Panama

land i Mellom-Amerika

Panama (spansk: Panamá, IPA [re'puβlika ðe pana'ma]) er en republikk i Latin-Amerika og ligger helt sør i Mellom-Amerika med grense til Colombia i øst, Costa Rica i vest, Atlanterhavet i nord og Stillehavet i sør. Panama er et transkontinentalt land og ligger som en bro mellom Nord- og Sør-Amerika. Den relativt unge republikken var en del av Colombia frem til 1903.

Republikken Panama
República de Panamá

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Pro Mundi Beneficio

Kart over Republikken Panama

InnbyggernavnPanamaner, panamansk‌
Grunnlagt1903
HovedstadPanama by
TidssoneUTC-5
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 116
74 177,3 km²
2,9 %
Vannfylt arealandel2,9%
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 129
4 098 587[1] (2017)
Bef.tetthet55,25 innb./km²
HDI0,805 (2021)
StyreformDemokratisk republikk
PresidentLaurentino Cortizo
Offisielt språkSpansk
Uavhengighet fraColombia
3. november 1903
ValutaPanamansk balboa (PAB)
Nasjonalsang«Himno Istmeño»
ISO 3166-kodePA
Toppnivådomene.pa
Landskode for telefon+507
Landskode for mobilnett714

Etymologi rediger

Navnet «Panama» er av indiansk opphav fra et ord som betyr «overflod av fisk» eller «overflod av sommerfugler».

Naturgeografi rediger

 
Anconhøyden i Panama

Panama er lokalisert både i Mellom-Amerika og Sør.Amerika med grense til Atlanterhavet i nord, Stillehavet i sør, Colombia i øst og Costa Rica i vest. Fra 1999 overtok Panama kontrollen over Panamakanalen og landområdet rundt, som kobler Atlanterhavet med Stillehavet og utgjør en viktig og strategisk del av landet. Det er liten sesongvariasjon i Panama, og temperaturen i hovedstaden ligger året i gjennomsnitt mellom 24 og 29°C.

Panamakanalen rediger

 
Panamakanalen, Gatun-slusene

Utdypende artikkel: Panamakanalen

Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti og gjør det mulig for skip å ta «snarveien» fra Atlanterhavet til Stillehavet og omvendt via Gatunsjøen. 5 % av verdenshandelen går gjennom kanalen. Kanalen åpnet 15. august 1914.

Panamakanalen er vel 81 km lang. Den har to sett med sluser på stillehavssiden, Miraflores- og Pedro Miguel-slusene, og ett, Gatun-slusene, på atlanterhavssiden. Hvert slusekammer er 305 meter langt, 33,5 meter bredt og 26 meter dypt. Betegnelsen Panamax brukes på de største skipene som kan passere kanalen.

Kanalen har to løp slik at det kan gå skip i begge retninger samtidig. Høydeforskjellen fra havet til Gatunsjøen er 26 meter. Det ble tatt ut 14 ganger mer masse da Panamakanalen ble bygget sammenliknet med Suezkanalen.

Demografi rediger

Tallene gjelder for 2004:

  • Innbyggertall: 3 000 436
  • Aldersstruktur: 0-14 år: 30,2 % 15-64 år: 63,3 % 65 år og eldre: 6,2 %
  • Folkevekst: 1,31 % (2004)
  • Fødselsrate: 20,36 fødsler/1 000 innbygger
  • Dødsrate: 6.39 dødsfall/1 000 innbygger
  • Forventet levealder: Generelt: 72.14 år. Menn: 69.82 år. Kvinner: 74,56 år.
  • Religion: Romersk katolsk: nesten 80 % Protestant: opp til 12 %. Muslim: 4,4 %. Bahai: 1 % Buddhist: 1 % Jøder: 0,4 %
  • Språk: Spansk (offisielt), engelsk: 14 %

