Markuskirken
- Se også Markuskirken i Roma
Markuskirken (It: Basilica di San Marco in Venezia) er den best kjente av kirkene i Venezia. Den ligger ved Markusplassen, ved siden av Dogepalasset, og er et av Venezias kjennemerker. Kirken er et godt eksempel på bysantinsk arkitektur. Siden 1807 har den vært sete for patriarkatet i Venezia.
Innhold
Tidlig historieRediger
Kjøpmenn fra Venezia hadde anskaffet relikvier man antok kom fra Markus. Som en del av Dogepalasset ble det anlagt en midlertidig kirke i 828. Det var den første Markuskirken. Den ble i 832 erstattet av en ny kirke på stedet hvor dagens kirke står. I 976 brant den under et opprør. I 978 ble den gjenreist, og igjen i 1063. Den siste danner basis for dagens basilika.
Dagens kirkeRediger
To kirker i Konstantinopel, Hagia Sofia og Apostelkirken, var forbilde for Markuskirken. Den har form som et gresk kors, 76,5 m lang og 62,5 m bred. Alteret er hevet med en krypt under. Altertavlen, Pala d'Oro[1], er Markuskirkens kanskje aller mest kjente gjenstand. Den stammer fra 1105 og er laget i Konstantinopel. Kirken har fem kuppler. Grunnplanen er gresk, men interiørveggene med fasader og nisjer laget med arkader er Italiensk.
MosaikkerRediger
.jpg)
Store deler av kirken er dekorert med mosaikker, i hvelv og kuppler. Her finner vi fortellinger fra det gamle og Det nye testamentet, allegoriske figurer, begivenheter i Kristi og jomfru Marias liv, St. Markus og en rekke andre helgener.
Den første kuppelen har en skapelsesscene.[2] Den neste er kalt Abrahamkuppelen.[3] Så følger tre kupler med scener fra Josef liv.[4] Den siste kuppelen er Moseskuppelen.[5] Denne regnes som et mesterstykke i 1300-talls mosaikkunst.
BronsehesteneRediger
På fasaden rett over hovedinngangen er det fire hestestatuer. Idag er disse statuene kopier mens originalene i bronse er i museum. Statuene ble plassert over inngangen omkring 1254. De stammer, ifølge enkelte kilder, fra Trajans triumfbue. De har vært utstilt i Konstantinopel og kom til Venezia som krigsutbytte i 1204 etter det fjerde korstoget. Napoleon tok dem i 1797, men kirken fikk dem tilbake i 1815. Hestene skal ha hatt øyne av rubiner,men disse forsvant da hestene ble ført til Frankrike. I flere tiår etterpå skal hestene ha galoppert om natten på Piazza san Marco på jakt etter øynene. Etter at plassen fikk elektrisk lys ble det slutt på spøkeriet. På 1990-tallet ble de originale skulpturene fjernet for ikke å bli unødvendig utsatt for forurensningen.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:St. Mark's Basilica (Venice) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Basilica di San Marco – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
LitteraturRediger
Demus, Otto, The Mosaic Decoration of San Marco, Venice, Washington D.C. 1988 ISBN 0-226-14291-4