Zohar
Zohar (hebraisk זֹהַר [zohar] stråleglans) er et bokverk som regnes som det sentrale verket i kabbalá, den jødiske mystikktradisjonen. Det er skrevet på middelalderarameisk og på rabbinsk hebraisk.
Zohar er en kommentar til Toráen, de fem Mosebøkene. Zohar, og kabbalistisk tradisjon, baserer seg på at fortellingene i Mosebøkene kan forstås på fire nivå: den faktiske historien, de underliggende betydninger og de allegoriske forklaringene, den religiøse lærdommen og for det fjerde Sod, det hemmelige, esoteriske nivået.
Zohar er et omfattende verk, med mange enkelttekster og teksttyper. De ulike bøkene som inngår i Zohar inkluderer eksegese såvel som teosofisk teologi, mytisk kosmogoni, mystisk psykologi og noe som kan oppfattes som antropologi. Verket inneholder blant annet en diskusjon om Guds natur, om universets opprinnelse og sammenhenger, om sjelenes egenskaper, synd, frelse, det ondes problem og lignende emner.
Verket er antagelig skrevet i Spania på slutten av 1200-tallet, av Moses de León (ca 1250 – 1305), men tilskrives tradisjonelt rabbineren Shimon bar Johai som levde i Galilea på 200-tallet.
Norske utgaver rediger
- Zohar – stråleglansens bok, fra den jødiske kabbala. Oversatt og med innledning og kommentarer av Bjørn Olav Grüner Kvam.[1] Gyldendal, 2004 (Ad fontes). ISBN 82-05-29861-0
- Et utvalg fra Zohars kommentarer til skapelsesberetningene i Første Mosebok finnes i samlingen Jødiske skrifter, 2002.