I fonetikk er en språklyds artikulasjonssted det stedet i munnen det lages en innsnevring når lyden uttales. Innsnevringen skapes av en aktiv artikulator (oftest en del av tungen) og en passiv artikulator (oftest en del av toppen munnen). Sammen med artikulasjonsmåten og fonasjonen gir dette språklyden dens særegne uttale. Artikulasjonsstedet er altså kombinasjonen av den aktive og den passive artikulatoren som brukes for å produsere lyden.

Artikulasjonssteder (passive og aktive):
1. Ekso-labial, 2. Endo-labial, 3. Dental, 4. Alveolar, 5. Post-alveolar, 6. Pre-palatal, 7. Palatal, 8. Velar, 9. Uvular, 10. Faryngal, 11. Glottal, 12. Epiglottal, 13. Radikal, 14. Postero-dorsal, 15. Antero-dorsal, 16. Laminal, 17. Apikal, 18. Sub-apikal

Et artikulasjonssted defineres ved både den aktive og den passive artikulatoren. For eksempel kan den aktive underleppen berøre enten den passive overleppen (bilabial, som [m]) eller tennene i overkjeven (labiodental, som [f]). Det er fem basale aktive artikulatorer: leppene (labium), den fremre del av tungen (corona), den bakre tungen med epiglottis (radix), og larynx. Disse kan virke uavhengige av hverandre, eller sammen; det siste kalles «koartikulasjon». De passive artikulatorene er derimot et sammenhengende område uten skarpe skillelinjer. De er leppene (labium), tennene (dentes), den fremre og bakre gommen (alveoli og postalveoli), den harde og den myke ganen (palatum og velum), drøvelen (uvula) og svelget (farynx).

Videre deles den fremre delen av tungen inn i tungespissen (apex), tungebladet (lamina) og undersiden (sub-apex). Disse artikulatorene har heller ikke skarpe grenser.

Tabell over aktive artikulatorer og artikulasjonssteder rediger

Artikulasjonssteder
Labial
Bilabial
Labiovelar
Labioalveolar
Labiodental
Koronal
Lingvolabial
Interdental
Dental
Alveolar
Apikal
Laminal
Postalveolar
Alveolopalatal
Retrofleks
Dorsal
Palatal
Labial-palatal
Velar
Uvular
Uvular-epiglottal
Radikal
Faryngal
Epiglottal-faryngal
Epiglottal
Glottal
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere.
[Rediger]
Aktiv artikulator Artikulasjonssted
(aktiv + passiv artikulator)
Labial Bilabial
Labiodental
Koronal Laminal Lingvolabial
Interdental
Laminal dental
Laminal denti-alveolar
Laminal alveolar
Laminal postalveolar ("retrofleks" #1)
Hul (delvis palatalisert) Hul postalveolar ("palato-alveolar")
Palatalisert Palatalisert postalveolar ("alveolo-palatal")
Apikal Apikal dental
Apikal alveolar
Apikal postalveolar ("retrofleks" #2)
Sub-apikal Sub-apikal (pre)palatal ("retrofleks" #3)
Dorsal Prepalatal
Palatal
Prevelar (eller medio-palatal)
Velar
Postvelar
Uvular
Radikal Øvre faryngal
Nedre faryngal
Epiglotto-faryngal
(Ary-)epiglottal
Laryngal Glottal

Koartikulasjon rediger

I noen språk kan språklydene ha to samtidige artikulasjonssteder; dette kalles koartikulasjon. Noen vanlige koartikulasjoner:

Se også rediger