Uruguay

land i Sør-Amerika

Uruguay, offisielt Republikken øst for Uruguay (på spansk: República Oriental del Uruguay), er en republikk i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, og grenser til Brasil i nord, Atlanterhavet i sør og sørøst, og Argentina i vest. Landet har omtrent 3 415 920 innbyggere, og et areal på 176 220 km². Landets hovedstad og største by er Montevideo (deretter følger Salto og Ciudad de la Costa), hvis forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av landets befolkning. Spansk er de facto språk i landet.

Republikken øst for Uruguay
República Oriental del Uruguay

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Libertad o Muerte
(norsk: Frihet eller døden)

Kart over Republikken øst for Uruguay

InnbyggernavnUruguayaner, uruguayansk
Grunnlagt25. august 1825
Oppkalt etterUruguay
HovedstadMontevideo
Tidssone
 – Sommertid
UTC-3
Sommertid (UTC-2)
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 90
176 215 km²
1,5 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 133
3 444 263[1] (2023)
Bef.tetthet19,55 innb./km²
HDI0,809 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentLuis Alberto Lacalle Pou
Offisielt språkSpansk (de facto)
Uavhengighet fraBrasil
28. august 1828
ValutaUruguayansk peso (UYU)
Nasjonaldag25. august
NasjonalsangOrientales, la Patria o la tumba
ISO 3166-kodeUY
Toppnivådomene.uy
Landskode for telefon+598
Landskode for mobilnett748

Uruguay er et demokrati organisert som en enhetsstatlig presidentiell republikk. Uruguay er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: departementer (departamentos) og kommuner (municipios). Landet var en del av det spanske koloniriket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay ble selvstendig i 1828. Uruguay er rangert som nr. 1 blant de latinamerikanske landene i livskvalitet, demokrati-indeksen, mangel på korrupsjon, fredsindeks, pressefrihet og e-regjeringen.[2][3] Uruguay er også det tredje beste landet i Latin-Amerika i menneskelig utvikling.[2][4]

Uruguay er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Uruguay er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, Mercosur, ALADI, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Verdens handelsorganisasjon og De søramerikanske lands union.

Etymologi rediger

Navnet Uruguay kan være satt sammen av de tupianske ordene uru, som betyr fugl, og guay, som betyr hale, som også er navnet på en fugleart som var svært vanlig i landet.

I kolonitiden ble området kalt Banda Oriental del Uruguay, det vil si østbredden av elva Uruguay. Det offisielle spanske navnet på republikken, República Oriental del Uruguay, kan bli oversatt med både Den orientalske republikken Uruguay, Den østlige republikken Uruguay og Republikken øst for Uruguay, skjønt det kun er Republikken øst for Uruguay som er betydningsmessig korrekt, da det fremdeles refereres til beliggenheten øst for Uruguay-elva.[5][6][7]

Naturgeografi rediger

Hele den sørlige delen av Uruguay består av lavland. Innlandet består for det meste av småkupert bakkeland som ligger 200–300 meter over havet. Den høyeste toppen ligger 540 meter over havet. Det meste av landet er dekket av gresslette, som også kalles pampas. Langs elvebreddene vokser spredt skog, og i de sørligste områdene finnes enkelte områder med savanne.[6][8]

Uruguay har et mildt og fuktig subtropisk klima med nedbør i alle årstider. Den kaldeste måneden er juli, med en gjennomsnittstemperatur på 10–13 grader, mens den varmeste er januar med en gjennomsnittstemperatur på 22–25 grader. Årsnedbøren varierer mellom 900 og 1300 millimeter.

Demografi rediger

Uruguays folketall var 3 286 314 i 2011, med en årlig befolkningsvekst på 0,8 % fra 1994 til 1999. Gjennomsnittlig levealder er 79,2 år for kvinner og 72,7 år for menn (1999). Det er tettest bosetning omkring Montevideo.[9][10]

I 1995 kunne 97,3 % av befolkningen over 15 år lese og skrive. 90 % av befolkningen er av europeisk, mest spansk og italiensk herkomst.