Historie rediger

Panama ble kolonisert i 1510 av Spania. Men i 1810, etter 300 år, ble Panama selvstendig. I 1821 ble Panama en del av Colombia, men igjen ble landet et selvstendig stat i 1903. De ble oppfordret av USA i forbindelse med den amerikanske planen om å bygge en kanal. Colombianerne satte i gang med utgravingen i 1880, og senere ble dette arbeidet overtatt av Frankrike, som jo hadde erfaring fra utgraving av Suez-kanalen. USA innså snart den strategiske og økonomiske betydningen her og ønsket full kontroll over kanalen og kanalområdet. Derfor leide USA kanalen og kanalområdet fra Colombia fra 1903. I 1904 kjøpte USA graveutstyret av franske graveselskaper og videreførte gravearbeidet. Kanalen ble ferdig i 1914, og den ble åpnet for skipsfart det året. Colombia anerkjenner Panama som selvstendig stat i dag, og dette var en del av avtalen som USA inngikk med Colombia(den såkalte Thomson-Urrutia Treaty-avtalen) i 1921.

Fra 1969 til 1978 var det militærstyre, jordreform og liberal bankpolitikk. Det gjorde landet til et finanssentrum i området. I 1977 sikret Panama en avtale med USA. Det sier at Panama skal ha den økonomiske kontrollen over Panamakanalen innen år 2000. Det var sivilt styre i 1978, og politiske partier ble igjen tillatt. I 1979 overtok Panama kanalsonen. Manuel Noriega ble hærsjef og landets egentlige leder i 1984. Opposisjonen vant trolig valget, men Noriega annullerte det. Det resulterte i at USA invaderte Panama og innsatte Guillermo Endara som president, se USAs invasjon av Panama.

I 1990 ble Noriega tatt til fange og utlevert til USA.

Politikk og administrasjon rediger

Panama er et parlamentarisk demokrati med tre maktinstanser: utøvende, lovgivende og en uavhengig dømmende gren. De utøvende og lovgivende grenene velges hver for en femårsperiode. Den utøvende grenen består av en president og to visepresidenter, mens den lovgivende grenen består av 78 representanter som danner parlamentet. Den dømmende grenen av demokratiet er organisert under en høyesteretts med ni medlemmer. Alle panamanere over 18 år er lovpålagt å stemme ved valg, men likevel blir de ikke rettsligforfulgt dersom de skulle unngå å stemme.

Presidenten i Panama har sitt offisielle kontor i Palacio de las Garzas («Hegrepalasset»).

Politisk historie rediger

Panamans politikk var i en lang periode kjent for å være ganske så korrupt, men i de senere årene har samfunnet generelt og pressen i Panama gått lei av dette og slåss stadig for forbedringer. Derimot er ikke landets sosial- og sosialdemokratiske partier like populære som de er i Venezuela, Cuba og i Bolivia.

Politiske partier rediger

Det er i dag 8 politiske partier av betydning i Panama:

Partido Revolucionario Democratio og Partido Popular har til sammen 41 av 78 seter i parlamentet, og sitter dermed med makten.

Administrativ inndeling rediger

 
Panamas ni administrative regioner

Panama er inndelt i 10 politiske administrative provinser:

Næringsliv rediger

På grunn av sin geografiske nøkkelposisjon er Panamas økonomi servicebasert, som f.eks bankdrift og turisme. Dette er om lag 80 % av bruttonasjonalproduktet. Overtagelsen av driften av Panamakanalen i 1999 har vært med på å gi næring til økt økonomiskinteresse i landet.

