Eurovision Song Contest 2005

50. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 2005
Helena in Salonica by KyprisAthina 2008.jpg
Datoer: Semifinale: 19. mai 2005
Finale: 21. mai 2005
Sted: Ukraina Sportspalasset,
Kyiv, Ukraina
Programledere: Marija Jefrosinina
Pavlo Sjylko
Regi: Sven Stojanović
Produsent: Pavlo Grytsak
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Awakening («Oppvåkning»)
Kringkaster: Ukraina Natsionalna Telekompanija Ukrajiny (NTU)
Deltakere: 39 (24 i finalen)
Vinner: Hellas Hellas
«My Number One»
Elena Paparizou
Deltakelse
Debuterte: Bulgaria Bulgaria
Moldova Moldova
Tilbake: Ungarn Ungarn
Trakk seg: Libanon Libanon
Eurovision Song Contest
◄ 2004    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2006 ►

Eurovision Song Contest 2005 var den 50. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert i Sportspalasset i Kyiv i Ukraina etter at Ruslana Lyzjytsjko og «Wild Dances» vant i 2004. Den ukrainske vertskringkasteren NTU håpet at konkurransen skulle være med på å øke turismen til landet, samtidig som regjeringen ønsket at konkurransen kunne være med på å markere Ukrainas interesse for å bli medlem i EU. Temaet for konkurransen var «oppvåkning», noe som skulle representere landets egen oppvåkning, og at det ønsket å presentere seg for Europa.

Til sammen deltok 39 land, noe som var ny rekord. Av disse deltok 25 land i semifinalen torsdag 19. mai, der de ti beste kvalifiserte seg til finalen lørdag 21. mai. I finalen deltok 24 land, og vinneren ble for første gang Hellas, representert ved svenskfødte Elena Paparizou og sangen «My Number One». Norges bidrag, Wig Wam og «In My Dreams», måtte gjennom semifinalen ettersom Norge endte på sisteplass i finalen året i forveien. Wig Wam kom imidlertid videre og endte til slutt på niendeplass i finalen med 125 poeng. Dermed ble Norge direktekvalifisert for finalen i 2006.

SendingenRediger

 
Eurovision-konsert på Majdanplassen i Kyiv på finaledagen i 2005.

De største overraskelsene dette året var nok at noen av de største forhåndsfavorittene som Island, Nederland og Belarus ikke klarte å kvalifisere seg for finalen. Dessuten endte til slutt Spania, Storbritannia, Frankrike og Tyskland på de fire nederste plassene i finalen. De fire landene er kjent som «de fire store», fordi de er de største økonomiske bidragsyterne til EBU og derfor alltid er direkte kvalifisert for finalen.

Programmet varte nesten tre og en halv time, noe som kom av at hele 39 land skulle avgi poeng, og hvert eneste poeng ble lest opp. Blant annet kritiserte den anerkjente britiske kommentatoren Terry Wogan denne lange avstemningsprosedyren, og EBU endret stemmegivningen fra og med 2006 slik at den gikk mye raskere for seg. I stedet for å lese opp hvert eneste poeng, gikk man over til å bare lese opp de tre øverste poengsummene fra hvert land, mens alle de andre bare kom opp på resultattavlen automatisk.

Bulgaria og Moldova debuterte i Eurovision Song Contest dette året, mens Ungarn deltok igjen etter å ha vært borte siden 1998. Moldova tok seg til finalen og ble nummer seks, mens Bulgaria ikke kvalifiserte seg fra semifinalen. Libanon skulle egentlig debutert, men trakk seg like etter at fristen hadde løpt ut.

DeltakereRediger

Som i 2004 ble det arrangert en semifinale tidligere samme uke som finalen. Semifinalen ble holdt torsdag 19. mai, og finalen gikk av stabelen lørdag 21. mai.

