Åpne hovedmenyen
Se også Markuskirken i Roma
Markusplassen malt av Gentile Bellini

Markuskirken (It: Basilica di San Marco in Venezia) er den best kjente av kirkene i Venezia. Den ligger ved Markusplassen, ved siden av Dogepalasset, og er et av Venezias kjennemerker. Kirken er et godt eksempel på bysantinsk arkitektur. Siden 1807 har den vært sete for patriarkatet i Venezia.

Innhold

Tidlig historieRediger

 
Maruskirken sett fra Markusplassen

Kjøpmenn fra Venezia hadde anskaffet relikvier man antok kom fra Markus. Som en del av Dogepalasset ble det anlagt en midlertidig kirke i 828. Det var den første Markuskirken. Den ble i 832 erstattet av en ny kirke på stedet hvor dagens kirke står. I 976 brant den under et opprør. I 978 ble den gjenreist, og igjen i 1063. Den siste danner basis for dagens basilika.

Dagens kirkeRediger

 
En av de mest berømte skulpturene er av De Fire Keiserne

To kirker i Konstantinopel, Hagia Sofia og Apostelkirken, var forbilde for Markuskirken. Den har form som et gresk kors, 76,5 m lang og 62,5 m bred. Alteret er hevet med en krypt under. Altertavlen, Pala d'Oro[1], er Markuskirkens kanskje aller mest kjente gjenstand. Den stammer fra 1105 og er laget i Konstantinopel. Kirken har fem kuppler. Grunnplanen er gresk, men interiørveggene med fasader og nisjer laget med arkader er Italiensk.

MosaikkerRediger

 
Mosaikk fra forhallen
 
Markuskirken om kvelden

Store deler av kirken er dekorert med mosaikker, i hvelv og kuppler. Her finner vi fortellinger fra det gamle og Det nye testamentet, allegoriske figurer, begivenheter i Kristi og jomfru Marias liv, St. Markus og en rekke andre helgener.

Den første kuppelen har en skapelsesscene.[2] Den neste er kalt Abrahamkuppelen.[3] Så følger tre kupler med scener fra Josef liv.[4] Den siste kuppelen er Moseskuppelen.[5] Denne regnes som et mesterstykke i 1300-talls mosaikkunst.

BronsehesteneRediger

På fasaden rett over hovedinngangen er det fire hestestatuer. Idag er disse statuene kopier mens originalene i bronse er i museum. Statuene ble plassert over inngangen omkring 1254. De stammer, ifølge enkelte kilder, fra Trajans triumfbue. De har vært utstilt i Konstantinopel og kom til Venezia som krigsutbytte i 1204 etter det fjerde korstoget. Napoleon tok dem i 1797, men kirken fikk dem tilbake i 1815. Hestene skal ha hatt øyne av rubiner,men disse forsvant da hestene ble ført til Frankrike. I flere tiår etterpå skal hestene ha galoppert om natten på Piazza san Marco på jakt etter øynene. Etter at plassen fikk elektrisk lys ble det slutt på spøkeriet. På 1990-tallet ble de originale skulpturene fjernet for ikke å bli unødvendig utsatt for forurensningen.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

LitteraturRediger

Demus, Otto, The Mosaic Decoration of San Marco, Venice, Washington D.C. 1988 ISBN 0-226-14291-4