Jødedommen
Skrifter
Tanákh
Torá · Nebiím · Ketubím )
medrásj · Mekhiltá
Haggadá · siddúr
Talmúd
Misjná · Jerusjalmí
Bablí · Toseftá
Emunót vede‘ót
Misjné Torá
Moré nebukhím
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá
Me‘ám lo‘éz
S. jesirá · Bahír · Zohar
Gudsteneste og bønn
Tempelet i Jerusalem
synagoge · minján
sjaḥarít · musáf
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít
Modé aní · Sjemá‘
torálesing
kaddísj · ‘amidá
aronittisk velsignelse
‘alénu
kiddúsj · hammosí
b. hammazón
habdalá
Merkedager
det jødiske året
pesach · ‘omer · sjabuót
tisj‘á beáb · seliḥót
rosj hasjaná · kippúr
sukkót · sjeminí ‘aséret
simhat Torá · hanukka
tu bisjbát · purim
Livssyklus
berít milá
pidjón habbén
zebed habbát
bar miṣvá · bat miṣvá
bryllup
Rituelle yrker
rabbiner · ḥazzán
daján · gabbáj
sofér · sjoḥét
Dagligliv
halakhá · bet din
mat · kasjrút  sjeḥitá
mikvé · tebilá · sjabbát
tallét · tefillín
Kulturell inndeling
sefardisk · askenasisk
mizrahisk · jemenittisk
italkisk · romaniotisk
Beta Esrael · Bene Israel
cochini · b. Menasjé
Teologisk inndeling
samaritansk
karaittisk
rabbanittisk
ortodoks · ḥasidisk
konservativ · reform
rekonstruksjonistisk
renewal · humanistisk
 
Abrahamittiske rel.
Jødedom  kristendom
islam  bahá’í  sikhisme

Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag. Talmud ble skrevet ferdig på 500-tallet i Israel.

Et helt sett av Babylonia Talmud (Talmud Bavli). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst.

Talmud er et omfattende litterært verk som består av en rekke skriftlige samlinger av jødenes gamle muntlige læretradisjoner. Det hebraiske ordet talmud betyr «studium»/lære, og Talmuds formål er studiet av Toraen (både den muntlige og den skriftlige).

Innhold og versjoner

rediger

Talmuds to deler

rediger
 
Jøde i kippa studerer Talmud.

Talmud består av to deler: Misjná og Gemara.

Misjná

rediger

Misjna er en systematisering av muntlig Tora (lov). Lovstoffet som ble samlet i Misjna, omkring 150 e.Kr., utgjør den normative del av den muntlige læren.

Gemara

rediger

I århundrene etter samlingen av Misjna utarbeidet jødiske skriftlærde supplerende tekster der de diskuterte ulike tolkninger av Misjna. En god del av dette materialet utgjør Gemara, som er en kommentar til og en analyse og komplettering av Misjna. Gemara ble med tiden slått sammen med Mishna til tradisjonssamlingen Talmud.

To ulike versjoner

rediger

Det finnes to Talmuder. Det oppstod en Talmud-samling i Israel omkring år 400 e.Kr., ofte kalt Jerusalem Talmud (Talmud Yerushalmi). Den andre ble samlet i Babylonia vel hundre år senere og kalles Babylonia Talmud (Talmud Bavli). Babylonia Talmud tar for seg færre traktater enn Jerusalem Talmud, men den er likevel nesten fire ganger så lang. Når en snakker om Talmud, er det som regel den babylonske som menes.

Status

rediger

På 700-tallet ble Talmud anerkjent som bindende norm for hele verdens jødedom, og fikk stor betydning for jødenes eksistens og religiøse liv. Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødenes viktigste hellige tekst. Tanakh omfatter de tre hoveddelene av den jødiske bibelen: Tora (loven, mosebøkene), Nebiím (profetene) og Ketubím (skriftene). Sett fra et historisk perspektiv kan man si at Talmud har vært den jødiske kulturens fundament, med avgjørende betydning for jødisk liv og tenkning.

Innholdet i Talmud er omfattende og mangfoldig. Det tas opp emner som religion, teologi, etikk, moral, lover, ritualer, bibelfortelling, preken, legender, anekdoter om rabbiene, historie, geografi, naturvitenskap, astronomi, astrologi, medisin, magi, handel, håndverk, politiske og sosiale problemer, alvor og humor.

Eksterne lenker

rediger