Åpne hovedmenyen
Konstantinopel
Konstantinopel

Kart over Konstantinopel
Kart over Konstantinopel (1422) av Cristoforo Buondelmonti er den eldste overlevende kart over byen, og den eneste som er før tyrkiske erobring av byen i 1453

RegionØstromerriket
Areal1 538,77 km²
Befolkningca, 1 million

Konstantinopel
41°0′44″N 28°58′34″Ø

Kart over Konstantinopel

Koordinater: 41°01′N 28°59′Ø Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia. Den første bebyggelsen på stedet var den antikke byen Byzantion som ble grunnlagt av greske kolonister fra Megara rundt 657 f.Kr.[1] Byen fikk navnet Konstantinopel da keiser Konstantin den store i 324 bestemte å flytte Romerrikets hovedstad fra Roma. Byen fikk i 330 navnet Constantinopolis og ble hovedstad.[2]

HistorieRediger

Etter delingen av Romerriket i et øst- og et vestrike i 395 var Konstantinopel hovedstad i Østromerriket, senere også betegnet som Det bysantiske rike. For grekerne var den bare «i Poli» eller «Byen», sentrum i grekernes verden og lenge den største byen i Europa. Blant nordboere i vikingtiden var byen kjent som Miklagard.

Konstantinopel ble erobret av korsfarerne i Det fjerde korstog i 1204 og var sentrum for Det latinske riket fram til 1261, da bysantinerne gjenerobret byen. I 1453 ble byen erobret av de muslimske styrkene fra Det osmanske rike. Det osmanske rike gikk i oppløsning på slutten av første verdenskrig, området ved Bosporos ble okkupert av de allierte styrkene, og i 1922 ble byen en del av det nyopprettede Tyrkia som fikk Ankara som hovedstad. Byen skiftet i 1930 navn til Istanbul.

Konstantinopel har siden 381 vært hovedsete for Den økumeniske patriark av Konstantinopel, overhodet for Den ortodokse kirke. Den nåværende (2019) økumeniske patriark er Bartholomeos I.

HippodromenRediger

Inne i byen med flere hundre tusen innbyggere, dominerte Hippodromen med plass til 100 000 tilskuere. Den var det østromerske rikets seremoni- og festplass. Herfra proklamerte keiseren sine beslutninger og forordninger. Over inngangen var det plassert fire hester i forgylt kobber som antydet hva Hippodromen egentlig var bygget for, hesteveddeløp. Dette symbolet på bysantinsk makt ble tatt som krigsbytte av venetianske styrker da korsfarerne plyndret byen i 1204, og ble plassert som utsmykning i Markuskirken i Venezia. (Hestene er i dag byttet ut med kopier.)

Hagia SofiaRediger

Like ved lå verdens største kirkebygning, Hagia Sofia – «den hellige visdoms kirke». Den sto ferdig i år 537. Kuppelen rager 56 meter over bakken. Det finnes flere spor etter middelalderens nordboere fra Norden i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia, som kan ha vært risset av væringer. På en av søylene oppe på galleriet, kan man fortsatt lese «Halvdan var her», innrisset med runer i marmoren.

Den theodosianske murRediger

 
Restauriert avsnitt av muren i dagens Istanbul
 
Schematischer Aufbau der Landmauer

Den theodosianske muren er et 22 km langt forsvarsverk som ble bygget fordi byen hadde vokst utover den tidligere muren bygget under keiser Konstantin. Nybygget ble anlagt under keiser Theodosius II og ferdigstilt før 450. Byen er omgitt av havet på tre sider og muren beskyttet den på den fjerde siden. Forsvarsverket ble oppfattet som ugjennomtrengelig frem til kanoner ble tatt i bruk under angrepet mot byen i 1453.

SenatRediger

I senatsbygningen var det plass til 2000 senatorer og sammen med prakten i det keiserlige palass, var det ikke underlig at norrøne nordboere fra Norden omtalte byen som Miklagard – «den store byen».

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ancient History Encyclopedia, Byzantium
  2. ^ The Oxford Dictionary of Byzantium, Constantinople, Oxford University Press, Oxford, 1991, s. 508. ISBN 0-19-504652-8