Skytshelgen
Skytshelgen eller vernehelgen er en helgen som sies å beskytte et land, område/sted, håndverk, aktivitet, klasse, familie eller person.[1][2] En helgen (gammelsaksisk (thie) helagon, «(de) hellige», svakt bøyd flertall av helag, «hellig»)[3] er himmelsk beskytter innenfor kristen tro, hovedsakelig katolisismen, men også innenfor islam[4] hinduisme (hos en del sekter)[5] og buddhisme, er det tro på særskilte guddommelige talsmenn. En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse» at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var han eller hun som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne. Protestantismen har derimot ingen tro på helgener, men av tradisjonelle årsaker er gamle helgener likevel æret på verdslig vis, slik Olav den hellige er en nasjonal helgen for Norge.[6] Den største og viktigste forskjellen mellom katolisisme og protestantisme er at protestantismen avviser tankene om at kirken eller en helgen er et mellomledd mellom Gud og menneskene.[7]
Flere land har en særskilt nasjonal helgen fra en tidligere konge: I Sverige fikk Erik den hellige denne posisjonen,[8] og i Danmark var det Knut den hellige.[9] For en kongefamilie i middelalderen ble viktig å ha en helgen i slekten, men under det eneveldige kongedømme (det absolutte monarki) sto kongen direkte under Gud, og opprør mot kongen var da opprør mot Gud. Kongens rett til å herske var hans guddommelig rett.[10]
Skytshelgener tilknyttet Norge er Olva den hellige for hele landet og for Trondheim (hvor Nidarosdomen står), sankt Hallvard for Oslo, sankt Svithun for Stavanger. I Finland er Henrik den hellige den nasjonale beskytter. Den hellige Birgitta av Vadstena har en sterk posisjon i Sverige, mens nasjonalhelgenen Erik også er en særskilt beskytter av hovedstaden Stockholm. Ansgar, erkebiskop av Hamburg-Bremen, har fått tilnavnet Nordens apostel og har i sin særskilte posisjon for den danske kirke blitt opphøyd som skytshelgen for hele Skandinavia.
En opplisting av skytshelgener (virkelige personer og tidvis de som historikerne har avvist som oppdiktede) vil bestå av hundrevis av navn, og det finnes egne leksikon for disse.[11] Eksempelvis er den hellige Arnold av Arnoldsweiler vernehelgen for organister og musikere,[12] den hellige Adam av Fermo er vernehelgen for epileptikere,[13] Frans av Assisi er vernehelgen for en rekke områder: Italia, byen Assisi, bispedømmet Basel, for fransiskanerordenen, de fattige, sosialarbeid, miljøvern og økologer, kjøpmenn, skreddere, veverere, tøyhandlere, linhandlere, tapethandlere, skipsbrudne og straffanger; for lamme og blinde; mot hodesmerter og pest; for dyrevernorganisasjoner og dyr.[14] Den hellige Martin av Vertou, som ellers får lite oppmerksomhet, har en særskilt posisjon for de ulykkelig gifte, men var selv en eremitt.
Kjente skytshelgenerRediger
- St. Olav, skytshelgen for Trondheim
- St. Hallvard, skytshelgen for Oslo
- St. Sunniva skytshelgen for Bergen
- St. Svithun, skytshelgen for Stavanger
- St. Birgitta, skytshelgen for Sverige og birgittinere, samt for Europa (1999)
- St. Erik, skytshelgen for Sverige
- St. Helena, skytshelgen for Russland
- St. Václav, skytshelgen for Tsjekkia
- St. Kasimir, skytshelgen for Litauen
- St. Lucia, skytshelgen for Siracusa, byen hun kom fra
- St. Magnus, skytshelgen for Orknøyene
- St. Maughold, skytshelgen for Man
- St. Mikael, skytshelgen for Brussel, Tenerife og Kyiv
- St. Patrick, skytshelgen for Irland
- St. Georg, skytshelgen for England, Catalonia, Etiopia, Genova, Moskva, Litauen, soldater og speiderbevegelsen
- St. Andreas, skytshelgen for Skottland, Hellas, Russland og Romania
- St. David, skytshelgen for Wales
- St. Joseph av Anchieta, skytshelgen for Brasil
- Stanislaus av Kraków, skytshelgen for Polen
- St. Thomas, skytshelgen for blant annet India og Pakistan, Portugal, Saint Thomas-øyene
- St. Peter, skytshelgen for Roma og fiskere
- St. Nikolas, skytshelgen for Portsmouth, Russland, barn, pilegrimer, poeter, advokater, farmasøyter og pantelånere
- St. Katarina, skytshelgen for lærere, studenter, skoleelever, teologer, filosofer, jurister, advokater, pottemakere og spinnere
ReferanserRediger
- ^ Slocum, Robert Boak; Armentrout, Donald S. (2000): «Patronal Feast», An Episcopal Dictionary of the Church: A User-Friendly Reference for Episcopalians. New York: Church Publishing, Inc. ISBN 0-89869-211-3; s. 390.
- ^ «patron saint», The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utg., Houghton Mifflin Company. 2006. ISBN 0-618-70172-9; s. 1290.
- ^ «helgen», NAOB
- ^ Lings, Martin ([1983] 2005): What is Sufism?. Lahore: Suhail Academy. s. 119. Sitat: «There is scarcely a region in the empire of Islam which has not a Sufi for its Patron Saint.»
- ^ Kananaikil, Jose (1983): Scheduled Castes and the Struggle Against Inequality: Strategies to Empower the Marginalised. Indian Social Institute. s. 17.
- ^ «Olav den hellige», Nidarosdomen
- ^ Minde, Ingrid Wærnes: «Forskjeller og likheter mellom katolisisme og protestantisme», Studieweb.no
- ^ «Erik den helige», Riksarkivet.se
- ^ Den hellige Knut av Danmark (~1043-1086), Katolsk.no
- ^ «Divine right of kings», Oxford Reference
- ^ Eksempler på helgenleksikon er Dictionary of Saints, Penguin Reference (1995) og Oxford Dictionary of Saints (2011)
- ^ «Den hellige Arnold av Arnoldsweiler (d. ~800)», Katolsk.no
- ^ Den hellige Adam av Fermo ( -~1209), Katolsk.no
- ^ Den hellige Frans av Assisi (1182-1226), Katolsk.no
Eksterne lenkerRediger
- (en) Patron saints – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
