Kievriket

Historisk stat
(Omdirigert fra «Kyivriket»)

Kievriket (også kjent som Kyiv-Rus, Kiev-Russland[1] eller Rus’; ukrainsk: Київська Русь – Kyjivs’ka Rus’; russisk: Киевская Русь – Kijevskaja Rus’, kirkeslavisk: Кыѥвьска Рѹсь – Kyjev’ska Rus’) var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i Dneprdalen i dagens Ukraina, og de omfattet også dagens Belarus og sentrale deler av Russland. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager, spesielt Oleg av Novgorod.

Kievriket
Київська Русь, Киевская Русь
Kievriket på 1000-tallet
Grunnlagt882 (Julian)
Opphørt1240 (Julian)
HovedstadNovgorod (879–882)
Kiev (Kyiv) (882–1240)
Areal1 330 000 km²
Befolkning5 400 000 (1000)
Bef.tetthet4,06 innb./km²
Styreformmonarki

I Norden ble Kievriket kalt Gardarike.[2]

Historie

rediger

Begynnelsen på Rurikdynastiet

rediger

Novgorod er den eldste slaviske byen som er registrert i Russland. Byen er først nevnt i 859, og da var den allerede en viktig stasjon på væringenes (skandinavenes) handelsrute mellom Baltikum og Bysants. Ifølge den norrøne mytologien skal Holmgard ha eksistert betraktelig mye tidligere, men det er vanskelig å skille myter fra historiske fakta. Senere nevnes Holmgard kun som en festning inne i byen Rjurikovo Gorodisjtsje, oppkalt etter den norrøne herskeren Rurik (ca. 830–879), som ble invitert til byen for å skape ro og orden, og som gjorde den til sin hovedstad.[3]

Arkeologiske funn antyder at Gorodisjtsje, som var knjazens (fyrstens) residens, kan dateres til midt på 800-tallet, mens selve byen dateres til slutten av århundret. På midten av 900-tallet var Novgorod en fullt utviklet middelalderby og et politisk sentrum. Rurikdynastiet skulle regjere over Rus i mer enn 750 år.[4] Rurikidenes personlige symboler og symbolet til fyrsten Volodymyr den store er i dag Ukrainas riksvåpen. I Norge er han kjent som Valdemar Svjatoslavs sønn.[5]

Kievriket

rediger

I 882 inntok Ruriks etterfølger, Oleg av Novgorod (Helge), Kiev (Kyiv) og grunnla Kievriket. Han valgte Kiev til sin hovedstad, noe som gjorde Novgorod til den nest viktigste byen i riket, men den beholdt sin posisjon som sentrum for utenlandshandel. Ifølge tradisjonen ble den eldste sønnen og arvingen til den regjerende fyrsten i Kyiv sendt til Novgorod som barn. I norrøn litteratur ble Novogorod kalt Holmgard og omtalt som hovedstad i Gardarike.[6] Fire norske konger – Olav Tryggvason, Olav Haraldsson, Magnus Olavsson og Harald Hardråde, søkte tilflukt i Gardarike. Ifølge sagaene kom en niårig gutt til Øst-Europa i 970-årene. Den senere kong Olav Tryggvason vokste opp der de neste ni årene og tjente kong Volodymyr[7]. Olav fikk høy stilling i Valdemrs hær.[5] Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot Konstantinopel (norrønt: «Miklagard») for å sikre handelen med Bysants.[8] Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske Kievriket.

Av alle sine fyrster, satte novgoroderne minnet om Jaroslav den vise (ca. 978–1054) høyest. Han utstedte de første skrevne lovene (senere inkludert i Russkaja pravda) og finansierte byggingen av den mektige St. Sofia-katedralen (1045), som fremdeles står. Nye forskning av graffiti på murene av katedralene viser at det fyrst Volodymyr som startet å bygget opp St Sofia Katedralen i 1011[9]. Som takk for hjelpen til å beseire sin eldre bror og beholde tronen, tildelte Jaroslav byen Novgorod flere privilegier. Til gjengjeld oppkalte novgoroderne byens torg etter Jaroslav. Innføringen av kristendommen på slutten av 900-tallet gjorde Novgorod til et mektig kirkelig senter. Anstrengelsen til biskopene i Novgorod for å spre og markedsføre den ortodokse troen bar frukter på midten av 1100-tallet, da embetet ble oppjustert til erkebiskops rang, og dermed ble bispestolen i Novgorod den mektigste i den russisk-ortodokse kirke.

Holmgard og Norge

rediger

Novgorod (Holmgard) spiller også interessante biroller i norsk historie. Én ting er at kong Olav Tryggvason tilbragte deler av sin barndom her, hos den hedenske fyrst Vladimir. Men langt viktigere er helgenkongen Olav Haraldssons opphold her.

