Wikipedia

Eurovision Song Contest 2005

50. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 2005
Datoer: Finale: 21. mai 2005
Semifinale: 19. mai 2005
Sted: Ukraina Sportspalasset, Kyiv, Ukraina
Programledere: Maria Efrosinina og Pavlo Sjylko
Kringkaster: Ukraina Natsionalna Telekompanija Ukrajiny (NTU)
Deltakere: 39 (24 i finalen)
Vinner: Hellas Hellas
«My Number One»
Elena Paparizou
Deltakelse
Debuterte: Bulgaria Bulgaria
Moldova Moldova
Tilbake: Ungarn Ungarn
Trakk seg: Libanon Libanon
Deltakere
ESC 2005 Map.svg

     Deltakere      Ikke kvalifisert til finalen

     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2004    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2006 ►

Eurovision Song Contest 2005 var den 50. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Sportspalasset i Kyiv i Ukraina etter at Ruslana Lyzjytsjko og «Wild Dances» vant i 2004. Den ukrainske arrangøren håpet at konkurransen skulle være med på å øke turismen til landet, samtidig som regjeringen ønsket at konkurransen kunne være med på å markere Ukrainas interesse for å bli medlem i EU. Temaet for konkurransen var «oppvåkning», noe som skulle representere landets egen oppvåkning, og at det ønsket å presentere seg for Europa.

39 land deltok, noe som var ny rekord. 25 land deltok i semifinalen torsdag 19. mai, og de ti beste kvalifiserte seg til finalen lørdag 21. mai. I finalen deltok 24 land, og vinneren ble for første gang Hellas, representert ved svenskfødte Elena Paparizou og sangen «My Number One». Norges bidrag, Wig Wam og «In My Dreams», måtte gjennom semifinalen ettersom Norge endte på sisteplass i finalen året i forveien. Wig Wam kom imidlertid videre og endte til slutt på niendeplass i finalen med 125 poeng. Dermed ble Norge direktekvalifisert for finalen i 2006.

SendingenRediger

 
Eurovision-konsert på Majdanplassen i Kyiv på finaledagen i 2005.

De største overraskelsene dette året var nok at noen av de største forhåndsfavorittene som Island, Nederland og Belarus ikke klarte å kvalifisere seg for finalen. Dessuten endte til slutt Spania, Storbritannia, Frankrike og Tyskland på de fire nederste plassene i finalen. De fire landene er kjent som «de fire store», fordi de er de største økonomiske bidragsyterne til EBU og derfor alltid er direkte kvalifisert for finalen.

Programmet varte nesten tre og en halv time, noe som kom av at hele 39 land skulle avgi poeng, og hvert eneste poeng ble lest opp. Blant annet kritiserte den anerkjente britiske kommentatoren Terry Wogan denne lange avstemningsprosedyren, og EBU endret stemmegivningen fra og med 2006 slik at den gikk mye raskere for seg. I stedet for å lese opp hvert eneste poeng, gikk man over til å bare lese opp de tre øverste poengsummene fra hvert land, mens alle de andre bare kom opp på resultattavlen automatisk.

Bulgaria og Moldova debuterte i Eurovision Song Contest dette året, mens Ungarn deltok igjen etter å ha vært borte siden 1998. Moldova tok seg til finalen og ble nummer seks, mens Bulgaria ikke kvalifiserte seg fra semifinalen. Libanon skulle egentlig debutert, men trakk seg like etter at fristen hadde løpt ut.

DeltakereRediger

Som i 2004 ble det arrangert en semifinale tidligere samme uke som finalen. Semifinalen ble holdt torsdag 19. mai, og finalen gikk av stabelen lørdag 21. mai.

SemifinaleRediger

I semifinalen deltok 25 land: De ti dårligst plasserte landene fra finalen i 2004 og de tolv landene som ikke kvalifiserte seg fra semifinalen i 2004. I tillegg deltok debutantlandene Bulgaria og Moldova samt Ungarn som kom tilbake etter syv års fravær.[1]