Språk rediger

Spansk (Español rioplatense eller «Rioplatense spansk») er det offisielle (de facto) språket i Uruguay. Uruguayanske spansk er påvirket av italiensk språk på grunn av tidlig innvandring i det 20. århundre. Det er noen lyder og ord hentet fra italiensk. Det spanske språket som snakkes i Uruguay er lik den spansk som snakkes i Buenos Aires, Argentina. Det er bare små forskjeller mellom argentinsk spansk og uruguayansk spansk. Begge varianter bruker voseo og yeísmo. Det er mange forskjeller mellom uruguayansk spansk og spansk som snakkes i Spania.

Portugisisk er det andre språket i landet og blir undervist i skolen. En blanding av spansk og portugisisk (portuñol riverense eller misturado) snakkes i nord, øst og nordøst, nær grensen til Brasil.[11][12]

Engelsk er obligatorisk i videregående skoler. Fransk og italiensk er også viktige språk.

Religion rediger

Uruguay har ingen offisiell religion; kirke og stat er offisielt skilt. Religionsfrihet er garantert.[13] Uruguay ble en sekulær nasjon i 1903 etter reformer av president José Batlle y Ordóñez (1903-1911). Skilsmisse ble legalisert i 1907 og religion ble forbudt i offentlige skoler i 1909. Fullstendig skille mellom kirke og stat skjedde i 1917.

Senatet i Uruguay legaliserte likekjønnet ekteskap den 12. desember 2012.[14] Abort ble lovlig samme år.[15]

Per 1. januar 2011 er 45,3 % av befolkningen medlemmer i den katolske kirken. Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 10 %. 14 % av befolkningen er ateist eller agnostiker, 0,6 % er umbander og 0,4 % er jøder.

Største tettsteder rediger

 
Montevideo.
 
Salto by
 
Ciudad de la Costa i Canelones

Utdypende artikkel: Liste over byer i Uruguay

Uruguay er i dag et urbant land, der nærmere 80 % av Uruguays befolkning bor i tettsteder.[16]

Tettsted Folkemengde Areal, km²
Montevideo 1 304 687 209
Salto 104 011 -
Ciudad de la Costa 95 176
Paysandú 76 412
Las Piedras 72 258
Rivera 64 465
Maldonado 62 590
Tacuarembó 54 755
Melo 51 830
Mercedes 41 974
Artigas 40 657
Minas 38 446
San José de Mayo 36 743
Durazno 34 368
Florida 33 639
Barros Blancos 31 650
Ciudad del Plata 31 145
San Carlos 27 471
Colonia del Sacramento 26 231
Pando 25 947

Historie rediger

 
Portugisisk koloni vegger i Colonia del Sacramento, i sørvestlige Uruguay
 
Trettitre frigjørere (Treinta y Tres Orientales)

Kolonisering rediger

Spanjolene var de første europeerne som kom til området som i dag heter Uruguay i 1516. Indianere som bodde der fra før motsatte seg spansk erobring, og kombinert med at det var lite gull og sølv å finne i området, begrenset spanjolenes interesse for området seg i løpet av det 16. og 17. århundre. Uruguay ble midtpunktet for en rekke stridigheter mellom det spanske og det portugisiske imperiet. I 1603 begynte spanjolene å innføre storfe til området, som ble en kilde til rikdom i regionen.

Byen Montevideo ble grunnlagt av spanjolene på begynnelsen av det 18. århundre som en militær festning som skulle hindre inntrengere og fiender fra å komme til området. I 1806 og 1807, forsøkte den britiske hæren å ta kontroll over Buenos Aires og Montevideo som en del av Napoleonskrigene. Som et resultat av dette ble Montevideo okkupert av britiske soldater fra februar til september 1807. I 1811 lanserte José Gervasio Artigas, som ble utnevnt til Uruguays nasjonalhelt, en vellykket revolusjon mot de spanske myndighetene og beseiret de spanske styrkene den 18. mai 1811 i slaget ved Las Piedras. I 1816 ble området angrepet fra Portugal som invaderte Banda Oriental fra Brasil; de tok kontroll over Montevideo i januar 1817. Uruguay forble en del av det spanske koloni-riket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay fikk sin selvstendighet i 1828.

