Wikipedia

Jomfru Maria

Jesu mor

Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor. I islam er hun ansett som mor til profeten Jesus, Isa عيسى på arabisk.

Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico
Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli
Maria i Alstadhaug kirke i Skogn
Foto: Arnstein Rønning
Jomfru Maria ved St. Nikolai katolske kirke i Ystad (2021).

Ved konsilet i Efesos tilla konsilfedrene henne tittelen Theotokhos, Guds Mor (egentlig: Gudefødersken). Denne tittelen må sees i sammenheng med den kristne lære om Jesus som både Gud og menneske. Rent religionshistorisk har kirkens fremstilling ført til at Maria har fått stor betydning for svært mange troende – ikke minst for kvinner. I kunstneriske fremstillinger er hun som oftest kalt bare «Madonna».

Marias liv Rediger

I Det nye testamentet er Maria sentral i forbindelse med Jesu unnfangelse og fødsel. Markusevangeliet forteller ikke noe om hvem som er faren til barnet. Lukasevangeliet[1] forteller om fødselen, men ikke spesifikt om hvem som er faren, men forfatteren skriver at Jesus ble holdt for å være sønn av Josef. Johannesevangeliet[2] skriver at Jesus er «Josefs sønn».

Matteusevangeliet har en annen oppfatning enn de øvrige evangeliene, ved at hun skal ha blitt gravid ved Den hellige ånd. Josef, Marias mann, var i så fall ikke biologisk far til Jesus, men virket som en oppdragende farsfigur. Josef og Maria tilhørte Juda stamme og var etterkommere av kong David. Etter profetier i Det gamle testamentet skulle Messias være av Davids stamme. Tilknytning til stamme ble bare regnet gjennom mannsleddene, så om Jesus skulle være av Davids stamme var det ikke tilstrekkelig at Maria var det. Videre skriver forfatteren av Matteusevangeliet[3] at den hellige ånd er faren, men videre at han ble regnet som Josefs sønn av sin samtid.[4]

Jakob, Josef, Judas og Simon omtales som Jesu brødre.[5] De er trolig listet etter alder. Han hadde også søstre, men de er ikke navngitt. Om dette skal forstås som biologiske søsken til Jesus med Maria som mor og Josef som far er omdiskutert, idet katolikker og ortodokse i alminnelighet holder frem tanken om Marias vedvarende jomfruelighet, mens protestanter som regel ikke gjør det (se egen artikkel Jesu brødre og søstre).

Maria nevnes også andre steder i Det nye testamentet. Ifølge Evangeliet etter Johannes var hun til stede ved korsfestelsen. En gammel tolkning av Johannes' Åpenbaring 12 identifiserer «himmeldronningen» med Maria (som bilde på Det nye Jerusalem, Guds folk).

Den nye Eva Rediger

I de patristiske skrifter nevnes Maria først og fremst i forbindelse med Eva. De to settes opp som motsetninger: Mens Eva lot seg friste av slangen, fulgte Maria Guds vilje og gjenoppretter dermed skaden fra syndefallet.[6] Slik Ireneus av Lyon tolket Jesus som «den andre Adam»,[7] ble Maria utlagt som den nye Eva.

Mariadogmer Rediger

Det er etablert flere dogmer omkring Maria, som særlig er sterke i ortodoks og katolsk Maria-lære. I de reformerte kirker varierer holdningen til Mariadogmene sterkt, og karakteriseres til dels som ubibelske.

Guds Mor Rediger

Det eldste fastlagte Maria-dogme er læren om Maria som «Gudeføderske», av gresk Theotokos. Dette ble fastslått på konsilet i Efesos i 431.

I en forlengelse av dette kalles hun også «Kirkens Mor», fordi den katolske kirken betrakter seg selv som Kristi mystiske legeme på jorden.

Evig jomfrudom? Rediger

Doktrinen om Maria som evig jomfru ser ut til å ha blitt forkynt av Irenaeus og Klemens av Alexandria, og den er godt belagt hos Athanasius av Alexandria, som kalte henne αειπαρθεnu;ς (aeiparthenos, evig jomfru). Fra det 5. århundre var den allment akseptert i både øst og vest. Mange av de kirker som har sitt utspring i reformasjonen avviste doktrinen, men ikke før en god stund etter reformasjonen. De mener at Maria fikk flere barn etter Jesu fødsel.

Moderne lutherske teologer regner det også som sannsynlig at Maria hadde flere barn, som dermed var Jesu halvbrødre eller halvsøstre. Det nye testamentet omtaler flere ganger Jesu brødre og søstre, blant annet i Markusevangeliet: Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss? (Mark. 6:3a). Katolske og ortodokse kristne har tradisjonelt forklart dette med at hebraisk og arameisk, språkene de første kristne talte, ikke skiller mellom «søsken» og «søskenbarn». Dette var også den forklaring som Martin Luther holdt for den riktige. Også nære venner kunne omtales som «brødre» og «søstre». Oppfatningen av Maria som evig jomfru må også sees i sammenheng med de opplysningene en har om henne fra ulike historiske kilder, inkludert Det nye testamentet.