Nr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1   Østerrike Global.Kryner «Y así» Og så Engelsk, spansk 21 30
2   Litauen Laura og The Lovers «Little by Little» Litt etter litt Engelsk 25 17
3   Portugal 2B «Amar» Å elske Portugisisk, engelsk 17 51
4   Moldova Zdob și Zdub «Bunica bate toba» Bestemor slår på trommen Engelsk, rumensk 2 207
5   Latvia Valters og Kaža «The War Is Not Over» Krigen er ikke over Engelsk 10 85
6   Monaco Lise Darly «Tout de moi» Hele meg Fransk 24 22
7   Israel Shiri Maimon «Hasheket shenish'ar» (השקט שנשאר) Stillheten som forblir Hebraisk, engelsk 7 158
8   Belarus Andzjalika Ahurbasj «Love Me Tonight» Elsk meg i kveld Engelsk 13 67
9   Nederland Glennis Grace «My Impossible Dream» Min umulige drøm Engelsk 14 53
10   Island Selma «If I Had Your Love» Om jeg hadde din kjærlighet Engelsk 16 52
11   Belgia Nuno Resende «Le grand soir» Den store kvelden Fransk 22 29
12   Estland Suntribe «Let's Get Loud» La oss bli høyrøstet Engelsk 20 31
13   Norge Wig Wam «In My Dreams» I mine drømmer Engelsk 6 164
14   Romania Luminiţa Anghel og Sistem «Let Me Try» La meg forsøke Engelsk 1 235
15   Ungarn NOX «Forogj, világ!» Spinn, verden! Ungarsk 5 167
16   Finland Geir Rønning «Why?» Hvorfor? Engelsk 18 50
17   Nord-Makedonia Martin Vutsjikj «Make My Day» Gjør dagen min Engelsk 9 97
18   Andorra Marian van de Wal «La mirada interior» Det indre blikk Katalansk 23 27
19   Sveits Vanilla Ninja «Cool Vibes» Kjølige vibber Engelsk 8 114
20   Kroatia Boris Novković med Lado «Vukovi umiru sami» Ulver dør alene Kroatisk 4 169
21   Bulgaria Kaffe «Lorraine» – Engelsk 19 49
22   Irland Donna og Joe «Love?» Kjærlighet? Engelsk 14 53
23   Slovenia Omar Naber «Stop» Stopp Slovensk 12 69
24   Danmark Jakob Sveistrup «Talking to You» Snakker til deg Engelsk 3 185
25   Polen Ivan og Delfin «Czarna dziewczyna» Svarthåret jente Polsk, russisk 11 81

FinaleRediger

I finalen deltok 24 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2004.[2]

Nr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1   Ungarn NOX «Forogj, világ!» Spinn, verden! Ungarsk 12 97
2   Storbritannia Javine Hylton «Touch My Fire» Berør min ild Engelsk 22 18
3   Malta Chiara «Angel» Engel Engelsk 2 192
4   Romania Luminiţa Anghel og Sistem «Let Me Try» La meg forsøke Engelsk 3 158
5   Norge Wig Wam «In My Dreams» I mine drømmer Engelsk 9 125
6   Tyrkia Gülseren «Rimi Rimi Ley» – Tyrkisk 13 92
7   Moldova Zdob și Zdub «Bunica bate toba» Bestemor slår på trommen Engelsk, rumensk 6 148
8   Albania Ledina Çelo «Tomorrow I Go» I morgen går jeg Engelsk 16 53
9   Kypros Konstantínos Khristofórou «Ela Ela (Come Baby)»  Ela Ela (Kom, kjære) Engelsk 18 46
10   Spania Son de Sol «Brujería» Heksekunst Spansk 21 28
11   Israel Shiri Maimon «Hasheket shenish'ar» Stillheten som forblir Hebraisk, engelsk 4 154
12   Serbia og Montenegro No Name «Zauvijek moja» (Заувијек моја) For alltid min Montenegrinsk 7 137
13   Danmark Jakob Sveistrup «Talking to You» Snakker til deg Engelsk 9 125
14   Sverige Martin Stenmarck «Las Vegas» – Engelsk 19 30
15   Nord-Makedonia Martin Vutsjikj «Make My Day» Gjør dagen min Engelsk 17 52
16   Ukraina GreenJolly «Razom nas bahato»
(Разом нас багато) 		Sammen er vi mange Ukrainsk, engelsk 19 30
17   Tyskland Gracia «Run & Hide» Løp og gjem deg Engelsk 24 4
18   Kroatia Boris Novković med Lado «Vukovi umiru sami» Ulver dør alene Kroatisk 11 115
19   Hellas Elena Paparizou «My Number One» Min nummer én Engelsk 1 230
20   Russland Natalja Podolskaja «Nobody Hurt No One» Ingen skader noen Engelsk 15 57
21   Bosnia-Hercegovina Feminnem «Call Me» Ring meg Engelsk 14 79
22   Sveits Vanilla Ninja «Cool Vibes» Kjølige vibber Engelsk 8 128
23   Latvia Valters og Kaža «The War Is Not Over» Krigen er ikke over Engelsk 5 153
24   Frankrike Ortal «Chacun pense à soi» Alle tenker på seg selv Fransk 23 11

