Wikipedia

Cante Alentejano

Cante Alentejano («Alentejo-sang») er en polyfon sangsjanger fra Alentejo i Portugal.[1][2][3] Sammen med fado er den en av Portugals særegne sjangre. Begge er inntatt på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. I Cante Alentejano fremføres lyrikk a cappella av amatørkor på opp til 30 personer, ofte rene mannskor. Sangen følger et fast skjema: Sangen innledes med fire verselinjer av en mørk solostemme, deretter gjentas melodien av en lysere stemme før hele koret synger med. Sangen er preget av særegne melodier og tekster. Tradisjonen er stadig levende i Alentejo og overføres fra eldre utøvere til ny generasjoner i praktiske korøvinger. Sangerne møtes i egne klubber eller på lokal kafeer og barer.[1][4] Serpa kommune tok initiativet til å få Cante oppført på UNESCOs liste.[5]

Koret Vozes de Almodovar i Porto, 2009.

«Grândola, Vila Morena» av Zeca Afonso er en av kjente sangene i denne stilen. Den ble brukt som hemmelig signal under Nellikrevolusjonen i 1974 og har siden vært et kjent symbol på demokratiseringen og politisk protest.[6][7][8]

Sergio Trefaut vant i 2014 prisen for beste portugisiske film på Lisboa filmfestival for dokumentaren Alentejo, Alentejo om denne sangtradisjonen.[9] Cante Alentejano ble lenge ansett som trist og kjedelig, på 2000-tallet har den fått økt popularitet og status (slik fado har fått) særlig etter UNSECO-anerkjennelse i 2014. Det er usikkert hvordan stilen har oppstått - greske, jødiske og mauriske påvirkninger har vært foreslått av musikkforskere.[4] Gregoriansk sang har også blitt foreslått som et mulig opphav.[10] Opprinnelig ble det trolig sunget ved sosiale sammenkomster eller uformelt blant gårdsarbeidere, fra 1926 var det faste kor først i São Domingos så i Serpa.[5] I 2014 var det anslagsvis 150 kor i Alentejo.[11]

Referanser rediger

  1. ^ a b «UNESCO - Cante Alentejano, polyphonic singing from Alentejo, southern Portugal». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 14. januar 2019. «Cante Alentejano is a genre of traditional two-part singing performed by amateur choral groups in southern Portugal, characterized by distinctive melodies, lyrics and vocal styles, and performed without instrumentation. Groups consist of up to thirty singers divided into groups.» 
  2. ^ Ciccia, M. N. (2013). «Grândola Vila Morena»: l’hymne de la contestation portugaise. Lengas. Revue de sociolinguistique, (74).
  3. ^ «Portugal: Das Land, aus dem das gute Essen kommt». krone.at (tysk). 19. september 2018. Besøkt 15. januar 2019. 
  4. ^ a b «Chorgesang - Der "Cante Alentejano" erobert Portugals Metropolen». Deutschlandfunk Kultur (tysk). 09.04.2015. Besøkt 20. januar 2019. «Noch kurz bevor wir im November zur UNESCO gefahren sind, galt der Cante als ein langweiliger, trauriger Gesang. Ein bisschen so, wie man vor ein paar Jahrzehnten noch den Fado gesehen hat – jenen poetischen Gesang, der in den Armenvierteln Lissabons entstanden ist. Durch die internationale Anerkennung des Cante Alentejano als Weltkulturerbe hat sich dann aber plötzlich alles verändert. Ich kam aus Paris zurück nach Portugal und der Cante war auf einmal ein echter Popstar» 
  5. ^ a b «The "Cante Alentejano" (Alentejo Song)». www.visitportugal.com (engelsk). Besøkt 21. januar 2019. 
  6. ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest - The Official History. Carlton Books, UK. 2007 ISBN 978-1-84442-994-3
  7. ^ «NRK TV - Se Eurovision Song Contest» (norsk). Besøkt 13. mai 2018. 
  8. ^ Revolutionary freedom song interrupts parliamentary debate Arkivert 15. januar 2019 hos Wayback Machine., TPN/ Lusa News Agency (LUSA), The Portugal News, GENERAL category, 16. february 2013
  9. ^ «Alentejo, Alentejo: Lisbon Review». The Hollywood Reporter (engelsk). 13. mai 2014. Besøkt 20. januar 2019. «Trefaut and his editor Pedro Marques include no fewer than 26 examples of cante (pronounced 'can-teh') performed--without musical accompaniment--by ten different choirs, most of them from the eponymous Alentejo area in the country's south. Many of the songs, which are with only a couple of exceptions presented in full, deal with the landscape, history and hardships of this agricultural district.» 
  10. ^ Cunha, Carlos; Cunha, Rhonda (2010). Culture and Customs of Portugal. ABC-CLIO. 
  11. ^ Gomes, Kathleen (27. november 2014). «O cante do Alentejo já é património mundial e UNESCO chamou-lhe "exemplar"». PÚBLICO (portugisisk). Besøkt 21. januar 2019. «A candidatura do cante a património imaterial da UNESCO teve como promotores a Câmara Municipal de Serpa e a Entidade Regional de Turismo/ Agência de Promoção do Alentejo. Independentemente da decisão que fosse tomada pela UNESCO, a candidatura criou uma dinâmica regional e local que trouxe uma vitalidade ao cante, com o aparecimento de novos grupos, muitos deles compostos por jovens, e uma visibilidade mediática inédita. Existem actualmente mais de 150 grupos de cante no Alentejo.» 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cante_Alentejano&oldid=23501424»