Bokstaveringsalfabet

Bokstaveringsalfabet, av og til misvisende omtalt som fonetisk alfabet, finnes i mange språkutgaver. Det har historisk eksistert mange ulike nasjonale bokstaveringsalfabeter, gjerne med utspring i å forhindre misforståelser over telefon og radiosamband: Støy og dårlig lydkvalitet kan gjøre det vanskelig å stave én og én bokstav på en tydelig måte. Noen bokstaveringsalfabeter er så innarbeidet at de også brukes til daglig, for eksempel på bingo.

Internasjonalt bokstaveringsalfabet og and Morsealfabetet.

Etter flere års arbeide med å utarbeide et internasjonalt bokstaveringsalfabet som fungerte for mennesker med ulike morsmål, standardiserte i 1956 den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) et internasjonalt alfabet i den form det fremstår i dag. Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) fulgte opp med et praktisk talt likt alfabet i 1959, og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fulgte opp i 1965. Alfabetet fikk deretter militær anvendelse, og refereres ofte til som «NATOs fonetiske alfabet». Ordet fonetisk ble tatt i bruk for å skille det fra systemer basert på flagg eller morse, men systemet har ingenting med fonetikk å gjøre. De enkelte små forskjeller som finnes mellom anbefalingene, fremgår av tabellen under.

Internasjonalt bokstaveringsalfabet: Alfabet og uttaleRediger

Bokstav Ord Uttale[1]
A Alfa (ICAO, ITU, FAA)
Alpha (ANSI)
[ˈalfa] alfa
B Bravo [ˈbravo] bra
C Charlie [ˈtʃali] tsjali, [ˈʃali] sjali
D Delta [ˈdɛlta] delta
E Echo [ˈɛko] e
F Foxtrot [ˈfɔkstrɔt] fåkstråt
G Golf [ˈɡɔlf] gålf
H Hotel [hoˈtɛl] håtel
I India [ˈɪndi.a] indi.a
J Juliett (ICAO, ITU, FAA)
Juliet (ANSI)
[ˈdʒuliˈɛt] djoliet
K Kilo [ˈkilo] ki
L Lima [ˈlima] lima
M Mike [ˈmai̯k] maik
N November [noˈvɛmba] nåvemba
O Oscar [ˈɔska] åska
P Papa [paˈpa] papa
Q Quebec [keˈbɛk] kebek
R Romeo [ˈromi.o] mi.å
S Sierra [siˈɛra] siera
T Tango [ˈtaŋɡo] tan
U Uniform [ˈunifɔm] onifåm, [ˈjunifɔm] jonifåm
V Victor [ˈvɪkta] vikta
W Whiskey [ˈwɪski] viski
X X-ray (ICAO)
Xray (FAA, NATO)
[ˈɛks.rei̯] eksrei
Y Yankee [ˈjaŋki] janki
Z Zulu [ˈzulu] so-lo
0 Zero (ICAO, FAA)
Nadazero (ITU)
[ˈziro] si-rå
[ˈnaˈdaˈzeˈro] na-da-se-rå
1 One (ICAO, FAA)
Unaone (ITU)
[ˈwan] van
[ˈuˈnaˈwan] o-na-van
2 Two (ICAO, FAA)
Bissotwo (ITU)
[ˈtu] to
[ˈbiˈsoˈtu] bi-så-to
3 Three (ICAO, FAA)
Terrathree (ITU)
tri
[ˈteˈraˈtri] te-ra-tri
4 Four (ICAO, FAA)
Kartefour (ITU)
[ˈfo.a] -a
[ˈkaˈteˈfo.a] kar-te-få-a
5 Five (ICAO, FAA)
Pantafive (ITU)
[ˈfai̯f] faif
[ˈpanˈtaˈfai̯f] pan-ta-faif
6 Six (ICAO, FAA)
Soxisix (ITU)
[ˈsɪks] siks
[ˈsɔkˈsiˈsɪks] såk-si-siks
7 Seven (ICAO, FAA)
Setteseven (ITU)
[ˈsɛvən] sev-en
[ˈseˈteˈsɛvən] se-te-sev-en
8 Eight (ICAO, FAA)
Oktoeight (ITU)
[ˈei̯t] eit
[ˈɔkˈtoˈei̯t] åk-tå-eit
9 Nine (ICAO, FAA)
Novenine (ITU)
[ˈnai̯na] nai-na
[ˈnoˈveˈnai̯na] nå-ve-nai-na

Norske bokstaverRediger

Bokstav Sivilt Militært
Æ Ægir Ærlig
Ø Ørnulf Østen
Å Ågot Åse

Det norske bokstaveringsalfabetetRediger

Før standardiseringen av det internasjonale alfabetet, ble det brukt egne nasjonale alfabeter unike for hvert land. Disse ble gjerne bygget opp rundt mye brukte personnavn. Televerket publiserte det norske alfabetet i telefonkatalogen for bruk for bokstavering av vanskelige ord i telefonen.[2] Som eksempel på bruk benyttet de den tsjekkiske byen Brno.

Bokstav Ord
A Anna
B Bernhard
C Caesar
D David
E Edith
F Fredrik
G Gustav
H Harald
I Ivar
J Johan
K Karin
L Ludvig
M Martin
N Nils
O Olivia
P Petter
Q Quintus
R Rikard
S Sigrid
T Teodor
U Ulrik
V Enkelt-V
W Dobbelt-V
X Xerxes
Y Yngling
Z Zakarias
Æ Ærlig
Ø Østen
Å Åse

ReferanserRediger

  1. ^ DIN 5009:2022-06, Anhang B: Buchstabiertafel der ICAO („Radiotelephony Spelling Alphabet“)
  2. ^ Phonetic Alphabets Arkivert 25. mars 2018 hos Wayback Machine. FAQ fra rec.radio.amateur.misc: Telefonkatalogen for Oslo 1965