«Lignelse» omdirigeres hit, se også parabel

Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord»)[2] er i kunsten en billedlig fremstilling av en egenskap eller idé. I litterær fremstilling er allegorien en metafor eller «overført betydning».

Sandro Botticellis maleri «Venus' fødsel» er en allegorisk fremstilling, det vil si en utvidet metafor eller en avbildning.[1]

Med utgivelsen av det allegoriske verket Psychomachia («Sjelekamp») i senantikken innledet Prudentius en tradisjon for allegoriske tekster som nådde sitt høydepunkt i middelalderen med verker som Roseromanen, Enhver og Piers Plowman.

«Allegori over malerkunsten» (1665/66) av den nederlandske maleren Johannes Vermeer.

Allegorien ser ut til å ha kommet inn i antikkens litteratur som et lån fra det nære østen. Jesu lignelser i Det nye testamente er typiske eksempler. Kirkefedre som Origenes og Ambrosius fortolket Bibelen allegorisk, og ifølge et sen-antikt skjema burde skriften tolkes på tre ulike plan, i tillegg til det som bokstavelig stod der. Stoikerne forsvarte gresk-romersk mytologi ved å fortolke gudene som personifiserte sider av en og samme guddom. Homers arbeider og Æneiden ble også fortolket allegorisk. I middelalderen inngikk allegoriske skikkelser i mange kunstverk, med dyder og laster til kamp mot hverandre iført ridderrustning.[3]

Wolfram von Eschenbachs 25-000-linjers middelalderdikt Parsival er inspirert av gralsfortellingen og fremstår delvis som en religiøs allegori.[4]

I kunsten finner en allegorier i både kirkelige og verdslige bygninger, både i malerier og store gobeliner. Utbredte middelaldermotiver er Narrenes skip og Dødsdansen.

Legangers slektsvåpen i 1720 med allegoriske figurer. Tegnet av Hans Krag.

Allegorier forekommer i mange personsegl fra 1600- og 1700-tallene. Allegorier med symboler kan være inngravert i de populære tresidige signetene der det er våpenskjold på en side, monogram på en annen og allegori på en tredje. I våpenskjold fra 1600- og 1700-tallet forekommer allegorier, f.eks. slektsvåpen Leganger og Steenbuch som har en sky på skjoldet, med en arm som med en sabel kutter et bånd mellom et jordisk rikseple og et symbolsk hjerte med vinger, under en strålekrans med ordet Jahve skrevet med hebraiske bokstaver.

ReferanserRediger

  1. ^ «allegori» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2022 fra [1]
  2. ^ Oppslagsordet «allegori» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 90), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6
  4. ^ J.E. Luebering: «Parzival» [2] Britannica

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger