Bahrain

land i Sørvest-Asia

Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf. Landet består av 36 øyer hvor den største heter Bahrain. Hovedstaden Manama ligger på denne øya. I vest er øya forbundet med Saudi-Arabia gjennom Kong Fahds vei som er en vei bygd på dammer og broer. Arabisk og engelsk er de offisielle språkene i landet.

Kongedømmet Bahrain
مملكة البحرين

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
intet

Kart over Kongedømmet Bahrain

InnbyggernavnBahrainer, bahrainsk
Grunnlagt14. august 1971
HovedstadManama
TidssoneUTC+3
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 191
786,5 km²[1]
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 155
1 311 134[2] (2014)
Bef.tetthet1 667,05 innb./km²
HDI0,875 (2021)
Lesekyndighet97,5% (2018)[3]
StyreformKonstitusjonelt monarki
KongeHamad ibn Isa Al-Khalifah
StatsministerSalman bin Hamad bin Isa al-Khalifa
Offisielle språkArabisk og engelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
15. august 1971
ValutaBahrainsk dinar (BHD)
Nasjonaldag16. desember
Nasjonalsang«Bahrainona»
ISO 3166-kodeBH
Toppnivådomene.bh
Landskode for telefon+973
Landskode for mobilnett426

Majoriteten av landets etnisitet er arabere, med iranere og kurdere som minoritet.[4] [5] [6]

Naturgeografi rediger

Bahrain består av 33 øyer i Persiabukten mellom Saudi-Arabia og Qatar. Den største øya er Bahrain som er 48 km lang og 18 km bred. Der ligger landets høyeste punkt, Jabal ad Dukhan, som er 122 meter over havet. Øya Bahrain har også veiforbindelse med Saudi-Arabia via en 25 km lang fyllingsvei. Noen av de andre øyene er Sitrah, Muharraq, Nabih Saleh, Jidda, Umm an Nasan.

92 % av landet består av ørken. Klimaet i landet er varmt og ørkenpreget. Det finnes en fruktbar skogsstripe på nordkysten av Bahrain. Der vokser det daddelpalmer, fikentrær, granatepletrær. Den gjennomsnittlige årsnedbøren er 72 mm. Det aller meste av nedbøren kommer om vinteren og om våren, fra november til mars. Gjennomsnittstemperaturen er 17 ℃ i januar og 34 ℃ i august. Som en øystat har Bahrain ingen landegrenser. Kystlinjen er 161 kilometer lang. Det finnes ikke overflatevann i landet, og derfor må hele vannbehovet dekkes av grunnvann og havvann som er renset for salt.

Bahrain sliter med flere miljøproblemer, blant annet nedbryting av dyrkbar jord, skader på de mange korallrevene og skader på livet i havet i forbindelse med oljeutslipp.

Demografi rediger

Folketallet i Bahrain er 1 492 584 (2017) og innbyggertettheten er ganske høy. Over 2/3 av befolkningen er arabere. Oljeindustrien har tiltrukket mange iranere og det er også mange gjestearbeidere fra Sør-Asia og Sørøst-Asia, hovedsakelig fra Pakistan og India. Det meste av befolkningen bor i byer.

Den største aldersgruppen i landet er personer i alderen 30 til 34 år. Disse utgjør 11,1 % av befolkningen.[trenger referanse]

Arabisk er det offisielle språket, men engelsk blir også mye brukt av både folk og styresmaktene. I tillegg er det et fåtall som snakker persisk, urdu og andre asiatiske språk.

Den offisielle religionen i landet er Islam. 81,2 % av innbyggerne er muslimer, 9 % er kristne og resten er tilhengere av andre religioner.[trenger referanse] Bahrain er det landet i den arabiske verden med høyest prosentandel kristne og det eneste med jødisk minoritet.[trenger referanse] Det er usikkerhet om antall sunnimuslimer og sjiamuslimer i landet, men det antas at sjiamuslimer utgjør 70 %, resten utgjør sunnimuslimer og kristne.[trenger referanse]

Historie rediger

 
Satellittbilde av Bahrain. (’’Kilde: NASA’’).

Oldtiden rediger

Området som i dag kalles Bahrain skal ha vært et viktig handelssenter i mer enn 4 000 år. Landet har vært bebodd siden oldtiden. Både persere, babylonere, assyrere og tilslutt arabere, som gjorde øya muslimsk, har bodd på øyene Bahrain. Bahrain har også tilhørt utallige imperier og dynastier opp igjennom tidene.

