Åpne hovedmenyen
Tekst fra Talmud, en del av grunnlaget for halakhá,

Halakhá (hebraisk: הֲלָכָה, eller bare הלכה, hălākhā, «livsførsel», fra הלך halakh, «å gå, vandre») er den kollektive mengden jødiske, religiøse lover, avlevert fra den skriftlige Tora og muntlige Tora. Halakhá er basert på bibelske lover eller bud (mitzvot), tradisjonelt nummerert som 613 stykker, for de religiøse forpliktelsene i jødedommen. Det er veien å følge for å leve et hellig liv i henhold til pakten Gud hadde mellom det jødiske folk, som det er beskrevet i Mosebøkene. Det er talmudske og rabbanittisk og skikkene og tradisjonene kompilert i mange bøker, en av de mest kjente er Shulhan Arukh («Det dekkede bord») fra midten av 1500-tallet av den sefardiske rabbineren Josef Caro.[1]

I litteraturen kan halakhá transkriberes ulikt, som eksempelvis halacha, halakhah, halocho eller halaka. Det er ofte oversatt som «jødisk lov», men en mer direkte oversettelse kan være «livsførsel» eller «måter å gå». Ordet er avledet fra rotord som betyr «å oppføre» (og «å gå, vandre»).[2] Halakhá rettleder ikke bare religiøs praksis og tro, men også tallrike aspekter av dagliglivet.[2] Disse lovene eller påbudene får sin autoritet i Den hebraiske Bibelen og rabbinernes fortolkninger slik de finnes i Mishna, Tosefta og Talmud. Den gir bud om alle deler av livet, som gudstjenester, dagligliv, bønn, mat regler, landbruk, sivil og kriminallov og etikk og moral. De ulike retningene i jødedommen legger forskjellig vekt på overholdelsen av halakhá. Ortodokse jøder prøver å leve etter halakhá så mye som mulig, mens andre overholder bare noen av forpliktelsene.

Obligatorisk eller ikkeRediger

Historisk under jødisk diaspora fungerte halakhá i mange jødiske samfunn som en pålagt rekker av lover, både sivile og religiøse, ettersom det ikke eksisterte noe skille i klassisk jødedom. Siden den jødiske opplysningstiden (Haskalá) og jødisk frigjøring fra undertrykkelse og jødefiendtlige lover i Europa har mange jøder kommet til å se på halakhá som mindre forpliktende for dagliglivet da den støtter seg på rabbanittisk tolkning, i motsetningen til rene, skriftlige ordene som er nedtegnet i Den hebraiske Bibelen.

Mange bud er nevnt i den skriftlige Tora. Disse tilsvarer med mer detaljerte bud som ble gitt til Moses på Sinaifjellet. Mange bud er vanskelig å forstå fra den skriftlige Tora uten samtidig å ha den muntlige Tora. Mange praktiske utføringer og forklaring på hvordan de skal se ut, sånn som kiddush eller tefillin, kan ikke bli funnet i den skriftlige Tora, kun i den muntlige.

I halakhá er det tre nivåer på hva man skal følge.

  1. «Må følge» : Bud som generelt ikke skal diskuteres, kun følges uansett omstendighet.
  2. «Burde følge»: Bud eller skikker som er akseptert av nesten hele den jødiske verden og som kan brytes hvis det er nødvendig i ekstreme situasjoner.
  3. «Ikke bindende skikker»: Skikker som ikke er universelle å følge.

ReferanserRediger

  1. ^ Schechter, Solomon; Ginzberg, Louis (1906): «Law, Codification of», Jewish Encyclopedia
  2. ^ a b Spero, Shubert (1983): Morality, Halakha, and the Jewish Tradition, KTAV Publishing House, Inc., s. 166