Åpne hovedmenyen
Kiev
Kyjiv
Kiev Kyjiv

Flagg

Våpen

LandUkraina Ukraina
StatusFøderal by og hovedstad
Grunnlagt482 e.Kr. offisielt
TidssoneEET
Areal839 km²
Befolkning2 928 177 (juni 2017)
Bef.tetthet3 490,08 innb./km²
Språkukrainsk, russisk
Høyde over havet179 meter
Politikk
BorgermesterVitalij Klitsjko
NettsideNettside

Kiev
50°27′0″N 30°31′25″E

Symbolene i logoen fra 2015 representerer Dnepr, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.[1]

Kiev eller Kyjiv (ukrainsk: Київ – Kyjiv [ˈkɪjiw]; russisk: Киев – Kijev) er hovedstad og største by i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kiev oblast. Kiev ligger ved elven Dnepr i det sentrale Ukraina. Kiev hadde i juni 2017 en befolkning på 2 928 177 innbyggere[2] (høyere estimater har versert hos enkelte kilder[3]) og er Europas åttende største by. Kiev er den største ukrainsktalende byen i verden.

Byens har navn etter en av Kievs fire legendariske grunnleggere, Kyi. Gjennom historien har Kiev, som er en av Øst-Europas eldste byer, vært gjennom flere ulike epoker, hvor byen har vært alt fra av stor til relativt uten betydning. Byen eksisterte sannsynligvis som et kommersielt senter så tidlig som i det femte århundre. Som en slavisk bosetning langs den viktige handelsruten mellom Skandinavia og Konstantinopel, var Kiev under Khazarenes styre, fram til byen ble inntatt av væringer fra Skandinavia på midten av 800-tallet. Under væringenes styre ble Kiev hovedstad i Kievriket, også kjent som Kiev-Rus, den første slaviske statsdannelsen. Byen mistet imidlertid det meste av sin innflytelse i flere århundrer etter at den ble fullstendig tilintetgjort under den mongolske invasjonen i 1240. Den ble en provinshovedstad av marginal betydning og innflytelse i utkanten av områder som ble kontrollert av mektige naboer; først storhertugdømmet Litauen, etterfulgt av Polen og Russland.[4]

Kiev vokste under den industrielle revolusjon i det russiske keiserdømmet mot slutten av det 19. århundre. I 1917 ble Kiev hovedstad da Den ukrainske folkerepublikk erklærte sin uavhengighet. Fra 1921 inngikk Kiev i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (Ukrainske SSR) og var fra 1934 dens hovedstad. Under andre verdenskrig gjennomgikk byen igjen betydelige ødeleggelser, men etter å ha blitt raskt gjenoppbygd i etterkrigstiden forble Kiev tredje største by i Sovjetunionen.

På norsk har den russiskbaserte navneformen Kiev vært mest vanlig i bruk, men Språkrådets rettskrivningsnorm sidestiller navneformen Kyjiv, en transkripsjon av det ukrainske navnet, med denne.[5] På engelsk er den offisielle skrivemåten Kyiv, men Kiev er også utbredt.[6]

HistorieRediger

Byen ble antakelig grunnlagt allerede på 400-tallet, da som en utpost i Khazarriket. Den ble senere sentrum i den østslaviske sivilisasjonen og ble hovedstad i Kievriket fra det niende århundre. I byens storhetstid var den en av de største i Europa og hadde over 100 000 innbyggere. Gullalderen tok en definitiv slutt da byen ble ødelagt under mongolenes invasjon av Russland.

I 1321 ble byen erobret av Gediminas av Litauen og ble lagt under Storhertugdømmet Litauen. Fra 1569 lå den under Det polsk-litauiske samvelde før byen kom under russisk styre midt på 1600-tallet.

Kiev ble etter hvert en av de viktigste byene i Det russiske imperiet. Etter første verdenskrig og oktoberrevolusjonen i 1917 ble byen et stridstema i forbindelse med oppløsningen av det russiske imperiet og var krigsskueplass både i den russiske borgerkrigen og under den polsk-sovjetiske krig. I 1921 ble byen med i den ukrainske SSR og Sovjetunionen, fra 1934 som hovedstad i den ukrainske sovjetrepublikken.

