Raúl Sendic
Raúl Sendic Antonaccio (født 16. mars 1926 i Chamangá i departementet Flores i Uruguay, død 28. april 1989 i Paris) var en fremtredende uruguayansk marxist, politiker og grunnlegger av geriljabevegelsen Tupamaros.
| Raúl Sendic | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mars 1925[1][2] Flores | ||
| Død | 28. apr. 1989[1][2] (64 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, attorney at law | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Raúl Fernando Sendic | ||
| Parti | Movimiento de Participación Popular | ||
| Nasjonalitet | Uruguay | ||
| Medlem av | Tupamaros | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Raúl Sendic Antonaccio, kjent som «el Bebe», kom fra det landsens Chamangá sørøst i departementet Flores, og vat femte barn av Victoriano Sendic og Amalia Antonaccio. Han begynte sin skolegang på hjemstedet, tok middelskole i byen Trinidad, og dro deretter, i 1943 til hovedstaden Montevideo for å studere jus.
Sendic tok juridisk embetseksamen i Montevideo og fikk løyve som advokat i 1952.
Han sluttet seg til en sosialistisk ungdomsbevegelse, der han etterhvert ble et fremtredende medlem. Hans politiske aktiviteter ble intensivert i løpet av 1950-tallet, da han begynte som advokat for bønder og lavtlønnende arbeidere på den uruguayanske landsbygda.
Tupamaros, fanget, fengslet rediger
Sendic både så og opplevde misbruk av arbeidsgivere i områder hvor det syntes å være lite bevissthet rundt demokrati og rettigheter. Etterhvert begynte Sendic å tro at det eneste alternativet for Uruguay var en væpnet kamp for å sikre arbeidernes rettigheter.[3]
Geriljagruppen Tupamaros, som Sendic var med på å grunnlegge, begynte med å rane banker og butikker på begynnelsen av 1960-årene, for så å dele ut mat og penger som de hadde stjålet til de fattige i Montevideo.[3] På slutten av 1960-årene ble de engasjert i politiske bortføringer og attentater. Mest kjent av de kidnappede var banksjefen Pereyra Rebervel og Storbritannias ambassadør i Uruguay, Geoffrey Jackson, samt drapet på den amerikanske agenten Dan Mitrione, som påstås å ha lært teknikker for tortur til politistyrker i forskjellige latinamerikanske land.[4]
Sendic ble arrestert i Uruguay den 7. august 1970, og satt i fengsel til han flyktet den 6. september 1971.[3] Sendic forble i Uruguay som en rømling frem til han ble tatt til fange ett års tid senere. Det uruguayanske militæret satte i gang en blodig kampanje av massearrestasjoner og forsvinninger blant geriljamedlemmene i Tupamaros. Mange geriljamedlemmer som ikke ble drept eller arrestert måtte rømme for å berge livet. Tortur var utbredt, og på begynnelsen av 1970-tallet var geriljagruppen kraftig svekket.[3]
I 1981 fant FNs menneskerettskomité at myndighetene i Uruguay hadde krenket FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter under rettssaken og den og påfølgende fengsling av Sendic.[5]
Etter løslatelsen rediger
Etter militærdiktaturet ble oppløst og demokratiet kom på plass i 1985, ble Sendic løslatt fra fangenskap og Tupamaros kom tilbake til det offentlige liv som en del av et politisk parti.[3]
Sendic døde i Paris i Frankrike i april 1989 av ALS.[3] Han ble 63 år gammel. Hans sønn, Raúl Fernando Sendic Rodríguez, var tidligere næringsminister i Uruguay.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f El Ortiba – Raúl Sendic Arkivert 20. juni 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Hidden Terrors, side 40
- ^ Raul Sendic Antonaccio v. Uruguay, Communication No. R.14/63, U.N. Doc. Supp. No. 40 (A/37/40) at 114 (1982) hos University of Minnesota Library
Litteratur rediger
- Langguth, A. J. (1978) Hidden terrors, New York: Pantheon Books. ISBN 0-394-73802-0
Eksterne lenker rediger
- El Ortiba – Raúl Sendic – Samling av tekster om Raúl Sendic
- «Raul Sendic, 64, Founder of Uruguay Rebel Group», nekrolog i The New York Times, 29. april 1989