Da kong Knut den mektige dro til Norge for å befeste sitt grep over landet, måtte Olav Haraldson flykte unna. Etter en kort tid i Sverige slo han seg ned i Holmgard i Gardarike, hvor han ble vel mottatt av storfyrst Jaroslav og hans fyrstinne Ingegerd av Sverige, som Olav i sin tid skulle hatt til ekte.[10]

På 1200-tallet gikk staten i oppløsning blant annet på grunn av Mongolinvasjonen og minsket handel etter plyndringen av Konstantinopel under det fjerde korstog. Kievriket ble etterfulgt av flere småstater, blant annet Vladimir-Suzdal, Galitsj-Volynia og Republikken Novgorod.

Vikingen i Kyivriket

rediger

Det finnes mange ukjent fakta om vikingene i Kyivriket. Jaroslav heter Jarisleif i skandinaviske sagaer. Under hans regjering på midten av 1000-tallet ble Kyivriket en betydningsfull europeisk stat. [11]Yaroslav var den siste kyivske fyrsten som rerkrutterte væringer i stor stil til hæren. Det var under hans styre relasjoner mellom Kyivriket og Norge var på det næreste og slektskapsforhold ble utbygget. [5]Den tyske kronikeren Adam av Bremen kalt Kyiv "den fineste perle"[12]. Dronning Ingegerd var også viktig figur i middelalder. Hun var født i Sigtuna, Sverige. Ingegerd skulle gifte seg med Olav den Hellige. Det finnes sten i sagene beskrev at begge hadde møtet i Kyiv [13] Sagaen om Eymund hevder at Olav hadde "et hemmelig kjærlighetsforhold" til sin eksforlovede, den svenske prinsessen Ingegerd.

Kyivriket hadde forbindelser med mange europeiske stater. Dattera til Yaroslav den kloke Anne og Anastasia, ble dronninger i henholdsvis Frankrike og Ungarn.

Kyiv var tilfluktsted for Olav den hellige. De flyktet sammen med Harald Hardråde og Magnus. År senere etter slaget på Stiklestad kongen Harald Hardråde bodde hos Yaroslav I i Kyiv.[5] Det var viktig ruter gjennom Kyiv fra Skandinavia til Konstantinopol. Harald dro nedover Dnipro til Bysants. Etter en rekke felttog ble han leder for keiserens Væringgarde. Etter tjente gode penger og dro rik og berømt tilbake til Kyiv. Harald Hardråde, giftet seg med Ellisiv av Kyiv[14] i St Sofia Katedralen og dratt sammen til Oslo. Karoline Kjesrud i bøken "Dronningen i vikingtid og middelalder" [15] sier at i sagaene kalles hun for Ellisiv dronning av Norge "en Ellisif drόtning fόr með honum og dœtr hennar, Mária ok Ingigerðr. De fikk to barn sammen Maria og Ingegerd.

I Molde region i Norge var funnet mynten av storfyrst Jaroslav den vise (1019-1055) som er nå tilgjengelig på Historisk museum. Innskrift: «Jaroslavs sølv» og «Amen». Motiv: Trefork (tryzub).[16]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Historiske navn: G–N». Språkrådet. Besøkt 20. april 2022. 
  2. ^ (no) «Kievriket» i Store norske leksikon
  3. ^ Rurik. (2017, 24. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.
  4. ^ Bratberg, Terje. (2009, 15. februar). Rurikidene. I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.
  5. ^ a b c d «Vikingene i Kyiv». Historisk museum. 
  6. ^ Novgorod: by. (2015, 21. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.
  7. ^ Bandlien, Bjørn (15. april 2021). «Olav Tryggvason». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 22. desember 2022. 
  8. ^ Gardarike. (2017, 15. mars). I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.
  9. ^ «Графіті "Софії Київської" - унікальні історичні знахідки». Софія Київська (engelsk). 4. august 2020. Besøkt 22. desember 2022. 
  10. ^ Olav den helliges saga, kap. 181
  11. ^ «Купити книгу «Гаральд Суворий - останній вікінг» Федір Андрощук в Києві, Україні | ціни, відгуки в інтернет-магазині Book24 | ISBN 978-617-7313-55-6». book24.ua (ua). Besøkt 22. desember 2022. 
  12. ^ Garipzanov, Ildar. Early Christianity on the Way from the Varangians to the Greeks, ed. Ildar Garipzanov and Oleksiy Tolochko (Kiev, 2011). 
  13. ^ «Olav den hellige og nabolandene – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 22. desember 2022. 
  14. ^ Harald Hardrådes saga, kap. 17
  15. ^ «Dronningen - i vikingtid og middelalder». ARK (norsk). Besøkt 25. november 2023. 
  16. ^ Amundsen, Bård (3. desember 2022). «Prinsessen fra Kyiv var Norges siste vikingdronning». forskning.no (norsk). Besøkt 22. desember 2022. 

Eksterne lenker

rediger