BNP veksten for år 2000 var ca. 23 % mot 3,0 % i 1999. Men selv om Panama har den høyeste BNP pr innbygger i Mellom-Amerika lever omtrent 40 % av befolkningen i fattigdom, og arbeidsløsheten ligger på 14 %.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 17,1 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,38 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 0,04 % 2004, UNDP Database
Arbeidsløshet 12,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 0,10 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,78 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,02 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 4.716 US$ 2005, UNDP Database

Kultur rediger

 
En tradisjonell panamansk bygning

Panamansk kultur er utledet fra europeisk musikk, kunst og tradisjoner som spanske kolonister brakte med seg fra Europa. Mye av den lokale kulturen er avstamninger fra europeisk kultur som har blandet seg med afrikansk og precolombiansk kultur. Et eksempel på dette et tamborito, som er en spansk dans blandet med indianske rytmer, temaer og dansesteg. Denne dansen er et symbol på forskjellige kulturer som smeltet sammen i Panama. Lokalt er det populært å fremheve festivaler, danser og tradisjoner som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Utenfor Ciudad de Panamá (Panama By), arrangeres det regionale festivaler hele året gjennom, hvor det legges vekt på å fremheve lokale musikere og dansere.

Panamansk kultur gjenspeiler seg i tradisjonelle produkter som treskjæringer, seremonielle masker og leirarbeid, så vel som i arkitektur og de lokale og regionale festivalene. Mange mindre landsbyer livnærer seg, og er avhenging, av turismen, ved blant annet å selge slike produkter.

Ett eksempel på unik panamansk kultur stammer fra Kunaindianerne, molas. Mola er et ord Kunaindianerne brukte på bluse. Molas er kunststykker laget av kvinnene i Kunastammen. Flere lag med stoff i forskjellige farger er lett sydd sammen.

Utdanning rediger

Ca. 21 prosent av befolkningen over 15 år var i 1970 analfabeter. I byene var tallet 6 prosent, på landsbygda 38 prosent. Det er flere analfabeter blant kvinner enn menn. Det er 9 års skoleplikt(6-15). Grunnskolen varer i 6 år, den videregående i 3 pluss 3 år. Panama har et statsuniversitet med ca. 20 000 studenter og et privat katolsk universitet, Santa Maria la Antigua, med ca. 1000 studenter. Statsuniversitetet ble grunnlagt i 1936, mens det katolske universitet ble grunnlagt i 1965.

Kjente panamanere rediger

  • Roberto Lewis, maler
  • Coqui Calderón, maler
  • José «Chemín» Quintero, teaterdirektør
  • Manuel Chong Nieto, maler
  • Alfredo Sinclair, maler
  • Olga Sinclair, maler
  • Carlos Montufar, fotograf
  • Carlos Guardia, fotograf
  • Justine Pasek, Miss Universe 2002
  • Nancy Ames, artist
  • Camilo Azuquita, artist
  • Basilio, artist
  • Cage9, rockeband
  • Jordana Brewster, skuespillerinne
  • Darío Herrera, forfatter
  • José María Sánchez, forfatter
  • Melanie Taylor, forfatter
  • Enrique Jaramillo Levi, forfatter
  • Manuel Noriega, diktator

Kulturinstitusjoner rediger

  • Panamanerens museum
  • Panamas historiske museum
  • Naturvitenskapelig museum
  • Museet for religiøs, kolonialkunst
  • Museet for samtidskunst
  • Det Nasjonale Instituttet for Kultur og Musikk

Generelle fakta rediger

  • Geografiske koordinater: 9°00′N 80°00′W
  • Areal:
  • Totalt: 78 200 km²
  • Land: 75 990 km²
  • Vann: 2210 km²
  • Landegrenser:
  • Totalt: 555 km
  • Grenseland: Colombia 225 km, Costa Rica 330 km
  • Kystlinje: 2490 km
  • Klima: tropisk kystklima; varmt, fuktig, skyet; forlenget regnsesong (mai til januar), kort tørkesesong (januar til mai).
  • Elevasjon:
  • Laveste punkt: Pacific Ocean 0 m
  • Høyeste punkt: Volcan de Chiriqui 3475 m
  • Naturressurser: kopper, mahoganitre, reker, hydrokraft

Oppføring på UNESCOs lister rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2018 – Kulturell og rituell festlighet
  • 2020 – Corpus Christi festivalen er en religiøs festival som feirer Kristi kropp og blod

Se også rediger

Eksterne lenker rediger


  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.