Åpne hovedmenyen

Polyfoni

Flerstemt musikk

Polyfoni (fra gresk «flerklang») er en betegnelse på en flerstemmig musikalsk satsteknikk, hvor enkeltstemmene er likeverdige.[1] Polyfone musikkstykker er svært horisontale, og enkeltstemmene streber etter uavhengighet[2] på en slik måte, at de på samme tid gjerne har forskjellige rytmer og melodiske motbevegelser.[3]

Polyfon musikk hadde sitt høydepunkt i renessansen og barokken,[4][5][1] men er også gjenopplivet i samtidsmusikken blant annet av Bela Bartok og Fartein Valen.[6] Fuge er en kjent musikalsk form som bygger på polyfoni.[3]

Innen elektronisk lydteknikk betyr polyfonisk at et instrument er i stand til å gi fra seg flere toner samtidig, i motsetning til monofonisk.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Hjorthaug, Sigmund (1999). Musikkhistorisk oversikt. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN 8276342744. 
  2. ^ «polyfoni – musikk». Store norske leksikon (norsk). 22. februar 2017. Besøkt 21. januar 2019. 
  3. ^ a b «polyfoni | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 21. januar 2019. 
  4. ^ Kindem, Ingeborg (1985). Barokken. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205144001. 
  5. ^ Hamburger, Povl (1967). Musikkens historie. Oslo: Fabritius. 
  6. ^ Kværne, Tone Lunaas (1986). Moderne musikk. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205152527.