Purim
Purim (bibelsk hebraisk og jiddisch פּוּרִים , pūrīm) feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars.[1] Den 14. Adar er dagen som Haman hadde valgt for å utrydde jødene. Når det er skuddår, og en har to Adarmåneder, feires Purim i den andre måneden, slik at den alltid faller en måned før Pesach.
Ordet Purim betyr «lodder» (men også «skjebne» og «lykke»), og henviser til loddtrekningen som Haman brukte for å bestemme datoen for utryddelsen.
Dagen før Purim er en fastedag som kalles Ta'anit Ester, Esters faste, som er til minne for de tre dagene Ester fastet før hun gikk inn til kongen.
Purim-feiringen er fremfor alt en festdag for barn i den jødiske tradisjonen. Barna kler seg ut i karnevalsdrakter, som oftest for å forestille helter og skurker fra bibelens historie om hvordan Ester reddet sitt jødiske folk fra den kongelige rådgiveren Hamans planer om å utrydde jødene. På Purim er alle forpliktet til å høre lesing av Esters bok. Det er en tradisjon å trampe med beina, rope, svinge med skraller eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette er for å «viske ut» Hamans navn.
Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. Ifølge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai». Det finnes flere fortolkninger av hvor full en skal bli.
I tillegg er det vanlig å sende ut gaver med mat og drikke, og å gi gaver til gode formål. Blant askenasiske jøder er det vanlig å spise hamentaschen (Hamans lommer). Dette er trekantede små kaker fylt med syltetøy. Disse skal visstnok representere Hamans trekantede hatt.
Det er vanlig å holde en karnevallignende feiring på Purim, der en har skuespill, parodier på historien osv.
Purim er ellers en helt vanlig dag der arbeid er tillatt (med mindre den faller på shabbat).
Referanser rediger
- ^ I 2009 ble purim feiret den 9. mars.