Tupamaros
Tupamaros (også kjent som Den nasjonale frigjøringsarméen) var en bygeriljaorganisasjon i Uruguay i 1960- og 1970-årene.
Tupamaros var oppkalt etter inkalederen Túpac Amaru II (1738–1781), som sto i spissen for det siste store inkaopprøret mot de spanske erobrerne.
Bygeriljaen begynte med å rane banker og andre selskap tidlig i 1960-årene, for så å dele ut det de hadde stjålet (mat og penger) til de fattige i Montevideo. På slutten av 1960-årene ble de engasjert i politiske bortføringer og attentater.
Det uruganske militæret førte en blodig krig mot Tupamaros med massearrestasjoner og forsvinninger. På tross av at Tupamaros ble alvorlig svekket av dette ga president Juan María Bordaberry de militære frie hender i kupp i 1973. Dette førte til ytterligere undertrykking av befolkningen og politiske venstrepartier.
Tupamaros kom tilbake i det offentlige rom som et lovlig politisk parti etter at demokratiet ble gjenninnført i 1985.[1] I dag er det det største partiet i regjeringskoalisjonen Frente Amplio, og landets president i årene 2010 - 2015) José Mujica har selv bakgrunn fra Tupamaros-geriljaen.[2]
Bygeriljaen ble skildret i filmskaperen Costa-Gavras thriller État de siège (Norsk filmtittel: Gislene er vårt våpen), som kom i 1972.[3]
Referanser rediger
- ^ «TUPAMAROS OF URUGRAY: THE MYSTIQUE SURVIVES». The New York Times. 3. november 1986. Besøkt 24. januar 2018.
- ^ «José Mujica and Uruguay's "Robin Hood Guerrillas"». The National Interest. 13. september 2013. Besøkt 24. januar 2018.
- ^ «État de siège (1972)». Internet Movie Database. Besøkt 24. januar 2018.
Eksterne lenker rediger
- (en) Tupamaros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- El Ortiba – Raúl Sendic – Samling av tekster om Raúl Sendic og Tupamaros