Uavhengighetskrig (1811-1830) rediger

I andre halvdel av 1800-tallet var det stor innvandring til Uruguay. Flertallet av innvandrerne kom fra Italia og Spania. I 1857 ble Uruguays første bank åpnet. Mellom 1860 og 1868 økte antallet sauer fra tre millioner til sytten millioner. Hovedgrunnen til denne økningen i antall sauer lå fremfor alt i de forbedrede metodene for husdyrhold som ble introdusert i Uruguay av de mange europeiske innvandrerne. Montevideo ble et økonomisk sentrum i området. På grunn av en store havn i Montevideo ble byen brukt som base for handel som Uruguay hadde med naboland som Argentina, Brasil og Paraguay.

20. århundre rediger

 
Julio María Sanguinetti (1985-1990 og 1995-2000) er den første presidenten i moderne demokrati (1985-)

Rundt 1900 var barnedødeligheten i Uruguay blant verdens laveste, noe som indikerer en meget sunn befolkning på denne tiden. Men dette tallet har steget mer i den senere tid. Under første verdenskrig, tok Uruguay parti mot Tyskland og brøt alle diplomatiske forbindelser med landet. Uruguay spilte ingen stor rolle i kamphandlinger på noe tidspunkt under første verdenskrig. I 1930 ble Uruguay valgt som vertsland for verdens aller første fotball-VM. Selv om dette arrangementet var mye mindre den gang enn konkurransene som avholdes i dag, førte arrangementet til en enorm nasjonal stolthet da hjemmelaget vant turneringen over nabolandet Argentina.

Slaget ved Río de la Plata var det første større sjøslaget under den andre verdenskrig og fant sted utenfor kysten av Argentina og Uruguay mellom britiske krigsskip og det tyske Admiral Graf Spee. I kampen ble det britiske skipet HMS Exeter alvorlig skadet og måtte trekke seg vekk fra kampen, mens to andre britiske skip fikk mindre skader. Den tyske kapteinen Hans Langsdorff, som styrte skipet, valgte å senke Admiral Graf Spee i stedet for å seile ut av havnen i Montevideo og møte det han feilaktig antok var en fullstendig overlegen alliert styrke. Få dager senere begikk kapteinen selvmord i Buenos Aires.

På slutten av 1950-tallet, delvis på grunn av en nedgang i etterspørselen etter landbruksprodukter på verdensmarkedet, begynte Uruguay å få store økonomiske problemer, som inkluderte inflasjon, voksende arbeidsledighet, og en bratt nedgang i levestandarden for Uruguays befolkning. Dette førte til store militante grupperinger som Tupamaros-geriljaen og uro blant arbeidere og studenter. Tupamaros-geriljaen ble grunnlagt på begynnelsen av 1960-tallet; først ranet de banker og butikker for så å distribuere mat og penger i fattige nabolag. Deretter begynte de med politiske kidnappinger, attentat og angrep på militæret og sikkerhetsstyrker.

Uruguays daværende president, Jorge Pacheco Areco, erklærte unntakstilstand i 1968, og dette ble etterfulgt av ytterligere svekkelse av borgerrettighetene i 1972 av hans etterfølger, president Juan María Bordaberry. President Juan Bordaberry beordret hæren til å bekjempe Tupamaros-geriljaen som lenge ble ledet av Raúl Sendic. Etter å i stor grad ha beseiret Tupamaros-geriljaen, grep de militære makten i Uruguay i 1973. Tortur og terror mot egne borgere var utbredt praksis under det uruguayanske diktaturet på 1980-tallet.