PoengtavlerRediger

SemifinalenRediger

Deltakerland Poenggivende land Sum
                                                                             
Østerrike                                 7 6       10           5           1 1     30
Litauen       8                                 5       4                         17
Portugal                   10               12                       5       12       12 51
Moldova 8 10 8 10   10 10   8 4 5 1 12 6 3 10     4 6 3 7   6 5   12 3 8 1 6   12   6 12 6 5 207
Latvia   12 4     6 7   2   10 3             7   6 6 5     12     2       2     1   85
Monaco       2                       10                                         10 22
Israel   2 6 5   12 12 10   3     8 5 1 1 12 3   4 7   4 4 6 6 6 7 3 4 3   5 3   8   8 158
Belarus   3     3 1 2                   6       12       1   7 3   7       4   8 10   67
Nederland           8 5       12     1       5 2     4   6   2 8                       53
Island       10     4           8         6           10   3         2   7           2 52
Belgia     12 3         6                                       1                   7 29
Estland   5   1 12                   1 6           1 2 3                             31
Norge 2 6 1 8 6   7 5 2 12 2 6 7   12 2   5   2 10 3 12 7 7 3 2 2 4   4 8 6   4   7 164
Romania 10   10 12   7 12 3 8 5 8 1 7 12 4 5 4 4 1 5 8 1 7 8 8 10 7   12 12 5 5 1 7 12 3 5 6 235
Ungarn 7   7   5   8 4   7 6 4 6 10 5 4 1 1 8 7   4 1 12 1 2 8   6 3 8 3 10   5 7 3 4 167
Finland           6     1     8 10         3           8                 10   4       50
Nord-Makedonia 4         3     3         4       8 12 10   8         10 12     10 1   2     10 97
Andorra       4         7                                       6   10               27
Sveits 1 8 2   7 2 3 8   6   12 2 2 3 10 3   3  3 2 5 2 5   1     5   2 4   6 3 2 2 114
Kroatia 12 4 3 6 4 5   1 4 4 1 3 4 6 8 2 12   10 8   12   3       10     12 6 7 10     12 169
Bulgaria       7                         8                     5 4 10 6 1       7   1 49
Irland                       2   5 10     2   5 1       2 12 5 4   1               4 53
Slovenia 3         4 1 2   1         2 7 7     10                 8     7   3     6 8 69
Danmark 6 7 5   2 10     12 10 7 7 12 3 7 8   8 7 6   12   10 10 4       8   12   5 2 4   1 185
Poland 5 1     1     6 5 3 5   5   4         2               1     7   2 8 8 10 5   3 81

12 poeng i semifinalenRediger

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinalen:

Antall Mottakerland 12 poeng fra
6   Romania Hellas, Israel, Kypros, Moldova, Spania, Ungarn
5   Kroatia Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Serbia og Montenegro, Slovenia, Østerrike
4   Danmark Irland, Nederland, Norge, Sverige
  Moldova Romania, Russland, Tyrkia, Ukraina
3   Israel Andorra, Belarus, Monaco
  Norge Danmark, Finland, Island
  Portugal Frankrike, Sveits, Tyskland
2   Latvia Litauen, Malta
  Nord-Makedonia Albania, Kroatia
1   Belarus Bulgaria
  Belgia Portugal
  Estland Latvia
  Ungarn Polen
  Irland Storbritannia
  Nederland Belgia
  Sveits Estland

FinalenRediger

Poenggivende land er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.[3]

