Broderi er et håndverk, en tekstilteknikk, der man med tråd eller garn syr på tøy eller annet mykt materiale ved hjelp av en nål. Andre dekorative gjenstander som perler, lær, filt eller plastmateriale som paljetter kan benyttes. Tradisjonelt har broderiteknikken først og fremst blitt brukt i dekorasjonsøyemed; man vil gjøre stoffet vakrere. Men broderiteknikker kan også benyttes til å skjule og reparere feil og skader, eller til å forsterke utsatte deler av et plagg. Den japanske boro-teknikken er en form for broderi i den forstand at stingene som benyttes dekorerer overflaten, som består av små tøystykker lagt lagvis utover en flate og festet med langs- og tversgående rekker av sting. Ofte brukes også sashiko-teknikken i boro-arbeider.[2]

Liv av bunad fra Vest-Telemark med brodert fløyelsliv. Broderiet er utført i plattsøm.
Samisk veske av skinn og ullklede med metallbroderi; på forsiden er rødt og blått ullklede dekorert med tinntråd festet med leggsøm. Vesken var tidligere en del av Norsk Folkemuseums samling, men ble i 2018 overført til Saemien Sijte i Bååstede-prosjektet.[1]
Brodert navneduk fra slutten av 1800-tallet.

Denne artikkelen handler i første rekke om håndverket broderi. Maskinbroderi utgjør i dag allikevel en selvfølgelig del av den kommersielle tekstilindustrien og for eksempel bedrifters logotyper finnes på mange plagg i form av broderier.

Tradisjonelt har broderi gjerne blitt brukt for å dekorere klær og gjenstander av ulik art. I tillegg til at det tar lang tid og høy kompetanse å utføre broderier av høy kvalitet, har man tradisjonelt ofte benyttet dyre råmaterialer som silke, gull- og sølvtråd, perler og kostbare stoffer. Rikt broderte plagg og gjenstander var derfor kostbare i anskaffelse, og teknikken ble derfor først og fremst benyttet for å dekorere festplagg, uniformer og seremonielle eller liturgiske plagg. Gjenstandene som i eldre tider ble utsmykket med broderier kunne spenne fra gardiner, puter, duker, tehetter og klokkestrenger i hjemmet, til seremonielle gjenstander (som alterduker i kirker) og faner for militære avdelinger, skoler og korps. I moderne tid har mange bildekunstnere skapt tekstilkunst av ulikt slag; ett eksempel er norske Torvald Moseid og hans 70 meter lange, broderte veggfrise basert på middelaldervisen Draumkvedet, som kunstneren brukte ti år på å brodere.[3] Teknikken han brukte var leggsøm; den samme som i det berømte Bayeux-teppet som ble brodert i England en gang mellom 1051 og 1100.[4]

Tellesøm og fritt broderiRediger

Innen broderifaget skiller man mellom to hovedtyper: tellesøm og fritt broderi. I hver kategori finnes det en rekke ulike broderiteknikker.

TellesømRediger

Tellesømmene har som fellestrekk at de utføres på vevd (eller i noen tilfeller strikket) stoff som har en struktur der man kan telle trådene i stoffet horisontalt og vertikalt, og bestemme seg for hvor mange av bunnstoffets tråder man vil ha mellom hver gang man stikker nålen gjennom stoffet.

Eksempler på tellesøm er korssting, hardangersøm, holbeinsting, klostersøm og smøyg.

Fritt broderiRediger

På tettvevd stoff, inkludert vadmel og ullfilt, brukes som regel ulike teknikker som med et samlebegrep kalles fritt broderi. Eksempler på slike teknikker er plattsøm, tungesting, kjedesting, kontursting og leggsøm.

Det forekommer bruk av typiske tellesømmer – som korssting – også på stoff som har en så tett struktur at det ikke er mulig å telle nøyaktig hvor mange tråder hvert enkelt broderisting dekker. Særlig på 1930-tallet og frem mot 1950-tallet kunne man se endel eksempler på korstingsbroderi på tettvevde lin- og bomullsduker, men også på andre hjemtekstiler.

ApplikasjonssømRediger

Applikasjonssøm er en teknikk der man syr fast stoffbiter til et større stoffstykke slik at det danner seg mønstre eller bilder. Teknikken utføres som regel på et stoff med tett struktur, og kan derfor regnes som en form for fritt broderi. Applikasjonssøm kombineres ofte med ulike andre former for fritt broderi.