SemifinaleRediger

I semifinalen deltok 25 land: De ti dårligst plasserte landene fra finalen i 2004 og de tolv landene som ikke kvalifiserte seg fra semifinalen i 2004. I tillegg deltok debutantlandene Bulgaria og Moldova samt Ungarn som kom tilbake etter syv års fravær.[1]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Østerrike Global.Kryner «Y así» Og så Engelsk, spansk 21 30
02   Litauen Laura og The Lovers «Little by Little» Litt etter litt Engelsk 25 17
03   Portugal 2B «Amar» Å elske Portugisisk, engelsk 17 51
04   Moldova Zdob și Zdub «Bunica bate toba» Bestemor slår på trommen Engelsk, rumensk 2 207
05   Latvia Valters og Kaža «The War Is Not Over» Krigen er ikke over Engelsk 10 85
06   Monaco Lise Darly «Tout de moi» Hele meg Fransk 24 22
07   Israel Shiri Maimon «Hasheket shenish'ar» (השקט שנשאר) Stillheten som forblir Hebraisk, engelsk 7 158
08   Belarus Andzjalika Ahurbasj «Love Me Tonight» Elsk meg i kveld Engelsk 13 67
09   Nederland Glennis Grace «My Impossible Dream» Min umulige drøm Engelsk 14 53
10   Island Selma «If I Had Your Love» Om jeg hadde din kjærlighet Engelsk 16 52
11   Belgia Nuno Resende «Le grand soir» Den store kvelden Fransk 22 29
12   Estland Suntribe «Let's Get Loud» La oss bli høyrøstet Engelsk 20 31
13   Norge Wig Wam «In My Dreams» I mine drømmer Engelsk 6 164
14   Romania Luminiţa Anghel og Sistem «Let Me Try» La meg forsøke Engelsk 1 235
15   Ungarn NOX «Forogj, világ!» Spinn, verden! Ungarsk 5 167
16   Finland Geir Rønning «Why?» Hvorfor? Engelsk 18 50
17   Nord-Makedonia Martin Vutsjikj «Make My Day» Gjør dagen min Engelsk 9 97
18   Andorra Marian van de Wal «La mirada interior» Det indre blikk Katalansk 23 27
19   Sveits Vanilla Ninja «Cool Vibes» Kjølige vibber Engelsk 8 114
20   Kroatia Boris Novković med Lado «Vukovi umiru sami» Ulver dør alene Kroatisk 4 169
21   Bulgaria Kaffe «Lorraine» Engelsk 19 49
22   Irland Donna og Joe «Love?» Kjærlighet? Engelsk 14 53
23   Slovenia Omar Naber «Stop» Stopp Slovensk 12 69
24   Danmark Jakob Sveistrup «Talking to You» Snakker til deg Engelsk 3 185
25   Polen Ivan og Delfin «Czarna dziewczyna» Svarthåret jente Polsk, russisk 11 81

FinaleRediger

I finalen deltok 24 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2004.[2]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Ungarn NOX «Forogj, világ!» Spinn, verden! Ungarsk 12 97
02   Storbritannia Javine Hylton «Touch My Fire» Berør min ild Engelsk 22 18
03   Malta Chiara «Angel» Engel Engelsk 2 192
04   Romania Luminiţa Anghel og Sistem «Let Me Try» La meg forsøke Engelsk 3 158
05   Norge Wig Wam «In My Dreams» I mine drømmer Engelsk 9 125
06   Tyrkia Gülseren «Rimi Rimi Ley» Tyrkisk 13 92
07   Moldova Zdob și Zdub «Bunica bate toba» Bestemor slår på trommen Engelsk, rumensk 6 148
08   Albania Ledina Çelo «Tomorrow I Go» I morgen går jeg Engelsk 16 53
09   Kypros Konstantínos Khristofórou «Ela Ela (Come Baby)»  Ela Ela (Kom, kjære) Engelsk 18 46
10   Spania Son de Sol «Brujería» Heksekunst Spansk 21 28
11   Israel Shiri Maimon «Hasheket shenish'ar» Stillheten som forblir Hebraisk, engelsk 4 154
12   Serbia og Montenegro No Name «Zauvijek moja» (Заувијек моја) For alltid min Montenegrinsk 7 137
13   Danmark Jakob Sveistrup «Talking to You» Snakker til deg Engelsk 9 125
14   Sverige Martin Stenmarck «Las Vegas» Engelsk 19 30
15   Nord-Makedonia Martin Vutsjikj «Make My Day» Gjør dagen min Engelsk 17 52
16   Ukraina GreenJolly «Razom nas bahato»
(Разом нас багато)
Sammen er vi mange Ukrainsk, engelsk 19 30
17   Tyskland Gracia «Run & Hide» Løp og gjem deg Engelsk 24 4
18   Kroatia Boris Novković med Lado «Vukovi umiru sami» Ulver dør alene Kroatisk 11 115
19   Hellas Elena Paparizou «My Number One» Min nummer én Engelsk 1 230
20   Russland Natalja Podolskaja «Nobody Hurt No One» Ingen skader noen Engelsk 15 57
21   Bosnia-Hercegovina Feminnem «Call Me» Ring meg Engelsk 14 79
22   Sveits Vanilla Ninja «Cool Vibes» Kjølige vibber Engelsk 8 128
23   Latvia Valters og Kaža «The War Is Not Over» Krigen er ikke over Engelsk 5 153
24   Frankrike Ortal «Chacun pense à soi» Alle tenker på seg selv Fransk 23 11

