Kirsebær

en steinfrukt
Kirsebær
Et blomstrende kirsebærtre
Et blomstrende kirsebærtre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Prunus cerasus
L.
Norsk(e) navn: kirsebær,
surkirsebær
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: karplanter
Gruppe: blomsterplanter
Orden: roseordenen
Familie: rosefamilien
Underfamilie: Amygdaloideae
Slekt: kirsebærslekten
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: store deler av Europa og sørvest i Asia

Kirsebær eller surkirsebær (Prunus cerasus) er en art i kirsebærslekten som er kjent for sine saftige steinfrukter. I samme slekt finner man også hegg (P. padus), morell (P. avium) og en rekke andre steinfrukter.

BeskrivelseRediger

Den er en løvfellende busk eller lite tre og blir 1–10 m høy, altså mye lavere enn morell. Den har mange rotskudd og danner ofte tette kratt. Bladene er 5–10 cm lange og fint enkelttannete. Ved basis av bladet sitter to røde kjertler som er ekstraflorale nektarier. Blomstringstiden er i mai, og de hvite blomstene sitter 2–4 sammen. Frukten er 1,5–2 cm i diameter, mørkerød og syrlig.[1][2]

Kirsebær er allotetraploid med 2n = 32 kromosomer. Det antas at den er en naturlig hybrid mellom morell og dvergkirsebær (P. fruticosa) som har oppstått der de to artene vokser sammen i sørøstlige Europa eller sørvestlige Asia. Den er vanlig dyrket og forvillet i Europa nordover til Norge og Finland.[3][4]

I Norge finnes kirsebær forvillet mange steder i innlandet til Gran og Østre Toten og langs kysten til Nordland. I Norsk svarteliste 2012 var kirsebær vurdert til høy risko på grunn av at den kan fortrenge andre arter, og fordi den kan forstyrre balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og fuglene som utnytter og sprer dem. I Fremmedartslista 2018 er kirsebær ikke vurdert fordi den er en tradisjonell produksjonsart som var i utstrakt bruk før 1700.[5][6]

NytteRediger

Kirsebær som dyrkes for bærene, omfatter to arter: søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær. Det finnes en rekke sorter av begge artene. Det finnes også en krysning av de to artene, hybridkirsebær (P. × gondouinii), med flere sorter. Kirsebær som dyrkes for blomstringen, tilhører som regel andre arter, for eksempel japankirsebær (P. serrulata).

I Norge kan kirsebær dyrkes til Nordland. Sorter med lys farge og fargeløs saft kalles amareller (var. cerasus), og sorter med mørk farge og farget saft kalles moreller (var. austera). Den siste gruppen må ikke forveksles med søtkirsebær. Populære amareller i Norge er 'Frosta' og 'Stora Klarbär', og de vanligste morellene er 'Fanal', 'Ostheimer' og 'Skyggemorell'. Amarellene har god motstandskraft mot soppsykdommen Monilinia, mens morellene rammes. 'Ostheimer' må pollineres av andre sorter, men de andre er selvfertile.[7][8]

Kirsebæret er i motsetning til morellen (søtkirsebæret) ikke spesielt søtt og har en bitrere smak. Amarellene er litt søtere enn morellene, men ingen av sortene er godt egnet til å spise rett fra treet. Kirsebær brukes i saft, syltetøy, kompott og likører. I Norge dyrkes det mest kirsebær i Buskerud.[9] Den totale produksjonen av kirsebær var i 2009 på 357 tonn. Til sammenligning ble det dyrket 960 tonn moreller og 13 769 tonn epler.[10]

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 328. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  2. ^ «Surkörsbär». Den virtuella floran. Besøkt 8. februar 2020. 
  3. ^ M. Tavaud m.fl. (2004). «Genetic relationships between diploid and allotetraploid cherry species (Prunus avium, Prunus × gondouinii and Prunus cerasus)». Heredity. 93: 631–638. ISSN 1365-2540. doi:10.1038/sj.hdy.6800589. 
  4. ^ A. Kurtto (2009). «Prunus cerasus». Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. februar 2020. 
  5. ^ «Prunus cerasus kirsebær». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 8. februar 2020. 
  6. ^ «Kirsebær Prunus cerasus». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 8. februar 2020. 
  7. ^ Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 463–464. ISBN 82-7010-019-6. 
  8. ^ L.-E. Samuelsson og U. Schenkmanis (1990). Alt om hagen: Frukttrær 2. Idé-forlaget. s. 32–41. ISBN 82-7034-255-6. 
  9. ^ Areal av morellar og kirsebær, etter tilplantingsperiode, fylke og storleik på frukttreareal. 1999*. Dekar, SSB
  10. ^ Avling av ymse hagebruksvekstar. 2009*, SSB

Eksterne lenkerRediger