Deltakerland Poenggivende land Sum
                                                                             
Ungarn     2   2   6 2 3   6 5     10     8   6     7 5 8 6     1 2   6 2 3 1   3 3  97
Storbritannia                         8       4     1     5                             18
Malta 5 2   5 5 5 4 8 4 8     10 1   5 10 2 10 8   4 6 7 10   10 6   10 8 4 8 12   3 5 7  192
Romania 6   12 4 1 3 5 7     7 8 5   7 10   7 6 4 7 5 8 12 12 3 3 2 2       5   2     5  158
Norge   5     4 1 12 3 8 12 2 1 4 4 8   5 5     3   3 3 1 2 12 8   6     4   3   6 125
Tyrkia 7         12   10       3         1   3     8         8   4   10       8 6   12  92
Moldova 2 10 10   7   8 1 6     6   3 3 4 2 2 12   7   2 4 4 5     5 12 1 1 7 10 4   8 2  148
Albania 3                                       2         8     12     2 10   5 10   1  53
Kypros                       10         3 12 1       7     1             12           46
Spania     8               12                                                 4   4  28
Israel 1 3 5 12 8 7   6 1 5 8   6     8 7 8 7 5 3 6 3   6   5 1   7 5     8   1 2 10  154
Serbia og Montenegro 12     6 3 4           4   10   2     6     1 6 10       4 10 3 3 12 6 6 10 12 1 6  137
Danmark   4 1 10   8 10 4 5 2 3   7   5 6 8 3 4 12         10 3   10     6           4   125
Sverige       3           6                   1   5     2     7 6                   30
Nord-Makedonia       1               7   5             5   10       7         8     7 2     52
Ukraina     7                       12             8     1                 2         30
Tyskland       2                                   2                               4
Kroatia 8 6   7   2 1   2 1   2   12 2 7     5 2     2       10     8 8 2   1 12 8 7   115
Hellas 4 1 3     10 2 12   3 4 12 2 2 1 12 12 6 10 4 12 4 12 12 8 7 12 2 12 7   12 5 4 6 7   8  230
Russland   7     12       7 7                       10                 4           10   57
Bosnia-Hercegovina 10         6             1 8     4     7 10           4 4 7 3     10     5     79
Sveits   8 4 8 10   7   12 10 1   3 6 6 3   1   3       4   2   1 5   5 4 3 3 7   12   128
Latvia   12 6   6   3 5 10 4 10   12 7 4 1 6 10   8   12   1   6   6 3   1 7 7 1 5       153
Frankrike                     5                       1     5                           11

12 poeng i finalenRediger

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i finalen:

Antall Mottakerland 12 poeng fra
10   Hellas Albania, Belgia, Bulgaria, Kypros, Serbia og Montenegro, Storbritannia, Sverige, Tyrkia, Tyskland, Ungarn
3   Latvia Irland, Litauen, Moldova
  Norge Danmark, Finland, Island
  Romania Israel, Spania, Portugal
  Serbia og Montenegro Kroatia, Sveits, Østerrike
2   Kroatia Bosnia-Hercegovina, Slovenia
  Kypros Hellas, Malta
  Moldova Romania, Ukraina
  Sveits Estland, Latvia
  Tyrkia Frankrike, Nederland
1   Albania Nord-Makedonia
  Danmark Norge
  Israel Monaco
  Malta Russland
  Russland Belarus
  Spania Andorra
  Ukraina Polen

Kommentatorer og poengopplesereRediger

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Jostein Pedersen var norsk kommentator for NRK1 og NRK P1. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2005:[4]