Tilbakevendende artisterRediger

Artist Land Deltok i Merknad
Elena Paparizou   Hellas 2001 Tredjeplass, del av duoen Antique
Selma   Island 1999 Andreplass
Konstantínos Khristofórou   Kypros 1996 Niendeplass
2002 Sjetteplass, del av boybandet One
Chiara   Malta 1998 Tredjeplass

PoengtavlerRediger

SemifinalenRediger

Deltakerland Poenggivende land Sum
                                                                             
Østerrike                                 7 6       10           5           1 1     30
Litauen       8                                 5       4                         17
Portugal                   10               12                       5       12       12 51
Moldova 8 10 8 10   10 10   8 4 5 1 12 6 3 10     4 6 3 7   6 5   12 3 8 1 6   12   6 12 6 5 207
Latvia   12 4     6 7   2   10 3             7   6 6 5     12     2       2     1   85
Monaco       2                       10                                         10 22
Israel   2 6 5   12 12 10   3     8 5 1 1 12 3   4 7   4 4 6 6 6 7 3 4 3   5 3   8   8 158
Belarus   3     3 1 2                   6       12       1   7 3   7       4   8 10   67
Nederland           8 5       12     1       5 2     4   6   2 8                       53
Island       10     4           8         6           10   3         2   7           2 52
Belgia     12 3         6                                       1                   7 29
Estland   5   1 12                   1 6           1 2 3                             31
Norge 2 6 1 8 6   7 5 2 12 2 6 7   12 2   5   2 10 3 12 7 7 3 2 2 4   4 8 6   4   7 164
Romania 10   10 12   7 12 3 8 5 8 1 7 12 4 5 4 4 1 5 8 1 7 8 8 10 7   12 12 5 5 1 7 12 3 5 6 235
Ungarn 7   7   5   8 4   7 6 4 6 10 5 4 1 1 8 7   4 1 12 1 2 8   6 3 8 3 10   5 7 3 4 167
Finland           6     1     8 10         3           8                 10   4       50
Nord-Makedonia 4         3     3         4       8 12 10   8         10 12     10 1   2     10 97
Andorra       4         7                                       6   10               27
Sveits 1 8 2   7 2 3 8   6   12 2 2 3 10 3   3  3 2 5 2 5   1     5   2 4   6 3 2 2 114
Kroatia 12 4 3 6 4 5   1 4 4 1 3 4 6 8 2 12   10 8   12   3       10     12 6 7 10     12 169
Bulgaria       7                         8                     5 4 10 6 1       7   1 49
Irland                       2   5 10     2   5 1       2 12 5 4   1               4 53
Slovenia 3         4 1 2   1         2 7 7     10                 8     7   3     6 8 69
Danmark 6 7 5   2 10     12 10 7 7 12 3 7 8   8 7 6   12   10 10 4       8   12   5 2 4   1 185
Poland 5 1     1     6 5 3 5   5   4         2               1     7   2 8 8 10 5   3 81

12 poeng i semifinalenRediger

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinalen:

Antall Mottakerland 12 poeng fra
6   Romania Hellas, Israel, Kypros, Moldova, Spania, Ungarn
5   Kroatia Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Serbia og Montenegro, Slovenia, Østerrike
4   Danmark Irland, Nederland, Norge, Sverige
  Moldova Romania, Russland, Tyrkia, Ukraina
3   Israel Andorra, Belarus, Monaco
  Norge Danmark, Finland, Island
  Portugal Frankrike, Sveits, Tyskland
2   Latvia Litauen, Malta
  Nord-Makedonia Albania, Kroatia
1   Belarus Bulgaria
  Belgia Portugal
  Estland Latvia
  Ungarn Polen
  Irland Storbritannia
  Nederland Belgia
  Sveits Estland

FinalenRediger

Poenggivende land er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.[3]

Deltakerland Poenggivende land Sum
                                                                             
Ungarn     2   2   6 2 3   6 5     10     8   6     7 5 8 6     1 2   6 2 3 1   3 97
Storbritannia                         8       4     1     5                             18
Malta 5 2   5 5 5 4 8 4 8     10 1   5 10 2 10 8   4 6 7 10   10 6   10 8 4 8 12   3 5 192
Romania 6   12 4 1 3 5 7     7 8 5   7 10   7 6 4 7 5 8 12 12 3 3 2 2       5   2     158
Norge   5     4 1 12 3 8 12 2 1 4 4 8   5 5     3   3 3 1 2 12 8   6     4   3   6 125
Tyrkia 7         12   10       3         1   3     8         8   4   10       8 6   12  92
Moldova 2 10 10   7   8 1 6     6   3 3 4 2 2 12   7   2 4 4 5     5 12 1 1 7 10 4   8 148
Albania 3                                       2         8     12     2 10   5 10   53
Kypros                       10         3 12 1       7     1             12           46
Spania     8               12                                                 4   28
Israel 1 3 5 12 8 7   6 1 5 8   6     8 7 8 7 5 3 6 3   6   5 1   7 5     8   1 2 10  154
Serbia og Montenegro 12     6 3 4           4   10   2     6     1 6 10       4 10 3 3 12 6 6 10 12 1 137
Danmark   4 1 10   8 10 4 5 2 3   7   5 6 8 3 4 12         10 3   10     6           4   125
Sverige       3           6                   1   5     2     7 6                   30
Nord-Makedonia       1               7   5             5   10       7         8     7 2     52
Ukraina     7                       12             8     1                 2         30
Tyskland       2                                   2                               4
Kroatia 8 6   7   2 1   2 1   2   12 2 7     5 2     2       10     8 8 2   1 12 8 7   115
Hellas 4 1 3     10 2 12   3 4 12 2 2 1 12 12 6 10 4 12 4 12 12 8 7 12 2 12 7   12 5 4 6 7   230
Russland   7     12       7 7                       10                 4           10   57
Bosnia-Hercegovina 10         6             1 8     4     7 10           4 4 7 3     10     5     79
Sveits   8 4 8 10   7   12 10 1   3 6 6 3   1   3       4   2   1 5   5 4 3 3 7   12   128
Latvia   12 6   6   3 5 10 4 10   12 7 4 1 6 10   8   12   1   6   6 3   1 7 7 1 5       153
Frankrike                     5                       1     5                           11

12 poeng i finalenRediger

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i finalen:

Antall Mottakerland 12 poeng fra
10   Hellas Albania, Belgia, Bulgaria, Kypros, Serbia og Montenegro, Storbritannia, Sverige, Tyrkia, Tyskland, Ungarn
3   Latvia Irland, Litauen, Moldova
  Norge Danmark, Finland, Island
  Romania Israel, Spania, Portugal
  Serbia og Montenegro Kroatia, Sveits, Østerrike
2   Kroatia Bosnia-Hercegovina, Slovenia
  Kypros Hellas, Malta
  Moldova Romania, Ukraina
  Sveits Estland, Latvia
  Tyrkia Frankrike, Nederland
1   Albania Nord-Makedonia
  Danmark Norge
  Israel Monaco
  Malta Russland
  Russland Belarus
  Spania Andorra
  Ukraina Polen

Kommentatorer og poengopplesereRediger

PoengopplesereRediger

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[4] Landene stemte etter startrekkefølgen, først semifinalistene som ikke nådde finalen, og deretter de 24 finalistene.[5]

