Navneduk
Navneduk er betegnelsen på et brodert tekstil, hvor broderiene som regel er tall, bokstaver, border og ulike motiv, som blomster, fugler og dyr. Å brodere en navneduk var opprinnelig en metode for å lære seg og huske broderiteknikker og mønstre.[1]
Historikk rediger
I Europa vet man at navneduker har blitt brodert siden 1500-tallet. Den første daterte navneduken man kjenner til fra Norge er fra år 1700, men sannsynligvis begynte man med dette i Norge på 1600-tallet.[2]
Navneduken var opprinnelig en metode for å samle inn og «notere» ned et mønster. Når en syerske så et interessant mønster, ville hun raskt brodere ned en kopi av dette på sin duk, for å kunne selv bruke mønsteret videre i andre sammenhenger.[3] Det var først og fremst kvinner fra borgerskap og velstående bondemiljøer som broderte navneduker, da finere håndarbeid var blant de få aktivitetende som ble ansett som passende for en velstående kvinne.
Utover 1600-tallet gikk navnedukbrodering over til å være en del av opplæringen for unge jenter fra samfunnets øvre sjikt. Navneduker ble brodert i alderen 6 til 14 år, men stort sett i 9-11-årsalderen. Undervisningen skjedde først i hjemmet, og etter hvert også i små privatskoler.
Ved innføring av byskoleloven i 1848 ble håndarbeid en del av undervisningen for jenter, og i byskolene ble håndarbeidet lovfestet som fag i 1889, med navnedukbrodering som pensum i 4. klasse. Med dette blir brodering av navneduk også en del av undervisningen til jenter fra ulike sosiale og økonomisk lag. Ved innføringen av enhetsskolen i 1936 håndarbeidsundervisning obligatorisk for alle jenter.[4]
Mønster og utforming rediger
På navnedukene finner man ofte brodert inn alfabetet, tallrekker, navnet til den som har brodert og navn på familiemedlemmer. På navneduker i England og USA finner man også ofte religiøse innskrifter, men dette er mindre vanlige på de norske navnedukene. Jenter brukte også gjerne sin mors navneduk som inspirasjon til å brodere ens egen.
I de tidlige navnedukene ser vi en stor variasjon i bruk av ulike stingtyper, som korssting, petit points, dronningsting, hullsting, plattsøm og austmannarenning, men dette forenkles utover 1800-tallet, og de senere navnedukene er dominert av korssting.
Referanser rediger
- ^ Kjellberg, Anne (1985). Navneduker. Huitfeldt.
- ^ Kunstindustrimuseet i Oslo (1986). Dyden og fliden: norske navneduker i Kunstindustrimuseet i Oslo. Kunstindustrimuseet i Oslo.
- ^ «A Brief History of Embroidery Samplers». Arkivert fra originalen 22. august 2015. Besøkt 12.09.2015.
- ^ Hodne, Ørnulf (1987). Skolen i gamle dager : barndomsminner fra den gamle folkeskolen 1885-1925. Universitetsforlaget.