Det arkeologiske funnstedet ved Qal'at al-Bahrain fastslår at det var menneskelig bosetning i dette området omkring 2300 f.Kr. Qal'at al-Bahrain var en gang hovedstaden i landet og sannsynligvis havn i den dilmunske sivilisasjonen, men det er usikkerhet om hvor den dilmunske sivilisasjon egentlig lå.

Fra 500-tallet til 200-tallet f.Kr var Bahrain en del av Akamenide-dynastiet. På 200-tallet f.Kr kom området under Partia-imperiets kontroll. Partia-imperiet strakte seg helt til Oman i sør og de satte ut garnisoner flere steder langs sørkysten av Persiabukta.

Likevel ble Partia-imperiet beseiret i 228, og Sasanide-dynastiet tok kontrollen over deres områder. Den første kongen i dynastiet, Ardasjir I av Persia, avsatte parternes guvernør i Bahrain. Hans sønn, Sjahpur I av Persia, ble den nye guvernøren i Bahrain. Navnet Bahrain ble på denne tiden brukt om både Al-Hasa, Qatif, Kuwait, Qatar og Awal-øyene (dagens Bahrain). Awal var også navnet på en gud som ble tilbedt av folket i disse områdene. Sasanide-dynastiet eksisterte lenge, og først på 600-tallet gikk det til grunne.

Islam og kolonitiden rediger

Folket i Bahrain var blant de første til å motta Islam, og det skjedde i 629. På denne tiden var det Muhammed som regjerte over det meste av Den arabiske halvøy og hans guvernør i Bahrain het Al-Ala'a Al-Hadrami. Muhammed døde den 8. juni 632 og han ble etterfulgt av Abu Bakr og senere Umar ibn al-Khattab. På 600-tallet ble Det umajjadiske dynastiet opprettet og det bestod av områdene som Muhammed erobret, altså Den arabiske halvøy, resten av Midtøsten og en del av Nord-Afrika. I 692 ble Khamis-moskéen bygget, og det var en av de første moskéene i Bahrain.

I 899 tok Quarmatianerne over Bahrains hovedstad. Quarmatianerne var en fare for den islamske verden, men i 1076 ble de slått en gang for alle av al-Hasa-dynastiet. De tok kontrollen over Bahrain helt til 1235, da herskerne over Fars i en kort periode hadde kontrollen over landet. I 1253 tok Usfirderne kontroll over det østlige Arabia, inkludert Bahrain. I 1330 ble øyene betalt i skatt til herskerne av Hormuz.

Bahrain ble underlagt Portugal i 1521. Portugiserne ble midlertidig forvist av kong Abbas I av Persia i 1602, og landet ble en del av det persiske Safavid-dynastiet frem til 1783. Landet tåle imidlertid to invasjoner fra Oman i 1717 og 1738.

I 1783 ble perserne jaget ut av landet av sunniarabiske stammer, ledet av al-Khalifah-familien, den samme familien som har makten i landet i dag. Perserne prøvde å gjenvinne kontrollen i Bahrain, noe som resulterte i mange harde slag om landet.

Bahrain blir selvstendig rediger

I 1861 ble landet et britisk protektorat på grunn av frykt for av landet skulle bli annektert av perserne. Bahrain var det politiske hovedkvarteret til britene i Persiabukta helt til at de trakk seg ut av landet i 1971. Det var egentlig tenkt av landet skulle bli en del av føderasjonen De forente arabiske emirater, men landet valgte å bli selvstendig. Iran gjorde fortsatt krav på Bahrain, men press fra både Storbritannia, USA og FN førte til at landet gav seg. Emiren under frigjøringen het Isa ibn Salman al-Khalifa.

Litt over et år etter at landet fikk sin selvstendighet ble det grunnlagt en lovgivende forsamling. I juni 1973 fikk landet sin egen grunnlov, og i desember samme år ble nasjonalforsamlingen åpnet. Den bestod av 30 folkevalgte medlemmer og regjeringens 12 medlemmer. I 1974 ble nasjonalforsamlingen oppløst av emiren.

I 1981 ble det avverget et kuppforsøk mot emiren. Kuppet ble iscenesatt av muslimske fundamentalister. Alle som ble arrestert i forbindelse med saken var sjiamuslimer, noe som kanskje kan skyldes at sjiamuslimene er en undertrykket majoritet i Bahrain, siden landet er dominert av sunnimuslimene. 80% av befolkingen i Bahrain er Sjiamuslimer.

15. september 2020 underskrev Bahrain samtidig med De forente arabiske emirater en normaliseringsavtale med Israel.[7]

Politikk og administrasjon rediger

 
Bilde av kong Hamad Bin Isa al-Khalifah, kongen i Bahrain.

