Det internasjonale fonetiske alfabetet

fonetisk alfabet

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA[trenger referanse]; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.

Den offisielle IPA-tabellen (engelsk)

Symbolene som har blitt valgt til IPA kommer stort sett fra det greske og det latinske alfabetet, eller er modifikasjoner av greske eller latinske bokstaver. Noen symboler stammer også fra latinsk tegnsetting, slik som den glottale plosiven ʔ (opprinnelig en apostrof, men senere gitt form som et slags spørsmålstegn), og ett, ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> 'ain.

Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske alfabetet svarer til bruken i fransk og italiensk, men ligger også nær opp til bruken i andre europeiske språk. [b], [d], [f], (hard) [ɡ], [l], [m], [n], [p], (ustemt) [s], [t], [v], [z]. Engelsk uttale ligger til grunn for [h], [k], og [w]

De andre symbolene fra det latinske alfabetet, [c], [j], [q], [r], [x], og [y], svarer til uttalen disse bokstavene representerer i forskjellige andre språk. [j] har den slaviske og germanske uttalen av <j> og engelsk y i yoke; [y] har den skandinaviske og gammelengelske uttalen: finsk y, tysk y eller ü, fransk u, nederlandsk u.

Pulmoniske konsonanter rediger

Artikulasjonssted Labial Koronal Dorsal Radikal Glottal
Artikulasjonsmåte Bi­la­bial La­bio–‐
den­tal
Den­tal Al­veo­lar Post-‐
al­veo­lar
Re­tro–‐
fleks
Pa­la­tal Ve­lar Uvu­lar Fa­ryn–‐
gal
Epi–‐
glot­tal
Nasal    m    ɱ    n    ɳ    ɲ    ŋ    ɴ  
Plosiv p b * * t d ʈ ɖ c ɟ k ɡ q ɢ   ʡ ʔ  
Frikativ ɸ β f v θ ð s z ʃ ʒ ʂ ʐ ç ʝ x ɣ χ ʁ ħ ʕ ʜ ʢ h ɦ
Approks­imant    β̞    ʋ    ɹ    ɻ    j    ɰ      
Vibrant    ʙ    r    *    ʀ    *  
Flikk eller flapp    *         ɾ    ɽ          *  
Lateral frikativ ɬ ɮ *    *    *       
Lateral approks­imant    l    ɭ    ʎ    ʟ  
Lateral flapp      ɺ    *      *    
  • Stjerner (*) markerer lyder som ikke har offisielle IPA-symboler. Se artiklene om lydene for ad hoc-symboler brukt i litteraturen.
  • Kors (†) markerer symboler som ikke har offisiell Unicode-støtte. Fra mai 2005 er dette tilfelle for lyden labiodental flapp, som blir symboliseres ved v med en krok på høyre side:   (Forslag om å innlemme dette symbolet i Unicode).
  • I rader hvor symbolene forekommer i par (obstruenter), er symbolet til høyre en stemt konsonant (bortsett fra [ɦ]). I de andre radene representerer det enkle symbolet en stemt konsonant.
  • Selv om det er et felles symbol for de koronale artikulasjonsstedene for alle konsonanter unntatt frikativer, behandles symbolenes som spesifikt alveolare, post-alveolare, osv., når man behandler et enkelt språk, avhengig av hvordan lyden uttales i språket.
  • Mørke områder betegner artikulasjoner som anses umulige.
  • Symbolene [ʁ, ʕ, ʢ] representerer enten stemte frikativer eller approksimanter.
  • Det er snarere tungens form enn dens stilling som skiller frikativene [ʃ ʒ], [ɕ ʑ], og [ʂ ʐ].
  • Den labiodentale nasalen [ɱ] kjennes ikke som fonem i noe språk.
  • I norsk fonetisk skrift brukes þ ofte istedenfor IPAs θ.

Ikke-pulmoniske konsonanter rediger

Ikke-pulmoniske konsonanter er konsonanter som ikke blir uttalt med lungene. De tre hovedkategoriene av ikke-pulmoniske konsonanter er klikkonsonanter, implosive konsonanter og ejektive konsonanter.

Vokaler rediger

Fremre Nesten-
fremre
Midtre Nesten-
bakre
Bakre
Trang
 
i • y
ɨ • ʉ
ɯ • u
ɪ • ʏ
e • ø
ɘ • ɵ
ɤ • o
ɛ • œ
ɜ • ɞ
ʌ • ɔ
a • ɶ
ɑ • ɒ
Nesten-trang
Halvtrang
Sentral
Halvåpen
Nesten-åpen
Åpen
  • Der hvor symbolene opptrer i par, er det til høyre en rundet vokal. Alle andre er urundede.

Diakritiske tegn rediger

ɹ̩ n̩ Syllabisk e̯ ʊ̯ Ikke-syllabisk
tʰ dʰ Aspirert
n̥ d̥ Ustemt s̬ t̬ Stemt
b̤ a̤ Luftfylt stemme b̰ a̰ Knirkestemme
t̪ d̪ Dental t̼ d̼ Lingval-labial
t̺ d̺ Apikal t̻ d̻ Laminal
u̟ t̟ Mer fremre i̠ t̠ Mer bakre
ɔ̹ x̹ Mer rundet ɔ̜ x̜ʷ Mindre rundet
tʷ dʷ Labialisert tʲ dʲ Palatalisert
tˠ dˠ Velarisert tˁ dˁ Faryngalisert
ɫ Velarisert eller faryngalisert

Suprasegmentale diakritika rediger

Suprasegmentale diakritika er tegn som brukes for å angi trykk, tonelag og lengde på vokaler og konsonanter.

Tegn Betydning og bruk Eksempel
ˈ Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 1 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen. [ˈlʷoːʋən] - loven
² Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 2 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen. [²lʷoːʋən] - låven
˜ Angir cirkumfleks tonelag i enstavelsesord. [˜lʷɔːn] - trøndersk låne med apokope
ˌ Angir stavelse som har bitrykk. Påvirker ikke tonelag.
ː Angir lang vokal eller konsonant i hovedtrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden. [²leːtə] - lete
ˑ Angir halvlang vokal eller konsonant i bitrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden.

Symbolenes navn rediger

Eksterne lenker rediger