SamfunnRediger

Kiev har en spesiell administrativ status i Ukraina. Byen er ikke underlagt den omliggende Kiev oblast, men er som forvaltningsledd direkte underlagt staten. Samtidig velges byens politiske ledelse i direkte valg, i motsetning til i resten av landet der den utpekes av staten. Siden 2010 har Vitalij Klitsjko vært ordfører.

Byen er delt inn i ti rajoner (distrikter eller bydeler), med et visst politisk selvstyre.

Byen har et universitet grunnlagt i 1834. Dessuten har byen 17 høyskoler.

SamferdselRediger

Kievs kollektivnett omfatter tunnelbanen (Kiev Metro) med 45 stasjoner, busser, trolleybusser og trikk.

Kievs hovedflyplass er Boryspil internasjonale lufthavn, som ligger i forstaden Boryspil 29 kilometer øst for sentrum.

KulturRediger

Kiev var et kulturelt sentrum for den øst-slaviske sivilisasjonen og utgangspunkt for kristningen av Kievriket. Kiev har gjennom århundrene beholdt sin kulturelle betydning, og også i perioder med relativt kulturelt forfall har byen beholdt sin posisjon som et sentrum for den østlige delen av den ortodokse kirke. Grotteklosteret og St. Sofia-katedralen er begge verdensarvsteder anerkjent av UNESCO og fortsatt i bruk til religiøse formål i tillegg til at de er blant byens store turistmål. Grotteklosteret og St. Sofia-katedralen er også to av Ukrainas sju underverk.

Blant Kievs kulturinstitusjoner kan nevnes Kiev-operaen, Ivan Frankos nasjonalteater, Lesya Ukrainkas akademiske nasjonalteater for russisk drama, Kievs dukketeater, Oktoberpalasset samt Ukrainas filharmoniske orkester. I 1946 hadde Kiev fire teater, et operahus og en konserthall.[7] De fleste av billettene den gangen var forbeholdt en «privilegert gruppe».[7] Blant andre kulturinstitusjoner finner man Dovzhenko filmstudio og Kiev Sirkus.

Kiev har 25 museer, et planetarium, teater og flere botaniske og zoologiske haver. Et av de mest kjente landemerkene er Den store fedrelandskrigen-museet med statuen Rodina-mat på toppen. Inklusive sokkelen er monumentet hele 102 meter høyt. Kiev-operaen er også berømt. Blant Kievs mange museer finner man også Ukrainas nasjonalmuseum for nasjonal kunst, Museet for vestlig og østlig kunst, PinchukArt-senteret (stiller ut samtidskunst) og Nasjonalmuseet for russisk kunst.

Kiev var i 2005 vertsby for Eurovision Song Contest 2005 etter Ruslanas seier med Wild Dances året før.

ReferanserRediger

  1. ^ Om Kyiv-logoen
  2. ^ «Головне управління статистики м.Києва - Чисельність населення (щомісячна інформація)». www.kiev.ukrstat.gov.ua. Besøkt 9. august 2017. 
  3. ^ «В Киеве - до 1,5 млн неучтенного населения» («Det er inntil 1,5 millioner uregistrerte innbyggere i Kiev»), korrespondent.net, 15. juni 2005. Besøkt 2. februar 2014 (ua)
  4. ^ «Kiev», fra Encyclopædia Britannica. Besøkt 2. februar 2014 (en) (krever innlogging)
  5. ^ «Kyjiv – Kiev». Språkrådet (norsk). Besøkt 22. april 2019. 
  6. ^ «Kyiv not Kiev: UK newspaper The Guardian adopts official spelling for Ukrainian capital city». bunews.com.ua. Besøkt 22. april 2019. 
  7. ^ a b «The Ukraina», Life, 28. oktober 1946 (en)

Eksterne lenkerRediger