Marias himmelfart Rediger

Gregor av Tours formulerte læren om jomfru Marias opptagelse i himmelen i det 6. århundre; og kan reflektere Johannes' åpenbaring 12,1-2: «Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier.»[8] Forestillingen nevnes også i det apokryfe Filips evangelium.

I 1950 proklamerte pave Pius XII dogmet om Marias himmelfart, som hevder at hun i likhet med sin sønn ble hentet opp til himmelen med legeme og sjel. Forestillingen om Marias himmelfart kjennes tilbake til 300-tallet, men ble altså først offisiell katolsk kirkelære i 1950.[9]

Forestillingen om hennes himmelfart var utbredt både i øst og vest før reformasjonen, og Martin Luther uttrykte seg positivt om den. Senere har de fleste reformerte kirker, med unntak av den høykirkelige del av Den anglikanske kirke, avvist doktrinen. Ortodoks tradisjon har aldri fastslått dette som et dogme, men feirer hennes opptagelse – ofte omtalt som «Guds mors innsovning» – den 15. august hvert år.

Den ubesmittede unnfangelse Rediger

Doktrinen om den ubesmittede unnfangelse hevder at Maria ble unnfanget uten arvesynd, som det eneste menneske utenom Jesus. Folkelig fromhet hevdet at Maria i likhet med sin sønn ble til ved «ubesmittet unnfangelse». Da Marias mor Anna ble besvangret, holdt angivelig Gud arvesynden tilbake, slik at Anna var uten begjær. Striden om dette pågikk lenge, men til sist ble det herskende synspunkt at både Maria og hendes mor var syndfrie. På 1400-tallet ble dette kirkens lære, og i 1854 ble det proklamert som dogme i den katolske kirke.[10]

Den ubesmittede unnfangelse ble diskutert mye i middelalderen, uten at man kom til enighet. I den katolske kirke var dominikanerne motstandere av doktrinen, mens fransiskanerne og senere jesuittene forsvarte den. I 1854 ble den ubesmittede unnfangelse fastslått som dogme i den katolske kirke. I øst oppfattes hele arvesyndsbegrepet som problematisk; doktrinen om ubesmittet unnfangelse fikk derfor ingen respons derfra. Protestantiske kirker avviser den helt; i den anglikanske kirke tror deler av den høykirkelige fløy på den.

Maria som helgen Rediger

 
Jomfru Maria som Jesu mor spiller en viktig rolle i kristen teologi. «Guds Moder fra Vladimir» er et bysantinsk ikonmaleri fra 1130-tallet og en russisk nasjonalhelligdom. Tittelen theotokos («gudeføderske») i ortodokse liturgier er overført til latin som Dei Genetrix.

I katolsk og ortodoks tro hylles Maria som helgen, og gis den mest framtredende plass blant alle helgener.

I den anglikanske kirke ble all bønn gjennom helgener forbudt i de Trettini artikler, men senere har man akseptert det. I de deler som deler katolsk lære om helgener regnes Maria som den fremste.

Mariafromhet Rediger

Den mest kjente formen for Mariafromhet er rosenkransen, en syklus med bønner rettet til Maria, med «Hill deg, Maria» som den mest sentrale. Angelusbønnen er en kort bønn som omhandler Kristi unnfangelse, som tradisjonelt blir bedt tre ganger hver dag i mange klostre. De tre ganger tre slag som etterfølger en gudstjeneste i Den norske kirke stammer fra klokkeringingen i forbindelse med angelusbønnen før reformasjonen.

I den katolske kirke ble det også utviklet en egen tidebønn, «Vår Frues lille officium». Katolske messer på lørdager hvor det ikke faller en annen festdag kan feires til Marias ære.

Mariafester Rediger

Maria æres i en rekke forskjellige liturgiske sammenhenger.

De viktigste ortodokse Maria-feiringene (hvor de fem store er uthevet):

I tillegg feires spesielle Maria-ikoner på egne dager.

De mest sentrale katolske festene er:

To fester som nå feires som «Herrens fester» ble tidligere feiret som Mariafester:

Se også Rediger

Referanser Rediger

  1. ^ Lukasevangeliet kapittel 4.23
  2. ^ Johannesevangeliet kapittel 1.45
  3. ^ Matteusevangeliet kapittel 1.18 til 1.20
  4. ^ Matteusevangeliet kapittel 13.55
  5. ^ Markusevengeliet kapittel 6.3, Matteusevangeliet kapittel 13.55. De er uenige om den nest eldste broren het Joses eller Josef
  6. ^ Mary and Eve contrasted
  7. ^ Brandon D. Crowe: Jesus Christ: The Last Adam
  8. ^ Åp. 12,1-2
  9. ^ Jacob Jervell: «Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning», P2-akademiet, bind XXXVII (s. 96-97), forlaget Transit, Oslo 1999, ISBN 82-7118-261-7
  10. ^ Jacob Jervell: «Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning», P2-akademiet, bind XXXVII (s. 96-97)

Eksterne lenker Rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jomfru_Maria&oldid=23788430»