Uruguay hadde på et tidspunkt det høyeste antallet politiske fanger per innbygger i hele verden. Bordaberry ble fjernet som president i 1976. Et nytt formannskap bestående av militære ledere ble snart innsatt. I 1984 brøt det ut massive protester mot militærdiktaturet. Etter en 24 timers generalstreik begynte forhandlingene, og de væpnede styrkene kunngjorde en plan for å innføre et sivilt demokratisk styre i landet. Nøyaktig hvor mange sivile som ble drept under det tolv år lange militærstyret i Uruguay mellom 1973 og 1985 er ikke gjort offentlig kjent. Et stort antall av de drepte er aldri blitt funnet igjen.

Nye økonomiske reformer som ble innført, med fokus på å få inn utenlandsk handel og kapital, oppnådde en viss suksess og stabiliserte økonomien på 1970-og 1980-tallet. Luis Alberto Lacalle vant presidentvalget i 1989 og satt ved makten frem til 1995. President Lacalle innførte blant annet store økonomiske strukturelle reformer, og var en forkjemper for liberalisering av tidligere handelsreformer. Til tross for større økonomisk vekst i løpet av Lacalle sitt presidentskap, provoserte de store justeringene det private næringslivet og den politiske opposisjonen, og noen reformer ble veltet gjennom folkeavstemninger.

21. århundre rediger

José Mujica, tidligere gerilja-kriger i Tupamaros, ble valgt til president i Uruguay og innsatt i embetet 1. mars 2010.

I 2012 legaliserte Uruguay abort[15] og likekjønnet ekteskap.[14] I 2013 ble Uruguay det første landet i verden som legaliserte marihuana.[17]

I 2014 ble den sosialistiske kandidaten Tabaré Vázquez (2005-2010) valgt til president for en 5-års periode, fra 2015 til 2020.[18] Han ble i 2020 etterfulgt av Luis Alberto Lacalle Pou.

Politikk og administrasjon rediger

Administrativ inndeling rediger

Utdypende artikkel: Uruguays departementer

Uruguay er delt inn i 19 departementer (spansk: departamentos), som fungerer som landets nest øverste forvaltningsenheter.[19]

Administrativ inndeling
 
Politiske karte med departementer
Departement Hovedstad Areal (km²) Befolkning (2011)
  Artigas Artigas 11 928 km² 073 378
  Canelones Canelones 4 536 km² 0520 187
  Cerro Largo Melo 13 648 km² 084 698
  Colonia Colonia del Sacramento 6 106 km² 0123 203
  Durazno Durazno 11 643 km² 057 088
  Flores Trinidad 5 144 km² 025 050
  Florida Florida 10 417 km² 067 048
  Lavalleja Minas 10 016 km² 058 815
  Maldonado Maldonado 4 793 km² 0164 300
  Montevideo Montevideo 530 km² 01 319 108
  Paysandú Paysandú 13 922 km² 0113 124
  Río Negro Fray Bentos 9 282 km² 054 765
  Rivera Rivera 9 370 km² 0103 493
  Rocha Rocha 10 551 km² 068 088
  Salto Salto 14 163 km² 0124 878
  San José San José de Mayo 4 992 km² 0108 309
  Soriano Mercedes 9 008 km² 082 595
  Tacuarembó Tacuarembó 15 438 km² 090 053
  Treinta y Tres Treinta y Tres 9 529 km² 048 134
Total¹ 175 016 km² 03 286 314

Rettsvesen rediger

 
Palacio Legislativo i Montevideo

Som førsteinstansrett fungerer en fredsdommer i hver av de 224 lokale domsområdene. Videre er det separate sivil- og strafferettslige domstoler, ungdomsdomstoler og arbeidsretter.

Hvert departements hovedstad, samt noen andre byer, har en egen departements-domstol. Det er sju apellretter, alle med tre dommere. Den øverste justisdomstol er den høyeste allmenne domstol. Den har original jurisdiksjon i blant annet forfatningsrettslige saker, og hører ellers appeller fra appelldomstolene. Den har fem dommere, alle er valgt for ti år av kongressen. En egen valgkomite presenterer en liste over kandidater kongressen kan vurdere.

