Montevideo

Montevideo
San Felipe y Santiago de Montevideo (Spansk)
Land	Uruguay
Departement	Montevideo
Grunnlagt	24. desember 1726
Tidssone	UTC -3
Postnummer	11000–12000
Retningsnummer	2
Areal	209 km²
Befolkning	1 336 878 (2004)
Bef.tetthet	6 396,55 innb./km²
Høyde o.h.	43 meter
Nettside	www.montevideo.gub.uy
	Politikk
Ordfører	Daniel Martínez (Frente Amplio)
	Posisjonskart Montevideo Montevideo (Uruguay)
	; Montevideo; 34°52′00″S 56°10′00″V
	Montevideo på Commons

Montevideo er hovedstaden og den største byen i Uruguay. Byen er også landets kommersielle og industrielle sentrum. Montevideo er den sørligste hovedstaden i Amerika (lokalisert nesten to mil lenger sør enn Buenos Aires, Argentina, som ligger vestenfor).

Montevideo regnes som en av de ti tryggeste byene i Latin-Amerika og den søramerikanske byen med den beste livskvaliteten.^[1]^[2] Montevideo regnes også for Mercosurs hovedstad, siden blant annet Sammenslutningen for latinamerikansk integrasjon (ALADI) har sitt hovedkontor i byen. Den er klassifisert som en Beta-verdensby, rangert på 7.-plass i Latin-Amerika og 73.-plass i verden.^[3]

Befolkning rediger

Befolkningen i Montevideo utgjør 1,5 millioner. Av disse er omtrent 33 % av italiensk avstamning, og en stor del av den øvrige befolkningen er av europeisk avstamning. Samlet utgjør disse 88 % av bybefolkningen. I Montevideo bor 44 % av hele landets befolkning, og i den omkringliggende provinsen Canelones, som for det meste består av forsteder, ytterligere bor 12 %.^[4] Urfolket i Uruguay ble stort sett utryddet som følge av den europeiske koloniseringen, og det er praktisk talt ingen etterkommere igjen. 5 % av befolkningen er mestiser (av både urfolksavstamning og europeisk avstamning). 4 % er av afrikansk avstamning, og denne gruppen lever i stor grad avsondret fra resten av befolkningen. De fleste innbyggerne er katolske, mens den jødiske befolkningen på over 40 000 er både godt integrert og aktiv.^[5]

År	Folketall
1730	400
1778	4 270
1808	9 400
1829	9 000
1852	34 000
1860	58 000
1889	215 000
1908	310 000
1963	1 202 156
1975	1 176 049
1985	1 251 511
1996	1 303 182
2004	–

Kilde:^[6] og fra tallene for 1963: Instituto Nacional de Estadística de Uruguay^[7]

Beliggenhet og klima rediger

Montevideo befinner seg i den sørlige delen av landet, på nordbredden av den store elvemunningen Río de la Plata. Byen befinner seg på 34,5° sørlig bredde, og 56° vestlig lengde.^[8]

Klimaet er mildt med en snittemperatur på omtrent 13 °C, mens sommertemperaturer ligger på 40 °C og mer.

18 de Julio, byens hovedgate og en av de fineste i Sør-Amerika strekker seg fra Plaza Independencia ved kanten av Ciudad Vieja, Gamlebyen, mot strøket Cordón.

Klimadata for Montevideo
Måned	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Normal maks. temp. °C	28	28	26	22	18	15	14	15	17	20	23	26	21,0
Døgnmiddeltemp. °C	22	22	20	17	13	11	10	11	12	14	18	21	15,9
Normal min. temp. °C	17	16	15	12	9	6	6	6	8	9	12	15	10,9
Nedbør (mm)	74	66	99	99	84	81	74	79	76	66	74	79

Diagram	• Kilde: br.weather.com
	74 28 17	66 28 16	99 26 15	99 22 12	84 18 9	81 15 6	74 14 6	79 15 6	76 17 8	66 20 9	74 23 12	79 26 15

Historie rediger

Bakgrunnen for bygrunnleggelsen må forstås ved rivaliseringen mellom de spanske og portugisiske koloniene i Sør-Amerika. Portugiserne grunnla byen Colonia del Sacramento i 1680, lengre inn i elvemunningen, på tross av spanske krav på området. Spanjolene kasted portugiserne ut av et nærliggende fort i 1724, og så grunnlag den spanske guvernøren i Buenos Aires byen Montevideo 24. desember 1726 for å hindre ytterligere portugisisk ekspansjon inn i Río de la Plata-munningen.^[9]

I 1828 ble byen hovedstad i Uruguay. Det finnes i alle fall to forklaringer på navnet Montevideo: Den første mener det kommer fra portugisisk Monte vide eu, altså «jeg ser et fjell». Den andre er en spansk kartlokalisering kalt «Monte VI De Este a Oeste», som betyr «det sjette fjellet fra øst mot vest». Det opprinnelige navnet var San Felipe y Santiago de Montevideo, etter helgenene Filip og Jakob.

Fra tidlig 1800-tall kom byen under sterk innflytelse fra britene, dette for å unngå å komme under handelsmessig kontroll fra Argentina og Brasil. Byen ble gjentatte ganger beleiret av den argentinske diktatoren Juan Manuel de Rosas mellom 1838 og 1851. Mellom 1860 og 1911 bygde britene et omfattende jernbanenett mellom byen og resten av landet.

Under 2. verdenskrig var Montevideo åsted for en kjent episode. Et mindre tysk slagskip, Admiral Graf Spee, søkte tilflukt etter et slag mellom tyske og britiske skip i Río de la Plata 13. desember 1939, trakk skipet seg inn i til havn i Montevideo. For å redde mannskapet fra det han trodde var et tapt slag, senket kaptein Hans Langsdorff skipet 17. desember. To dager senere begikk han selvmord.

Siden 2005 har borgermesteren, Intendente Municipal, vært Ricardo Ehrlig fra partiet Frente Amplio, som med 56 % av stemmene slo Pedro Bordaberry fra Partido Colorado, som bare fikk 26 % av stemmene.

Montevideo har en naturlig havn, i motsetning til sin østlige nabo Buenos Aires.

Kultur og severdigheter rediger

Teatro Solís.

Det mest kjente teatret i byen er Teatro Solís fra 1856, ett av verdens store operahus. Det rommer et fullstendig operakompani, en ballett, to symfoniorkestre, et musikkonservatorium m.m. I tillegg finnes det en stor teater- og musikkteaterscene i byen.

Vekst/økonomi rediger

World Trade Center Montevideo.

Montevideo begynte som en liten bosetting. I 1860 hadde Montevideo en befolkning på 37 784. I 1884 hadde befolkningen vokst til 104 472, et tall som inkluderer mange nyinnvadrede europeere. Handel var på dette tidspunkt byens viktigste inntektskilde, og den utviklet seg til å bli en konkurrent for Buenos Aires. Tidlig på 1900-tallet kom det et stort antall innvandrere, for det meste fra Spania og Italia, og i 1908 var 30 % av befolkningen født i utlandet.

Ved midten av det 20. århundre førte militærdiktatur og økonomisk stagnasjon til en økonomisk tilbakegang som fremdeles kan merkes i dag. Mange fattige fra landsbygda oversvømmet byen, mange av dem bosatte seg i Ciudad vieja, Gamlebyen. Nylig har et økonomisk oppsving og sterkere handelsforbindelser med nabolandene ført til en sterkere utvikling i jordbruket og håp om større vekst og velstand.

I 2004 hadde byen en befolkning på 1,35 millioner av en totalbefolkning i Uruguay på 3,43 millioner. Storbyområdet har ca. 1,8 millioner mennesker.^[10]

Montevideos lufthavn er Carrasco internasjonale lufthavn.

Instituttet Mercer Human Rescource Consulting ranket i april 2006 Montevideo som den byen i Latin-Amerika med best livskvalitet.^[11]

Utdanning rediger

I 1849 åpnet det statlige Universidad de la República (UdelaR) i en campus nær elvebredden. Noen fakulteter, slik som de juridiske, medisinske, ingeniør- og økonomifakultetene, befinner seg i sentrum av byen. Universitetet har også filialer i forstedene.^[12]

Nasjonalbiblioteket (spansk: Biblioteca Nacional de Uruguay) er å finne i de nye bydelene i sentrum. Andre institusjoner for høyere utdanning i Montevideo er den Universitetet i Montevideo fra 1986, Uruguays Katolske Universitet Dámaso Antonio Larrañaga fra 1882, det Universidad de la Empresa fra 1998, det Uruguays ORT universitet fra 1942 og det nasjonale teknologiske universitet (også i Durazno og Fray Bentos).^[13]

Bydeler og kommuner rediger

Kart over Montevideo

Montevideo er delt inn i 62 bydeler (barrios) og 7 kommuner (municipios) (A, B, C, CH, D, E og F):

Sport rediger

Montevideo var vertsby for Fotball-VM i 1930, og fotballarenaen Estadio Centenario ses av mange på som en helligdom i verdensfotballen. To av de viktigste lagene i Sør-Amerika, nemlig Peñarol og Club Nacional de Football (Nacional] hører hjemme i Montevideo.

Bybilde rediger

Torre de las Telecomunicaciones, Montevideo, Uruguay.

Montevideo har en uvurderlig arkitektonisk arv, fra empire-stilen fram til postmodernismen i bygg som TV-tårnet Torre Antel og World Trade Center Montevideo. Sør-Amerikas eldste skyskraper, Palacio Salvo dominerer sjøfronten sett fra Montevideo-bukta.

De to første monumentalbyggene i byen er Catedral Metropoliana og Rådhuset, begge med fasaden mot Plaza Matriz i Gamlebyen. I bydelen Pocitos, nær stranda, finnes mange vakre bolighus bygd av arkitektene Bello og Reborati mellom 1920 og 1940. Dette strøket skiftet imidlertid karakter da ulike boligbygg ble reist her i 1970- og 1980-årene.