Perle- og paljettbroderiRediger

I tillegg til at man kan variere broderiets uttrykk ved å velge ulike broderistoff og broderigarn, kan man utsmykke den broderte flaten ved å sy fast ulike typer perler og paljetter. Dette kan gjøres i kombinasjon med både tellesøm og fritt broderi. I mange kulturer inngår utsmykning med perler og/eller paljetter i tradisjonsbroderiet, og i Norge sees dette blant annet på Hardangerbunadens bringekluter. Perlebroderi har imidlertid også blitt brukt til andre formål enn å utsmykke klær, blant annet som utsmykning av sofaputer, tehetter og klokkestrenger.

MetallbroderiRediger

I de fleste kulturer er det vanligst å brodere med garn av ulik tykkelse og materiale, men man kan også brodere med metalltråd. Fra både europeisk, asiatisk og afrikansk kultur går broderi med gull- og sølvtråd langt tilbake i tid. Ofte bruker man da teknikken som kalles leggsøm til dette, ved at metalltråden legges oppå bunnstoffet og sys fast med garn av for eksempel ull, lin eller silke. Man kan også brodere med tråd av andre metaller, som i samisk duodji der det broderes med tinntråd, gjerne på skinn.[5]

BildegalleriRediger

TellesømRediger

Fritt broderiRediger

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Veske, beltetaske». digitaltmuseum.no. Norsk Folkemuseum via Digitalt Museum. Besøkt 28. april 2021. «Todelt beltetaske av skinn og tekstil; den fremre delen er på forsiden dekorert med tinntråd på en bunn av rødt og blått ullklede. Den bakre delen er selve pungen, med en spalteformet åpning på fremsiden. Inni ligger to flate messingringer, den ene med en liten lærsnor på.» 
  2. ^ «V&A · Make your own: Japanese 'Boro' bag» (engelsk). Victoria and Albert Museum. Besøkt 28. april 2021. «Derived from the Japanese boroboro, meaning something tattered or repaired, boro refers to the practice of reworking and repairing textiles (often clothes or bedding) through piecing, patching and stitching, in order to extend their use. It is associated with the indigo-dyed hemp clothing traditional in Japan before the introduction of cotton. Worn areas of cloth are patched over or older garments cut up and joined, with running stitches or areas of sashiko (running stitches sewn through layers of fabric), used for reinforcement and to quilt layers of cloth together.» 
  3. ^ «Draumkvedet verdens lengste broderi». www.online.no. Telenor. Besøkt 28. april 2021. «Broderi er langt mer enn bare korssting på bestemors juleduker. I Telenorsenteret på Fornebu finner vi et 70 meter langt bevis på dette. (---) Det var den Norske kunstneren Torvald Moseid som viet ti år av sitt liv til utformingen av det enorme teppet. (---) - Da Václav Havel var president i Tsjekkoslovakia, kontaktet han den Norske ambassadøren i Praha og inviterte kunstverket til byen. Teppet ble da utstilt i slottet i Praha, som har et av verdens lengste rom. Her fikk det henge i hele sin lengde i den praktfulle ballsalen og mer enn 1800 mennesker kom på åpningen. Det var en stor opplevelse å se hvilken interesse dette verket vakte, sier Blakksirud, som selv var ansvarlig for arrangementet.» 
  4. ^ «leggsøm». Store norske leksikon. 24. februar 2021. Besøkt 28. april 2021. «Enkel og dobbel leggsøm er brukt i Bayeux-teppet og den norske kunstneren Torvald Moseid brukte leggsøm i flere av sine arbeider.» 
  5. ^ «Hilde Jåma: Veske i tinntrådbroderi». digitaltmuseum.no. Norsk Folkemuseum via Digitalt Museum. Besøkt 28. april 2021. «NFSA.2740-2744 er laget av den sørsamiske kunsthåndverkeren Hilda Jåma (f. 1956) fra Røyrvik, bosatt på Snåsa. | Innkjøpt til NF 1992, for midler fra museets venneforening.» 
  6. ^ «Duk». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. april 2021. 
  7. ^ «Åkle». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. april 2021. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.