  1.   Østerrike – Dodo Roscic
  2.   Litauen – Rolandas Vilkončius
  3.   Portugal – Isabel Angelino
  4.   Monaco – Anne Allegrini
  5.   Belarus – Alena Panarova
  6.   Nederland – Nancy Coolen
  7.   Island – Ragnhildur Steinunn Jónsdóttir
  8.   Belgia – Armelle Gysen
  9.   Estland – Maarja-Liis Ilus
  10.   Finland – Jari Sillanpää
  11.   Andorra – Ruth Gumbau
  12.   Bulgaria – Evgenia Atanasova
  13.   Irland – Dana Rosemary Scallon
  14.   Slovenia – Katarina Čas
  15.   Polen – Maciej Orłoś
  16.   Ungarn – Zsuzsa Demcsák
  17.   Storbritannia – Cheryl Baker
  18.   Malta – Valerie Vella
  19.   Romania – Berti Barbera
  20.   Norge – Ingvild Helljesen
  21.   Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan
  22.   Moldova – Elena Camerzan
  23.   Albania – Zhani Ciko
  24.   Kypros – Melani Steliou
  25.   Spania – Ainhoa Arbizu
  26.   Israel – Dana Herman
  27.   Serbia og Montenegro – Nina Radulović
  28.   Danmark – Gry Johansen
  29.   Sverige – Annika Jankell
  30.   Nord-Makedonia – Karolina Gočeva
  31.   Ukraina – Maria Orlova
  32.   Tyskland – Thomas Hermanns
  33.   Kroatia – Barbara Kolar
  34.   Hellas – Aléxis Kostálas
  35.   Russland – Jana Tsjurikova
  36.   Bosnia-Hercegovina – Ana Mirjana Račanović
  37.   Sveits – Cécile Bähler
  38.   Latvia – Marija Naumova
  39.   Frankrike – Marie Myriam

Kommentatorer og sendingerRediger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2005:[6]

Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentator
  Albania Begge show RTSH TVSH Leon Menkshi
  Andorra Begge show RTVA ATV Meri Picart og Josep Lluís Trabal[7]
  Belarus Begge show BTRC Belarus 1 Ales Kruhljakov
  Belgia Begge show RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[8]
La Première Patrick Duhamel og Carlo de Pascale
VRT Eén André Vermeulen og Anja Daems[9]
Radio 2 Julien Put og Michel Follet
  Bosnia-Hercegovina Begge show BHRT BHTV 1 Dejan Kukrić
  Bulgaria Begge show BNT BNT 1 Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev
  Danmark Begge show DR DR1 Jørgen de Mylius[10]
  Estland Begge show Eesti Televisioon ETV Marko Reikop
  Finland Begge show Yle Yle TV2 Finsk: Jaana Pelkonen, Heikki Paasonen og Asko Murtomäki[11]
Yle FST Svensk: Thomas Lundin
Yle Radio Suomi Finsk: Sanna Kojo og Jorma Hietamäki[12]
  Frankrike Semifinalen France Télévisions France 4 Peggy Olmi
Finalen France 3 Julien Lepers og Guy Carlier[8]
France Bleu Jean-Luc Delarue
  Hellas Begge show ERT NET Alexándra Paskhalídou
  Irland Begge show RTÉ RTÉ Two Marty Whelan[13][14][15]
  Island Begge show RÚV Sjónvarpið Gísli Marteinn Baldursson[16]
  Israel Begge show IBA Kanal 1 Ingen kommentator
  Kroatia Semifinalen HRT HRT 2 Zlatko Turkalj
Finalen HRT 1 Duško Ćurlić
  Kypros Begge show RIK RIK 1 Evi Papamikhail[17]
  Latvia Begge show LTV LTV1 Kārlis Streips
  Litauen Begge show LRT LTV Darius Užkuraitis
  Malta Begge show PBS TVM Eileen Montesin
  Moldova Begge show TRM M1 Vitalie Rotaru
  Monaco Begge show TMC TMC Monte-Carlo Bernard Montiel og Génie Godula
  Nederland Begge show NOS Nederland 2 Willem van Beusekom og Cornald Maas[18]
Radio 3FM Hijlco Span og Ron Stoeltie
  Nord-Makedonia Begge show MRT MTV 1 Milanka Rasjik
  Norge Begge show NRK NRK1 Jostein Pedersen[19]
NRK P1
  Polen Begge show TVP TVP1 Artur Orzech[20]
  Portugal Begge show RTP RTP1 Eládio Clímaco[21]
  Romania Begge show TVR TVR1 Andreea Demirgian
  Russland Begge show Pervyj kanal Kanal 1 Jurij Aksiuta og Elena Batinova
  Serbia og Montenegro Begge show UJRT RTS 1 Duška Vučinić-Lučić
Semifinalen TVCG2 Dražen Bauković og Tamara Ivanković
Finalen Dražen Bauković, Tamara Ivanković og Danijel Popović
  Slovenia Begge show RTVSLO SLO1 Mojca Mavec
  Spania Begge show TVE La Primera Beatriz Pécker[22]
  Storbritannia Semfinalen BBC BBC Three Paddy O'Connell
Finalen BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
  Sverige Begge show SVT SVT1 Pekka Heino
SR SR P3 Björn Kjellman og Carolina Norén[23]
  Sveits Begge show SF DRS SF1 Tysk: Sandra Studer
TSR TSR 2 Fransk: Jean-Marc Richard og Marie-Thérèse Porchet
RTSI TSI 1 Italiensk: Daniela Tami og Claudio Lazzarino
  Tyskland Begge show ARD Das Erste Peter Urban[24]
Deutschlandfunk Thomas Mohr
  Tyrkia Begge show TRT TRT 1 Bülend Özveren
Finalen TRT Radyo 3 Ümit Tunçağ og Canan Kumbasar
  Ukraina Begge show NTU Første nasjonale Jaroslav Tsjornenkyj[25]
Ukrainsk radio Halyna Babij
  Ungarn Begge show MTV m1 Zsuzsa Demcsák, András Fáber og Dávid Szántó[26]
  Østerrike Begge show ORF ORF 2 Andi Knoll[27]
Hitradio Ö3 Martin Blumenau
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Australia SBS SBS TV Terry Wogan[28]