Den øverste justisdomstols dommere utpeker dommere til appellrettene, senatet må godkjenne alle valgene. Det er egne forvaltningsdomstoler, med den øverste administrative domstol som sisteinstans. Det er også en egen valgdomstol.

I 1980 ble det åpnet adgang til fri advokathjelp for dem som selv ikke kan betale for advokattjenester.

Næringsliv rediger

I Uruguay var det 3004 km med jernbanespor i 1993. Veinettets totale lengde var på 52 000 km, hvorav 23 % er asfaltert. Handelsflåten består av 88 skip. Og det finnes en flyplass med regulær trafikk.

Næringslivet består hovedsakelig av jordbruk med stort husdyrhold i tillegg til en del fiske. Det dyrkes korn, mais, ris, linfrø, tobakk og sitrusfrukter.

Viktige eksportvarer er levende dyr og matvarer, tekstiler, klær, gummivarer og plastvarer. Viktige importvarer er petroleum, maskiner, transportutstyr, kjemikalier, metaller og metallvarer. Viktige handelspartnere er Brasil, Argentina, USA og Tyskland.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 19,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,51 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser
Arbeidsløshet 17,0 % 2003, UN Statistics
Handelsbalanse 0,46 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 14,671 US$ 2010, UNDP Database

Kultur rediger

Uruguayanske kultur blander søreuropeiske (spansk og italiensk), afrikanske og søramerikanske elementer. Gaucho er en viktig del av folklore i både Uruguay og Argentina.

Oppføring på UNESCOs lister rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2009 – Candombe, trommeorkestre som har gitt opphavet til musikalsk sjanger

Referanser rediger

  1. ^ https://www.gub.uy/instituto-nacional-estadistica/comunicacion/noticias/poblacion-preliminar-3444263-habitantes; Instituto Nacional de Estadística; besøksdato: 18. januar 2024; utgivelsesdato: 27. november 2023.
  2. ^ a b Uruguay 2013 Arkivert 10. februar 2021 hos Wayback Machine. (engelsk)
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. august 2014. Besøkt 28. august 2014.  (engelsk)
  4. ^ UNDP HDI Uruguay (engelsk)], 11. januar 2015
  5. ^ Uruguay Arkivert 12. juni 2007 hos Wayback Machine. i The World Factbook (Central Intelligence Agency) (engelsk)
  6. ^ a b Uruguay i Encyclopædia Britannica (engelsk)
  7. ^ El País: Presentan tesis del nombre Uruguay Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine. (spansk)
  8. ^ Country Studies: Uruguay (engelsk)
  9. ^ Atlas Socialdemográfico de Uruguay (INE) Arkivert 9. februar 2014 hos Wayback Machine. (spansk)
  10. ^ BBC: World Latin America (engelsk)
  11. ^ Governo uruguaio torna obrigatório ensino do português. bahiaemfoco.com (5. november 2007) (portugisisk)
  12. ^ O dialeto fronteiriço do Uruguai: origens, investigações e oportunidades Arkivert 27. februar 2016 hos Wayback Machine. Espaço acadêmico (portugisisk)
  13. ^ US Bureau for Western Hemisphere Affairs: Uruguay, country profile (engelsk)
  14. ^ a b Same-sex marriage bill comes into force in Uruguay (engelsk)
  15. ^ a b BBC: Americas: Uruguay (engelsk)
  16. ^ Byer i Uruguay i citypopulation.de
  17. ^ http://www.huffingtonpost.com/news/uruguay-marijuana-legalization
  18. ^ El País (Spania): "El izquierdista Tabaré Vázquez será el sucesor de Mujica en Uruguay", 30. november 2014 (spansk)
  19. ^ Befolkning (INE 2011) Arkivert 12. januar 2012 hos Wayback Machine. (spansk)

Eksterne lenker rediger