Polen-Litauen

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая Абодвух Народаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.

Rzeczpospolita Obojga Narodów (pl) Abiejų tautų respublika (lt) Рэч Паспалі́тая (be) Regnum Serenissimum Poloniae (la) Det polsk-litauiske samveldet
Statsunion
←   ← 1569–1795 →   →   →
Våpenet til Det polsk-litauiske samveldet
Motto Si Deus Nobiscum quis contra nos (latin Om Gud er med oss, hvem er da mot oss) Pro Fide, Lege et Rege (latin: For tro, rett og konge, siden 1700-tallet)
Plasseringa til Polen-Litauen Det polsk-litauiske samveldet på sitt største
Hovedstad	Ikke spesifisert
Språk	latin, polsk, ruthensk og andre
Religion	Romersk-katolsk, ortodoks, protestantisme (i vest), jødedom, islam (hovedsakelig tatarer og tyrkere i sør)
Styreform	Monarki
Konge av Polen	Liste
Storfyrste av Litauen	Liste
Lovgivende forsamling	Sejmen
Historie
- Unionen opprettet	1. juli 1569
- 1. deling	5. august 1772
- 3. mai-konstitusjonen	3. mai 1791
- 2. deling	23. januar 1793
- 3. deling	24. oktober 1795
Areal
- 1582	815 000 km²
- 1618	990 000 km²
Innbyggere
- 1582 est.	6 500 000
Befolkningstetthet	8 /km²
- 1618 est.	10 500 000
Befolkningstetthet	10,6 /km²

Samveldet var en fortsettelse av en personalunion mellom de to statene, som hadde eksistert siden 1386. Unionen var en av de største statene i Europa og motstod angrep fra Korsridderordene, mongolene, Russland, Det osmanske riket og Sverige i over to århundrer.

Samveldet ble delt mellom Preussen, Østerrike og Russland i årene 1772–1795, og opphørte å eksistere i 1795.

Historie

Lublinunionen

Polen og Litauen ble formelt forent i Lublinunionen i 1569. Riket ble deretter styrt av en valgt monark som fungerte i embedene som konge av Polen og storfyrste av Litauen. Kongen styrte sammen med parlamentet, Sejmen, og i samråd med et Senat. De to delene av riket beholdt hver sin armé, administrasjon og lovverk.

Huset Vasa

Utdypende artikkel: Huset Vasa

Polens tre delinger

Utdypende artikkel: Polens tre delinger

Økonomi

Samveldet var et føydalt jordbrukssamfunn basert på utnyttelsen av livegne. Slaveri som sådan var forbudt i Polen fra 1400-tallet og i Litauen fra 1588, men bøndene var likevel bundet til landeierens jord gjennom arbeid på såkalte folwark, storgods der produksjonen var eksportorientert. Denne ordningen fungerte godt for szlachtaen i samveldets tidlige år, da det var store penger å tjene på eksport av korn. Systemet kom imidlertid under press fra og med slutten på 1600-tallet, da adelen økte arbeidsplikten for å kompensere for fallende kornpriser.

Kultur

Samveldet var en viktig arena for utvikling av moderne sosiale og politiske idéer. Det var berømt for sin uvanlige kvasi-demokratiske politiske modell, hyllet av filosofer som Erasmus. Under motreformasjonen var Polen-Litauen også kjent for sin uvanlig store grad av religiøs toleranse, der katolske, jødiske, ortodokse, protestantiske og til og med muslimske samfunn sameksisterte på fredelig vis.

Ettertiden

Etter Napoleonskrigene ble gjenreising av en polsk stat en stadig mer populær sak hos liberale i Vest-Europa, og det kulminerte med at polsk uavhengighet ble en av Wilsons 14 punkter, som amerikansk krav til fredsforhandlingene etter første verdenskrig.

Se også

• Hertugdømmet Warszawa

Kilder

• Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

Eksterne lenker

• «The Polish Lithuanian Commonwealth», fra The Institute of World Politics, YouTube

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.