Andre utmerkelserRediger

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.

Marcel Bezençon AwardsRediger

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[29]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen   Hellas «My Number One» Elena Paparizou Manos Psaltakis, Christos Dantis, Natalia Germanou
Låtskriverprisen   Serbia og Montenegro «Zauvijek moja» No Name Slaven Knezović, Milan Perić
Presseprisen   Malta «Angel» Chiara Chiara Siracusa

Barbara Dex AwardRediger

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[30] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2005:

Land Artist Sang
  Nord-Makedonia Martin Vutsjikj «Make My Day»

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – Semi Final». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 3. september 2017. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – Grand Final». eurovision.tv. Besøkt 3. september 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – finale – poenggiving». eurovision.tv. 2005. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 26. september 2017. 
  4. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  5. ^ Roel (17. mai 2005). «Eurovision The 39 spokespersons! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2022. Besøkt 2. januar 2018. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – full cast». imdb.com. Besøkt 1. januar 2018. 
  7. ^ «ATV Eurovisio». Ràdio i Televisió d'Andorra. 9. oktober 2003. Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 23. november 2013.  Arkivert 10. desember 2003 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b Christian Masson. «2005 – Kiev». Songcontest.free.fr. Besøkt 1. januar 2018. 
  9. ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 2. april 2012 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  12. ^ «YLE Radio Suomen kommentaattorit | Euroviisut | yle.fi | Arkistoitu». vintti.yle.fi. Besøkt 10. desember 2022. 
  13. ^ «RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  14. ^ «RTÉ Television: Eurovision 2005». RTÉ Television. web.archive.org. 26. mai 2005. Arkivert fra originalen 26. mai 2005. Besøkt 10. desember 2022. 
  15. ^ 2005-05-26. «RTÉ Television: Eurovision 2005 – Final Running Order». RTÉ Television. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. desember 2022. 
  16. ^ Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands -. «Timarit.is». timarit.is (islandsk). Besøkt 1. januar 2018. 
  17. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  18. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  19. ^ «Radio og TV». Sogn Avis. Nasjonalbiblioteket. 19. mai 2005. s. 26–27. Besøkt 11. desember 2022. 
  20. ^ «Turcja, nie Polska zwycięzcą Eurowizji 2003 - Onet Muzyka». Muzyka.onet.pl. 25. mai 2003. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 9. august 2012. 
  21. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.
  22. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
  23. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  24. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  25. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013.  Arkivert 4. februar 2014 hos Wayback Machine.
  26. ^ «MN Magyar Nemzet - Múmiapop Kijevből a királyi tévében». 8. oktober 2011. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 1. januar 2018. 
  27. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  28. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  29. ^ «Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. Besøkt 9. juli 2022. 
  30. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 

Eksterne lenkerRediger