2010 – Oljebryting[55]
TysklandRediger
URediger
UgandaRediger
- 2005 – Det tradisjonelle håndverket i klesproduksjonen
UsbekistanRediger
VRediger
VanuatuRediger
- 2003 – Sandtegningene i Vanuatu, med kunstneriske og kommunikative funksjoner.
VietnamRediger
- 2003 – Den vietnamesiske seremonielle Nha Nhac-musikken
- 2005 – Kulturuttrykkene i det vietnamesiske høylandet knyttet til Gong-kulturen
ZRediger
ZambiaRediger
- 2005 – Makishi-maskeraden (til feiring av avslutningen av Mukanda-opptaksritusen)
ZimbabweRediger
- 2005 – Dansen Mbende-Jerusarema til Shona-folket (polyrytmisk musikk med akrobatisk dans)
ReferanserRediger
- ^ «Rites and craftsmanship associated with the wedding costume tradition of Tlemcen - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Annual pilgrimage to the mausoleum of Sidi ‘Abd el-Qader Ben Mohammed (Sidi Cheikh) - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Practices and knowledge linked to the Imzad of the Tuareg communities of Algeria, Mali and Niger - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Ritual and ceremonies of Sebeïba in the oasis of Djanet, Algeria - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Sbuâ, annual pilgrimage to the zawiya of Sidi El Hadj Belkacem in Gourara - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Summer solstice fire festivals in the Pyrenees - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Tango - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Filete porteño in Buenos Aires, a traditional painting technique - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Duduk and its music - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Armenian cross-stones art. Symbolism and craftsmanship of Khachkars - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Performance of the Armenian epic of 'Daredevils of Sassoun' or 'David of Sassoun' - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Lavash, the preparation, meaning and appearance of traditional bread as an expression of culture in Armenia - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Kochari, traditional group dance - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Azerbaijani Mugham - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Art of Azerbaijani Ashiq - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ a b c d e f g h i «Nawrouz, Novruz, Nowrouz, Nowrouz, Nawrouz, Nauryz, Nooruz, Nowruz, Navruz, Nevruz, Nowruz, Navruz - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Traditional art of Azerbaijani carpet weaving in the Republic of Azerbaijan - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Craftsmanship and performance art of the Tar, a long-necked string musical instrument - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Traditional art and symbolism of Kelaghayi, making and wearing women’s silk headscarves - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Copper craftsmanship of Lahij - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Art of crafting and playing with Kamantcheh/Kamancha, a bowed string musical instrument - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Dolma making and sharing tradition, a marker of cultural identity - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Baul songs - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017.
- ^ «Traditional art of Jamdani weaving - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017.
- ^ «Mangal Shobhajatra on Pahela Baishakh - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 24. desember 2017.
- ^ «Carnival of Binche - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ «Processional giants and dragons in Belgium and France - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ «Procession of the Holy Blood in Bruges - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ «Houtem Jaarmarkt, annual winter fair and livestock market at Sint-Lievens-Houtem - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ «Aalst carnival - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ «Krakelingen and Tonnekensbrand, end-of-winter bread and fire feast at Geraardsbergen - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ «Leuven age set ritual repertoire - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ a b «Marches of Entre-Sambre-et-Meuse - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ «Shrimp fishing on horseback in Oostduinkerke - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 26. desember 2017.
- ^ a b «Falconry, a living human heritage - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ a b c d «Language, dance and music of the Garifuna - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 27. desember 2017.
- ^ UNESCO om maloyadansen
- ^ UNESCOs begrunnelse om Akiu no Taue Odori
- ^ UNESCO om chakkirako
- ^ UNESCO om daimokutate
- ^ UNESCO om dianichido bugaku
- ^ UNESCO om gagaku
- ^ UNESCO om hayachine kagura
- ^ UNESCO om hitachi furyumono
- ^ UNESCO om koshikijima no toshidon
- ^ UNESCOs begrunnelse, ramieproduksjon
- ^ UNESCOs begrunnelse, Oku-noto no Aenokoto
- ^ UNESCOs begrunnelse, papirproduksjon i Iwami
- ^ UNESCOs begrunnelse, dans Hokkaido
- ^ UNESCOs begrunnelse flytende museer, Kyoto
- ^ «Oselvar boat - reframing a traditional learning process of building and use to a modern context». UNESCO: Intangible Cultural Heritage. Besøkt 2. desember 2016.
- ^ Heggheim, Sander (12. desember 2019). «Setesdals kulturtradisjon blir del av verdensarven». NRK. Besøkt 13. april 2021.
- ^ UNESCO om Sohbetmøter
- ^ UNESCO om Sehmaseremonien
- ^ UNESCO om oljebryting
- ^ «Idea and practice of organizing shared interests in cooperatives - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Neueinträge in die UNESCO-Listen des Immateriellen Kulturerbes 2017». Unesco.de (tysk). Arkivert fra originalen 7. desember 2017. Besøkt 23. desember 2017.