Åpne hovedmenyen

Vestsemittiske språk er en betydelig undergruppering av semittiske språk, en stor språkfamilie med opprinnelse i Midtøsten. Den semittiske språkfamilien er medlem av den større afroasiatiske familie. Det er antatt at forfedrene til ursemittiske talere har kommet til Midtøsten fra nordlige Afrika, antagelig grunnet uttørringen av Sahara i sen neolittisk tid.[1]

Ved slutten av 2000-tallet f.Kr. hadde østsemittiske språk, som akkadisk og eblaittisk, blitt dominerende i Mesopotamia og nordøstlige Syria, mens vestsemittiske språk, som amorittisk, kanaanittisk, og ugarittisk, ble antagelig snakker fra Syra til Den arabiske halvøya, skjønt gammel sørarabisk er betraktet til bestå hovedsakelig av folk som snakket sørsemittisk til tross for mangelen av datagrunnlag. Akkadiske språk, som ble snakket i det akkadiske rike, Assyria og Babylonia, ble det dominerende litterære språket i området som kalles for den fruktbare halvmåne (Levanten), og benyttet seg av kileskrift, et språksystem som var arvet fra sumerne.

Urkanaanittisk språk, bevitnet med et tidlig urkanaanittisk alfabet funnet i Sinai, og de første tekstene fra tiden rundt 1500 f.Kr., er det første ubestridte bevisene på et vestsemittisk språk. Et resultat av det assyriske rikes store erobringer ble arameisk det store fellesspråket, dets lingua franca, i det meste av Midtøsten og deler av Anatolia, og presset gradvis akkadisk, hebraisk, fønikisk-kanaanittisk og flere andre språk mot utryddelse, skjønt både hebraisk og akkadisk har forblitt i bruk som religiøse liturgiske språk.

En bredt akseptert analyse, støttet av semittologer som Robert Hetzron og John Huehnergard, har delt semittiske språk i to hovedgrupperinger: østsemittisk og vestsemittisk. Av sistnevnte finnes det også flere klart definerte undergrupper: etiopisk, sørarabisk, arabisk og nordvestsemittisk (det omfatter hebraisk, arameisk, og ugarittisk). Av de første to, etiopisk og sørarabisk, viser særlig felles trekk og er derfor ofte gruppert sammen som sørsemittisk. Den korrekte klassifiseringen av arabisk i henhold til andre semittiske språk, er omdiskutert. Imidlertid har Hetzron og Huehnergard knyttet det mer tettere til nordvestlige semittiske språk og således danne det som de kaller sentralsemittiske språk. En del semittologer fortsetter å argumentere for den eldre klassifiseringen basert på særskilte språktrekk som brutte flertall (en uregelmessig flertallsform av et substantiv eller adjektiv funnet i en del semittiske språk). En del lingvister argumenterer for at eteokypriotiske språk var et vestsemittisk språk som ble snakket på oldtidens Kypros.

ReferanserRediger

  1. ^ McCall, Daniel F. (1998): «The Afroasiatic Language Phylum: African in Origin, or Asian?» i: Current Anthropology 39 (1), s. 139–144. doi:10.1086/204702. ISSN 0011-3204.

LitteraturRediger

  • Faber, Alice (2013): «Genetic Subgrouping of the Semitic Languages» i: Hetzron, red.: The Semitic Languages, Routledge

Eksterne lenkerRediger