Gammelarameisk
Gammelarameisk henviser til et tidligere utviklingsstadium av arameisk, et semittisk språk, i Midtøsten og den fruktbare halvmåne. Gammelarameisk var en del av de nordvestlige semittisk språkgruppene som også omfattet kanaanittiske språk som hebraisk og fønikisk. Gammelarameisk hadde sin sentrale fase da det ble offisielt språk for Akamenide-dynastiet i Perserriket (500 f.Kr.) og ble den dominerende østlige dialekten for handel og diplomati i Mesopotamia, Levanten og oldtidens Egypt.
| Gammelarameisk | |||
|---|---|---|---|
| Region | Levanten og Den fruktbare halvmåne | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Gammelarameisk | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Afroasiatiske språk Semittisk Vestsemittisk Sentralsemittisk Nordvestsemittisk Arameisk Gammelarameisk | ||
| Glottolog | olda1245 | ||
Portal: Språk | |||
Gammelarameisk som begrep synes å ha blitt benyttet av en del forfattere som viser til det samme fenomen som er kalt for «oldtidens arameisk» av andre skribenter. Dette har ført til betydelig forvirring, og det er derfor nyttig å diskutere terminologien til to ledende figurer innenfor arameisk forskning, Joseph Fitzmyer og Klaus Beyer, som begge atskiller seg betydelig i sine analyser av ulike epoker av arameisk og således også i deres bruk av begrepet for å beskrive disse periodene.
Fitzmers skjema rediger
Joseph Fitzmers artikler er noe tidligere og har kategorier som er lettere å forstå og huske enn hans kollega. Fitzmyer forelegger en gjenkjennelse av fem faser i utviklingen av arameisk.[2]
- Gammelarameisk – fra ca. 925 til 700 f.Kr. (inkluderer tallrike mindre inskripsjoner + Sefire)
- Offisielt arameisk – 700 til 200 f.Kr. (også benevnt som riksarameisk eller «kongelig» eller «standard arameisk»). Attestert på flere steder i oldtidens Egypt (inkludert Elefantine), i Arabia og Palestina, foruten også Syria, Assyria og Babylonia, men faktisk også i Indusdalen.
- Mellomarameisk – grovt sett fra 200 f.Kr. til 200 e.Kr. Denne fasen inkluderer framkomsten av virkelige lokale dialekter, inkludert dialektene i a) Palestina og Arabia (Nabateere, Qumran, Murabba’at etc), b) Syria og Mesopotamia (Palmyra, Edessa og Hatra).
- Senarameisk – grovt sett fra 200 til 700 e.Kr. Fitzmyer aksepterer to store geografiske underinndelinger: a) Vestlig (jødisk-palestinsk arameisk, samaritansk arameisk og kristen syrisk-palestinsk arameisk), og b) Østlig (syrisk, babylonsk talmudisk arameisk, og mandeisk).
- Moderne arameisk (med tallrike dialekter).
I dette skjema forsøker Fitzmyer ikke å benytte begrepet «oldtidens arameisk» i det hele tatt, og han benytter ikke begrepet «gammelarameisk» for noe senere enn rundt 700 f.Kr. For ham faller alle arameiske skrifter etter år 700 f.Kr. inn under hva han kaller «offisielt arameisk».
Beyers skjema rediger
Klaus Beyer, på den annen side, benytter seg av begrepet «gammelarameisk» for å dekke ikke bare skriftene før offisiell arameisk, men inkluderer også offisielt arameisk i seg selv. Således benytter han seg av begrepet «gammelarameisk» for å referere til alt som er skrevet fram til rundt år 200 e.Kr. Ettersom Beyers klassifisering av «gammelarameisk» er langt mer omfattende enn Fitzmyers benytter Beyer begrepet «oldtidens arameisk» for å referere til den tidligste perioden som er karakterisert som gammelarameisk av Fitzmyer. Det kan også merkes at hva Fitzmyer kaller for mellomarameisk er inkludert inn under rubrikken gammelarameisk av Beyer, mens Beyers mellomarameisk begynner etter 200 e.Kr. og således tilsvarer til Fitzmeyers Senarameisk. Beyers klassifisering kan således bli oppsummert som følgende:[3]
- Gammelarameisk
- Oldtidens arameisk – 1000-tallet f.Kr. og fram til rundt 500 f.Kr.
- Kongelig arameisk – det offisielle språket til den vestlige delen av Perserriket fra rundt 500 f.Kr. og fram til rundt 200 e.Kr., men kan bli inndelt i ulike dialekter fra begynnelsen av 100-tallet f.Kr.
- Gammel østlig arameisk og gammel vestlig arameisk – hovedsakelig samtidig med kongelig arameisk, men ikke benyttet for offisielle dokumenter.
- Mellomarameisk – fra rundt 200 e.Kr. og strakte seg ut gjennom hele middelalderen
- Østlige mellomarameisk
- Vestlig mellomarameisk
- Moderne arameisk (moderne østlig, moderne vestlig og moderne mandeisk)
Referanser rediger
- ^ Younger, Jr., K. Lawson (1986):«Panammuwa II and Bar-Rakib: Two Structural Analyses» (PDF), University of Sheffield. Arkivert fra originalen den 4. mars 2016
- ^ Fitzmyer, Joseph (1979): A Wandering Aramean: Collected Aramaic Essays, Missoula: Scholars Press, s. 60ff.
- ^ Beyer, Klaus (1986): The Aramaic Language, Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.