Arameisk

språk

Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk. Språket utviklet seg fra gammelarameisk. Det finnes mindre befolkningsgrupper i Syria som stadig taler dette språket. Det arameiske alfabet består av 22 bokstaver.

Arameisk
Brukt iIran, Irak, Israel, Libanon, Syria og Tyrkia
RegionMidtøsten, Europa, Amerika og Australia
Antall brukere445 000
Lingvistisk
klassifikasjon
Afroasiatisk
Semittisk

Arameisk
Språkkoder
ISO 639-1ingen

Wikipedia-logo-v2.svg Wikipedia på arameisk
Wiktionary small.svg Arameisk på Wiktionary
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen.

Deler av Bibelen (Daniels bok kap. 2,4-7,28 og Esras bok 4,8-6,18) ble opprinnelig skrevet på arameisk.[1]

I sin spillefilm fra 2004, The Passion of the Christ om Kristi tolv siste timer, lot Mel Gibson skuespillerne snakke delvis på latin og delvis på arameisk som var Jesu morsmål, i den grad man kan rekonstruere språket som det ble snakket for to tusen år siden.[2] De siste ordene Jesus ytret da han hang på korset, var «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg» på norsk. På arameisk: «Elahi, Elahi, lema shabaqtani?»[3]

Skriften på veggenRediger

De arameiske ordene som er mest kjent hos oss, er skriften på veggen i Daniels bok 5,25: Mene, mene, tekel, ufarsin, direkte oversatt: «Talt, talt, veid, delt» (underforstått: «(Kongens handlinger er) talt, veid opp og delt»). Daniels tolkning av ordene var at kongens handlinger var blitt veid og funnet for lette, og at hans rike derfor ville bli delt.[4]

Geografisk spredningRediger

I løpet av 1100-tallet f.Kr. begynte arameere, innfødte arameisktalende, å bosette seg i stort antall i de områdene som er dagens Syria, Irak og østlige Tyrkia. Etterhvert som språket vokste i betydning, ble det talt gjennom hele kystområdet i Middelhavet ved Levanten, og spredde seg øst for Tigris. Jødiske bosettere tok med seg språket til Nord-Afrika og Europa, og kristne misjonærer brakte det med til Persia, India og selv Kina. Fra 600-tallet og framover ble arameisk erstattet som fellesspråk, et lingua franca, i Midtøsten av arabisk. Imidlertid fortsatte arameisk som et litterært og liturgisk språk blant jøder, mandeanister og noen kristne, også i den kaldeisk-katolske kirke. Turbulensen fra de siste to århundrene har arameisktalende som først språk og som litterært språk ut over hele verden.

Jødene som satt i det babylonske fangenskap 586-538 f.Kr., snakket opprinnelig hebraisk, men ble under eksilet påvirket av de viktigste talespråkene i det nybabylonske riket, arameisk og akkadisk. I århundrene etter hjemkomsten til Israel var hebraisk spekket med lånord fra disse to språkene, etter hvert også lånord fra persisk, og etter Alexander den stores erobringer også fra gresk.[5] På samme måten overtok jødene i babylonsk fangenskap det arameiske skriftspråket, som i tilpasset versjon brukes som hebraisk skriftspråk i dag. Det skriftspråket hebraisk i eldre tid brukte, kalt paleo-hebraisk, var en variant av et vest-semittisk konsonantsystem, og ble sporadisk brukt frem mot vår tidsregning.[6]

Forskere under ledelse av professor Geoffrey Khan ved Cambridge-universitetet har iverksatt arbeid for å bevare det utdøende språket. I 2005 åpnet den første assyriske skolen i Los Angeles.[7] Rundt 80.000 arameisktalende bor i Chicago, og 100.000 i Detroit. Man regner med rundt 1,2 million assyrere i hele verden.[8]

EtymologiRediger

Begrepet «arameisk» på norsk er avledet fra det bibelsk-hebraiske begrep «aramitt» (אֲרָמִ֔ית), benyttet i Det gamle testamente. I den greske utgaven av Det nye testamente er ordet arameisk ikke benyttet, skjønt en del benevnelser av ordet «hebraisk» er oversatt som «arameisk».[trenger referanse]

SkrivesystemRediger

Det tidligste arameiske alfabet var basert på det fønikiske alfabet. Med tiden utviklet arameisk sin særskilte kvadratiske, blokkaktige stil. Oldtidens israelitter og andre folk i Kanaan tok til seg dette alfabetet for å skrive på sine egne språk. Således er det bedre kjent som det hebraiske alfabetet i dag. Dette er det skrivesystem som er benyttet i bibelsk arameisk og andre jødiske skrifter på arameisk. Det andre fremste skrivesystem som ble benyttet for arameisk ble utviklet av kristne samfunn: en kursiv form kjent som det syriske alfabetet. En meget modifisert utgave av det arameiske alfabetet, det mandaiske alfabetet, nle brukt i det sørlige Mesopotamia av tilhengere av mandeanisme, en gnostisk religion.

I tillegg til disse skrivesystemene er bestemte avarter av det arameiske alfabetet blitt benyttet i oldtiden av særskilte grupper: nabateere i Petra, oldtidsby i dagens Jordan, og en vestarameisk dialekt i oldtidsbyen Palmyra i dagens Syria. I moderne tid har turabdinsk, et nyarameisk språk i sørøstlige Tyrkia, tidvis blitt skrevet med det latinske alfabetet.

ReferanserRediger

  1. ^ Ola Wikander: I døde språks selskap (s. 68), forlaget Pax, Oslo 2009, ISBN 978-82-530-3205-4
  2. ^ What kind of Aramaic is it spoken in the movie 'The Passion of the Christ'?, 13. august 2020
  3. ^ Solbu, Erlend Lånke (31. januar 2013): «Vil redde Jesu morsmål», NRK Nett
  4. ^ Mene, Mene, Tekel, Upharsin
  5. ^ Ola Wikander: I døde språks selskap (s. 73)
  6. ^ Ola Wikander: I døde språks selskap (s. 65)
  7. ^ Efforts to preserve Aramaic language spoken by Jesus, 1. februar 2013
  8. ^ Alex Shams: Chicago's Assyrians embrace new technology to save ancient language

Eksterne lenkerRediger