Bahrain er et kongedømme styrt av al-Khalifah-familien. Parlamentet har et to kamre. Det ene består av medlemmer som er valgt av folket og det andre består av medlemmer som er valgt av kongen. Begge kamrene har 40 medlemmer. De største politiske partiene er Bahrain befrielsesfront, Det sosialistiske, arabiske Baath-parti, Den islamske nasjonale sammenslutning og Den arabiske nasjonalistbevegelsen.

I 1972 ble det opprettet en lovgivende forsamling, men den ble oppløst av kong Isa ibn Salman Al Khalifah i 1975. Siden 1972 har det vært voksende uro og protester blant sjiamuslimene i landet. De er misfornøyde med sin lave sosiale status under den sunnimuslimske al-Khalifah-familien. Likevel har landet i de siste årene blitt mer demokratisk.

Før het statsoverhodet emir, men i 1999 ble tittelen endret til konge. Statsministeren er sjef for regjeringen. Begge disse posisjonene er besatt av al-Khalifah-familien og begge gjør bestemmelser i råd med ministerne. Hamad Bin Isa al-Khalifah er konge. Kong Hamad har arbeidet for bedre menneskerettigheter og har innført demokratiske reformer.[trenger referanse] Lokalvalg ble avholdt i 2002 og valg til den lovgivende forsamling ble avholdt i 2004.

Bahrain er medlem av blant annet Den arabiske liga og Det internasjonale pengefondet.

Guvernementer rediger

Utdypende artikler: Bahrains guvernementer

Bahrain består av fire guvernementer. Frem til 3. juli 2003 var Bahrain inndelt i tolv kommuner.

  1. Hovedstadsguvernementet
  2. Muharraq guvernement
  3. Nordlige guvernement
  4. Sørlige guvernement

Tidligere fantes også et femte guvernement, Sentralguvernementet.

Militærvesen rediger

Bahrain har et lite, men godt utstyrt militær, kalt Bahrain Defence Force. Militæret er delt inn i flere avdelinger, blant annet marinen og flyvåpenet. Begge avdelingene er godt utstyrt med moderne våpen. Militæret har blant annet F-16 jagerfly, Sikorsky UH-60 Black Hawk helikoptre og M60 Patton stridsvogner. Regjeringen bruker omtrent 320 millioner dollar i året på militæret.

De amerikanske flybasene i landet spilte en viktig rolle i under Gulfkrigen. I 1991 undertegnet landene en avtale om militært samarbeid, noe som gir Amerikas forente staters forsvar adgang til Bahrains militære utstyr. I tillegg har de fått en base i Juffair i Manama. Etter Gulfkrigen har Bahrain til gjengjeld mottatt ekstra militærstøtte fra USA.

Næringsliv rediger

Bahrain har den raskest voksende økonomien i hele Den arabiske verden. Landet regnes som finanssenteret i Den arabiske verden og det huser også flere multinasjonale konserner i Den persiske gulf. Bahrains naturresurser består av store mengder olje, naturgass og fisk. Bahrains bankvesen og finanssektor er godt utviklet og sammen med oljeindustrien utgjør det grunnlaget for landets gode økonomi. Landet har ikke personlig inntektsskatt.

Arbeidsløshet, spesielt blant unge, og synkende mengder olje og vann er langsiktige økonomiske problemer. I 2008 utgjorde kvinnene omtrent 85 % av de arbeidsløse.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 12,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,90 % 2005, UNDp Database
Konsumpriser 1,8 % 2004, UNDp Database
Arbeidsløshet 5,0 % 2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005 3,21 mrd US$ 2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 3,32 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 2005 1,58 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006 1,78 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp (fra FN) 0,01 mrd US$ 2005, UNDp Database
BNP per innb 18.370 US$ 2005, UNDp Database

Industri rediger

I 1932 ble det oppdaget olje i Bahrain. Landet var det første i Persiabukta som begynte å eksportere olje. Petroleum utgjør 60 % av Bahrains eksport og 30 % av bruttonasjonalproduktet. Den daglige produksjonen av olje er på omtrent 6400 m³, og oljereservene er forventet å holde i 10 til 15 år fremover. I tillegg produserer landet en del naturgass.

I tillegg til olje og naturgass har landet andre industrier som aluminiumsindustri. Etter at fyllingsveien som forbinder landet med Saudi-Arabia ble åpnet i 1986 har det også vært en økende turisme. Bahrain får besøk av omtrent to millioner turister hvert år. De fleste turistene kommer fra nærliggende stater. Landet er et viktig turistmål på grunn av klimaet, landets berømte nasjonalmuseum og det enda mer berømte Bahrain Grand Prix.

Bahrain World Trade Center var den første skyskraperen i verden som integrerte bruk av vindmøller for å produsere energi for bygningen. Dette har gitt bygningen flere priser for bruk av teknologi og miljøvennlighet.

Jordbruk og fiske rediger

Jordbruket er avhengig av importert jord. Selv om jordbruket utgjør kun 5 % av næringslivet er jordbruksproduksjonen er i stand til å dekke den lokale etterspørselen av dadler, frukt og grønnsaker.

Fiske er fortsatt en nevneverdig næringsvei i Bahrain. Før i tiden var landet berømt for perlefiske, men det har gått veldig sterkt tilbake. Derimot er det fortsatt en del rekefiske.

Samfunn rediger

Bahrain har et bra utdanningssystem, selv om barneskole og ungdomsskole ikke er obligatorisk. Skolegangen er utelukkende betalt av regjeringen. Landet verdsetter og oppmuntrer til høyere utdanning. Lesekyndigheten er på 91,9 % for menn og 85 % for kvinner, noe som gir 89,1 % totalt.

Etter første verdenskrig begynte skolesystemet i landet å tilpasse seg det vestlige moderne systemet. Det ble bygget mange nye offentlige skoler og i 1928 ble også bygget den første offentlige skolen for jenter.

Den gjennomsnittlige levealderen i landet er 74,23 år og landet er nummer 61 i verden etter forventet levealder. I 1976 ble det innført offentlig syketrygd, alderspensjon, uførepensjon og arbeidsledighetstrygd.

Utdypende artikkel: Opprøret i Bahrain i 2011–2012

Protestene i Bahrain er en serie demonstrasjoner opprinnelig med den hensikt å oppnå større politisk frihet og respekt for menneskerettighetene, uten samtidig å true monarkiet. Protestene begynte den 14. februar og var stort sett fredelige inntil 17. februar da politiet rykket ut mot demonstranter sovende ved det kjente perlemonumentet i Manama. Politiet drepte tre demonstranter. Etterfulgt av dette politiraidet økte demonstrantenes opprop mot monarkiet. 15. mars 2011 erklærte myndighetene unntakstilstand etter uker med demonstrasjoner. Hentet fra artikkelen: Den arabiske vår

Kultur rediger

Sport rediger

Fotball er den mest populære sporten i landet, men hesteridning og kamelriding er også populære idretter. Formel 1 er en annen populær sport i Bahrain og landet har arrangert Bahrains Gran Prix hvert år siden 2004. I 2006 var løpet det første i Formel 1-sesongen 2006, og løpene foregår på Bahrain International Circuit.

Tradisjonelle klesplagg rediger

I Bahrain har folket på seg klesdrakter som er ganske forskjellige fra de vestlige. Kvinnene bruker vanligvis en abaya (arabisk عباية), en lang, sort kvinnekjole. Mennene bruker en thawb (arabisk ثوب‎), et klesplagg med lange ermer og det går helt ned til ankelen. Om sommeren brukes det en hvit thwab av bomull, men om vinteren kan brukes det en mørkere variant av ull. I noen tilfeller bruker bahrainere en bisht, en myk kappe av ull, utenpå thwaben. Den er vanligvis svart, brun eller grå. Det vanligste hodeplagget er Palestinaskjerfet med en snor for at det skal sitte på plass.

Musikk og massemedia rediger

Den arabiske folkemusikken kalles khaliji og den er utbredt i Bahrain. Den spilles med polyrytme. Musikkstilen er sterkt påvirket av afrikansk musikk. En annen populær musikk i Bahrain er liwa. Denne musikken er mest populær i områder der det meste av befolkningen er av østafrikansk opprinnelse, slik som i Muharraq og Hidd. I tillegg er vestlige musikksjangere slik som hiphop og progressiv rock godt utbredt og brukt. Bahrain har også lange tradisjoner med folkedans.

Det finnes flere store aviser på arabisk i Bahrain, blant annet Akhbar Al Khaleej, Al Ayam og Al Waqt. Gulf Daily News og Bahrain Tribune. De fleste fjernsynskanalene og radiokanalene i landet har sendinger på arabisk, men det er også radiokanaler på engelsk og hindi. Mange av mediene i landet er eid av private, og de blir ikke sensurert så lenge de ikke kritiserer kongefamilien.

Oppføring på UNESCO sine lister rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
  • 2021 – Fjiri er en musikalsk forestilling om den historiske perledykkingen i Bahrain
  • 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger