Livskvalitet kan oppleves på mange måter

Livskvalitet er den opplevde følelsen av å leve et godt liv, og handler ofte om andre faktorer enn økonomi og overlevelse. Vurderingen av livskvalitet som god eller dårlig beror ofte på egen subjektiv bedømmelse. En objektiv vurdering av livskvalitet må begrenses til å observere hvordan fundamentale menneskelige behov er tilfredsstilt.

Ifølge filosofen Jeremy Bentham henger det gode liv og livskvalitet sammen med opplevelsen av lyst. Denne oppfatningen kalles også for hedonisme. En rekke ulike faktorer bidrar til livskvalitet: Det fysiske miljø, fysisk og psykisk/mental sunnhet, psykososiale miljø, utdannelse, arbeid, estetiske, transcendental og religiøs opplevelse, og øvrige utfoldelsesmuligheter.

Man kan også beskrive livskvalitet som å være aktiv, ha fellesskap, selvfølelse og en grunnstemning av glede.

Begrepet livskvalitet forveksles ofte med levestandard, men dette begrepet dekker primært de rent økonomiske forhold.

Forskerne Anton Aggernæs og Søren Ventegodt har i hhv. 1988 og 1998 gjennomført undersøkelser av danskenes livskvalitet.

Stiglitz-Sen-Fitoussi-kommisjonens arbeidRediger

I 2008 nedsatte den daværende franske president Nicolas Sarkozy "Kommisjonen for måling av økonomisk vekst og sosiale fremskritt". Bakgrunnen var Sarkozys utilfredshet med den eksisterende statistiske informasjon om økonomi og samfunn. Kommisjonens oppgave var å identifisere begrensninger i BNP som et mål for sosiale fremskritt og utarbeide forslag til, hvilken ytterligere informasjon som kan anvendes til at utarbeide mer relevante indikatorer for samfunnsmessige fremskritt.[1] Kommisjonen var høyt profilert, dels fordi dens arbeide i Frankrike ble viet stor politisk oppmerksomhet, og dels fordi den var sammensatt av en rekke internasjonalt høyt anerkjente økonomer. Komiteen ble ledet av Nobelprisvinnerne Joseph Stiglitz og Amartya Sen og den franske økonomen Jean-Paul Fitoussi, og blant dens 22 øvrige medlemmer var også tre Nobelpristagere i økonomi: Kenneth Arrow, James Heckman og Daniel Kahneman.

Etter 1 1/2 års arbeid offentliggjorde kommisjonen sin rapport i september 2009. [2] Kommisjonen konkluderte med at det ikke er noe galt i seg selv med at bruke BNP, men at målet ofte, både i den politiske og den offentlige debatt, ble brukt galt og uten de nødvendige forbehold. Derfor er der behov for at supplere BNP med mål, som gir mer kunnskap om folks livskvalitet. Kommisjonen foreslo at det måles etter 8 dimensjoner:

  1. Materiell levestandard (inntekt, forbruk og formue)
  2. Helse
  3. Utdannelse
  4. Personlige aktiviteter, bl.a. arbeid
  5. Politisk deltakelse
  6. Sosiale forbindelser og relasjoner
  7. Miljø
  8. Usikkerhet - økonomisk og fysisk

Kommisjonen anbefalte dessuten, at man skulle se på fordelingen av disse dimensjoner over sosioøkonomiske grupper, kjønn og generasjoner.[1]

Kommisjonens arbeid er siden blitt fulgt opp i en rekke land og organisasjoner, der er gått i gang med at gjennomføre og formidle målinger av livskvalitet. Det gjelder bl.a. Storbritannia, Italia og OECD. Sistnevnte har utviklet en Better Life Index".[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b N. Ploug (2014): Økonomisk vækst og livskvalitet. Artikkel i Samfundsøkonomen nr. 1, mars 2014.
  2. ^ https://ec.europa.eu/eurostat/documents/118025/118123/Fitoussi+Commission+report Commission on the Measurement of Economic Performance and Social Progress.
  3. ^ Better Life Index. OECD.

Se ogsåRediger