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere[5]
  Albania RTSH Leon Menkshi (TVSH) Zhani Ciko
  Andorra RTVA Meri Picart og Josep Lluís Trabal (ATV)[6] Ruth Gumbau
  Belarus BTRC Ales Kruhljakov (Belarus 1) Alena Panarova
  Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Anja Daems (TV1)[7], Jean-Pierre Hautier (La Une)[8] Armelle Gysen
  Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHTV 1) Ana Mirjana Račanović
  Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev(BNT 1) Evgenia Atanasova
  Danmark DR Jørgen de Mylius (DR1)[9] Gry Johansen
  Estland Eesti Televisioon Marko Reikop (ETV) Maarja-Liis Ilus 
  Finland Yle Finsk: Jaana Pelkonen, Heikki Paasonen og Asko Murtomäki (TV2)[10]
Svensk: Thomas Lundin (Yle FST) 		Jari Sillanpää
  Frankrike France Télévisions Semifinalen: Peggy Olmi (France 4)
Finalen: Julien Lepers og Guy Carlier (France 3)[8]		 Marie Myriam
  Hellas ERT Alexándra Paskhalídou (NET) Aléxis Kostálas [11]
  Irland RTÉ|Marty Whelan (RTÉ One)[12] Ronan Collins (RTÉ Radio 1) Dana Rosemary Scallon
  Island RÚV Gísli Marteinn Baldursson (Sjónvarpið)[13] Ragnhildur Steinunn Jónsdóttir
  Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Dana Herman 
  Kroatia HRT Aleksandar «Aco» Kostadinov (HRT 2)[14] Barbara Kolar
  Kypros RIK Evi Papamikhail (RIK 1)[15] Melani Steliou  
  Latvia LTV Kārlis Streips (LTV1) Marija Naumova    
  Litauen LRT Darius Užkuraitis (LTV) Rolandas Vilkončius
  Malta PBS Eileen Montesin (TVM) Valerie Vella
  Moldova TRM Vitalie Rotaru (M1) Elena Camerzan
  Monaco TMC Bernard Montiel og Génie Godula (TMC Monte-Carlo) Anne Allegrini
  Nederland NOS Willem van Beusekom og Cornald Maas (Nederland 2)[16] Nancy Coolen
  Nord-Makedonia MRT Milanka Rasjik (MTV 1) Karolina Gočeva
  Norge NRK Jostein Pedersen (NRK1 og P1) Ingvild Helljesen
  Polen TVP Artur Orzech (TVP1)[17] Maciej Orłoś
  Portugal RTP Eládio Clímaco (RTP1)[18] Isabel Angelino
  Romania TVR Andreea Demirgian (TVR1) Berti Barbera 
  Russland Pervyj kanal Jurij Aksiuta og Elena Batinova (Kanal 1) Jana Tsjurikova
  Serbia og Montenegro UJRT Duška Vučinić-Lučić (RTS 1), Dražen Bauković og Tamara Ivanković (begge), Danijel Popović (finalen) (TVCG2) Nina Radulović
  Slovenia RTVSLO Mojca Mavec (SLO1) Katarina Čas
  Spania TVE Beatriz Pécker (La Primera)[19] Ainhoa Arbizu
  Storbritannia BBC Paddy O'Connell (semifinalen på BBC Three), Terry Wogan (finalen på BBC One)
Ken Bruce (BBC Radio 2) 		Cheryl Baker
  Sverige SVT Pekka Heino (SVT1), Carolina Norén (SR P3)[20] Annika Jankell
  Sveits SF DRS, TSR og RTSI Sandra Studer (SF1), Jean-Marc Richard og Marie-Thérèse Porchet (TSR 2),
Daniela Tami og Claudio Lazzarino (TSI 1) 		Cécile Bähler
  Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste)[21] Thomas Hermanns
  Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Meltem Ersan Yazgan
  Ukraina NTU Jaroslav Tsjornenkyj (Første nasjonale tv-kanal)[22] Maria Orlova
  Ungarn MTV Zsuzsa Demcsák, András Fáber og Dávid Szántó (mtv)[23] Zsuzsa Demcsák
  Østerrike ORF Andi Knoll (ORF 2)[24] Dodo Roščić

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – Semi Final». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 3. september 2017. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – Grand Final». eurovision.tv. Besøkt 3. september 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – finale – poenggiving». eurovision.tv. 2005. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 26. september 2017. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – full cast». imdb.com. Besøkt 1. januar 2018. 
  5. ^ «Eurovision The 39 spokespersons! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 17. mai 2005. Besøkt 2. januar 2018. 
  6. ^ «ATV Eurovisio». Ràdio i Televisió d'Andorra. 9. oktober 2003. Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 23. november 2013.  Arkivert 10. desember 2003 hos Wayback Machine.
  7. ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 2. april 2012 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b Christian Masson. «2005 – Kiev». Songcontest.free.fr. Besøkt 1. januar 2018. 
  9. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  11. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION – side 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  12. ^ «RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  13. ^ Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands -. «Timarit.is». timarit.is (islandsk). Besøkt 1. januar 2018. 
  14. ^ «• Pogledaj temu - Eurosong komentatori». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
  15. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  16. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  17. ^ «Turcja, nie Polska zwycięzcą Eurowizji 2003 - Onet Muzyka». Muzyka.onet.pl. 25. mai 2003. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 9. august 2012. 
  18. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.
  19. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
  20. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  21. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  22. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013.  Arkivert 4. februar 2014 hos Wayback Machine.
  23. ^ «MN Magyar Nemzet - Múmiapop Kijevből a királyi tévében». 8. oktober 2011. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 1. januar 2018. 
  24. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2005&oldid=22647286»